115723
statistikk
2013-09-02T10:00:00.000Z
Kultur og fritid;Valg
no
partifin, Finansiering av politiske partier, partistøtte, offentlig støtte, støtte fra arbeidslivsorganisasjoner, kapitalinntekter, privat støtte, medlemskontingentStortingsvalg, Organisasjoner og medlemskap, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Kultur og fritid, Valg
true

Finansiering av politiske partier2012

Innhold

Nedgang i partienes inntekter i 2012

Inntektene til partiene var på 548 millioner kroner i 2012, en reduksjon på nær 43 millioner fra 2011. Av dette kom 403 millioner som offentlig støtte, uendret fra året før. Inntektene fra andre kilder har derimot gått ned fra 187 til 144 millioner kroner.

Partifinansiering, sum alle partier etter inntektskilde. 2012. Kroner og prosent
  I alt. Kroner I alt. Prosent
Inntektskilder i alt 548 125 168 100,0
     
Offentlig støtte i alt 403 551 571 73,6
Statlig støtte 336 501 355 61,4
Kommunal/fylkeskommunal støtte 58 220 393 10,6
Annen offentlig støtte 8 829 823 1,6
     
Egen virksomhet i alt 115 565 630 21,1
Kontingent 34 940 407 6,4
Lotteriinntekter og lign. 29 061 104 5,3
Kapitalinntekter 20 759 346 3,8
Forretningsvirksomhet 18 736 884 3,4
Annet fra egen virksomhet 12 067 889 2,2
     
Andre bidrag i alt 18 085 637 3,3
Bidrag fra kommersielle foretak 9 140 041 1,7
Organisasjoner i arbeidslivet 8 285 248 1,5
Andre organisasjoner 601 680 0,1
Andre 58 668 0,0
     
Privatpersoner 10 922 330 2,0
Figur 1. De politiske partienes svarprosent innen fristen
Figur 2. De politiske partienes inntekter fordelt på kilde. Prosent
Figur 3. Partifinansiering, etter inntektskilde. 2005-2012. Millioner kr
Figur 1. De politiske partienes svarprosent innen fristenFigur 2. De politiske partienes inntekter fordelt på kilde. ProsentFigur 3. Partifinansiering, etter inntektskilde. 2005-2012. Millioner kr

Nedgangen på 43 millioner fra andre kilder skyldes både mindre inntekter fra egen virksomhet og reduksjon i bidrag fra organisasjoner og privatpersoner. Inntekter fra egen virksomhet gikk ned med 24 millioner kroner. Denne posten består av kontingenter, lotteriinntekter og lignende, kapitalinntekter og forretnings- og annen virksomhet.

Arbeiderpartiet hadde en kraftig nedgang på 18 millioner kroner i kapitalinntekter. Det henger sammen med at et fylkeslag i Arbeiderpartiet foretok et større aksjesalg i 2011slik at Arbeiderpartiet i 2012 er tilbake til ”normalen” i kapitalinntekter. Kristelig Folkeparti fikk drøyt en million mindre og Høyre nær 700 000 kroner mindre kapitalinntekter i 2012 sammenliknet med 2011. De øvrige partiene hadde bare mindre endringer. Samlet ble kapitalinntektene til partiene nær halvert fra 41 millioner i 2011 til 21 millioner kroner i 2012.

Lotteriinntektene steg på den annen side med nær 5 millioner til 29 millioner. Arbeiderpartiet står for nær 21 millioner av de samlede lotteriinntektene og økte samtidig disse med ca 5,5 millioner. Pensjonistpartiet og Rødt opplevde også en kraftig økning av lotteriinntektene, men til helt andre nivåer, til henholdsvis 552 000 og 322 000 kroner. De øvrige partiene hadde nedgang eller bare svak vekst i lotteriinntektene.

De øvrige inntektene som inngår i posten inntekter fra egen virksomhet, altså fra forretnings- og annen virksomhet, gikk også betydelig ned fra 38 til 31 millioner. Kontingentinntektene gikk samlet sett også ned, men det knyttes noe usikkerhet til tallene fordi sentralt innkrevde kontingenter kan ha blitt ført som kontingenter i stedet for internt overførte midler i enkelte lokallag – og forskjellig fra år til år

Mindre bidrag fra organisasjoner og privatpersoner i mellomvalgår

Mellomvalgårene bringer normalt en nedgang i summen av de økonomiske bidragene fra organisasjoner og privatpersoner sammenlignet med valgår. Samlede bidrag fra kommersielle foretak, organisasjoner og privatpersoner gikk ned fra 48 millioner i 2011 til 29 millioner kroner i 2012. Både absolutt og relativt står Arbeiderpartiet i en særstilling, med nær 15 millioner mindre i slike inntekter, ned fra 22 til 7 millioner. Dette er nesten 70 prosent mindre enn i 2011. En stor del av denne nedgangen skyldes innbetalinger til Utøyafondet i 2011. Den forholdsmessige nedgangen er betydelig også for de fleste øvrige partiene; bare Senterpartiet og Rødt opplevde en økning i bidragsinntektene.

Det er særlig bidragene fra organisasjonene som har gått ned, men også bidragene fra privatpersoner. I 2012 ga organisasjonene 18 millioner og privatpersoner 11 millioner kroner i bidrag til partiene, sammenliknet med 34 og 14 millioner kroner i 2011. I 2012 var Høyre den største mottakeren med knappe 10 millioner, mens Arbeiderpartiet mottok 7 millioner og Sosialistisk Venstreparti nesten 4 millioner kroner i samlede bidrag. I 2011 var det Arbeiderpartiet som var den klart største mottakeren med samlet bidrag på døye 22 millioner kroner, hvorav knappe 21 millioner fra organisasjoner. Høyre fikk da 10 millioner og SV nær 5.

292 millioner i offentlig støtte til de tre største partiene

Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Av de 403 millionene gikk 292 millioner, drøyt 70 prosent til de tre største partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Grunnstøtte og stemmestøtte utgjorde noe over 83 prosent av den offentlige støtten til alle partiene under ett, de tre nevnte partiene fikk nær 85 prosent av sine inntekter i form av grunn- og stemmestøtte. Fremskrittspartiet finansieres til 90 prosent av offentlige midler, denne andelen har vært stabil de siste årene. De øvrige partiene på Stortinget har en tilsvarende andel på mellom 70 og 76 prosent med unntak av Kristelig Folkeparti som hadde 63 prosent av inntektene sine fra offentlige midler i 2012.

Inntektsutvikling fra 2005

De totale inntekter til de partiene som innberetter inntekter, har økt fra 2005 til 2012 med 21,4 prosent. Den generelle prisstigningen var i samme tidsrom på 14,2 prosent.

De detaljerte tallene for alle partiorganisasjonene publiseres av Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet på partifinansiering.no .