218314
218314
450 millioner i offentlig støtte til partiene
statistikk
2015-09-07T10:00:00.000Z
Valg;Kultur og fritid
no
partifin, Finansiering av politiske partier, partistøtte, offentlig støtte, støtte fra arbeidslivsorganisasjoner, kapitalinntekter, privat støtte, medlemskontingentPartifinansiering, Organisasjoner og medlemskap, Valg, Kultur og fritid
true

Finansiering av politiske partier2014

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

450 millioner i offentlig støtte til partiene

Partienes inntekter utgjorde 626 millioner kroner i 2014, drøye 4 millioner mer enn i 2013. Bidragene sank med 45 millioner, samlet offentlig støtte økte med 32 millioner og inntekter fra egen virksomhet var 17 millioner kroner mer enn i 2013.

Partifinansiering, sum alle partier etter inntektskilde. Kroner og prosent
2014
I alt. KronerI alt. Prosent
Inntekter i alt626 147 384100,0
 
Offentlig støtte451 332 88672,1
Statlig støtte375 759 56660,0
Kommunal/fylkeskommunal støtte63 320 06910,1
Annen offentlig støtte12 253 2512,0
 
Egen virksomhet i alt143 630 61022,9
Kontingent50 425 9328,1
Lotteriinntekter og lignende15 145 7812,4
Kapitalinntekter50 874 1578,1
Forretningsvirksomhet10 852 4501,7
Annet fra egen virksomhet16 332 2902,6
 
Bidrag i alt31 183 8884,9
Bidrag fra privatpersoner15 928 7872,5
Bidrag fra kommersielle foretak3 256 8310,5
Bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet10 945 4471,7
Bidrag fra andre1 052 8230,2

Offentlig støtte er den desidert viktigste inntektskilden for de politiske partiene samlet sett. 72 prosent av inntektene kom i 2014 fra offentlig støtte. Samlet offentlig støtte var på 451 millioner kroner til partilagene som var fullt innberetningspliktige i 2014, som er 32 millioner mer enn i 2013. Bare Kristelig Folkeparti, Demokratene i Norge, Rødt og Norges Kommunistiske parti hadde mindre enn 50 prosent av inntektene fra det offentlige. Alle andre hadde 60 prosent og mer.

Mer støtte til Høyre, Venstre og MDG etter høye stemmetall

Den største delen av den offentlige støtten betales ut i form av statlig grunn- og stemmestøtte. Den statlige støtten økte fra 2013 til 2014 med drøyt 28 millioner til i alt 376 millioner. Av dette mottok Arbeiderpartiet mest, 115 millioner. Høyre fikk 101 millioner kroner, det vil si en økning på nær 29 millioner fra 2013, altså mer enn den samlede økningen i statlig støtte. Dette henger sammen med det høye stemmetallet Høyre oppnådde i Stortingsvalget 2013 sammenlignet med valget i 2009. Av samme grunn økte den statlige støtten til Miljøpartiet De Grønne og Venstre betydelig, med henholdsvis nær 10 millioner og 4 millioner kroner. Fremskrittspartiet fikk 11 millioner kroner mindre og Sosialistisk Venstreparti i underkant av 4 millioner mindre.

Statlig grunn- og stemmestøtte var særlig viktig for Miljøpartiet og Fremskrittspartiet. For begge partiene utgjorde denne støtten nær 80 prosent av inntektene.

Betydelig vekst i inntekter fra egen virksomhet

Partienes egen virksomhet gir også inntekter. Kontingenter, lotterier, forretningsvirksomhet og kapitalinntekter med videre utgjorde nær 144 millioner kroner. Av dette utgjorde kontingentene litt over 50 millioner kroner i alt. Høyre og Arbeiderpartiet hadde de største kontingentinntektene, med henholdsvis 12 og 11 millioner kroner hver. Deretter fulgte Senterpartiet med 7 millioner i kontingenter.

Partienes kapitalinntekter har økt betydelig i 2014 og utgjorde i alt knappe 51 millioner, opp fra drøye 29 millioner i 2013. Økningen er nærmest utelukkende å føre tilbake på inntekter i Rødt og Kristelig Folkeparti i 2014.

Naturlig nedgang i bidrag til partiene

Bidragene til partiene falt fra 76 millioner i stortingsvalgåret 2013 til 31 millioner i mellomvalgsåret 2014. Sett som andel av totale inntekter er det en nedgang fra 12 til 5 prosent. Andelen i 2014 er på nivå med mellomvalgsårene 2012 og 2010. Den gang utgjorde bidragene i overkant av 5 og 6 prosent. Privatpersoner samt organisasjoner og foretak har i sum bidratt omtrent like mye i 2014. Personlige givere ga knappe 16 millioner kroner i gaver, mens øvrige givere ga i overkant av 15 millioner. Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre fikk mest fra private givere i 2014, til sammen 10 millioner, mens andre givere bidro med nær 3 millioner til disse partiene. Fremskrittspartiet skiller seg ut med ved at partiet mottok nær alle bidrag fra andre enn privatpersoner, rundt 712 000 kroner i alt. Disse andre givere er i all hovedsak bedrifter for disse partiene.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mottok til sammen noe over 10 millioner fra organisasjoner og litt under 2 millioner kroner fra privatpersoner i 2014. Sosialistisk Venstreparti fikk 1,7 millioner fra privatpersoner og 1,1 millioner fra organisasjoner. Organisasjoner vil i hovedsak si arbeidstakerorganisasjoner for disse partiene.

Inntektsøkningen sterkere enn prisstigningen

De totale inntektene til de partiene som innberetter inntekter, har økt med 38,7 prosent fra 2005 til 2014. Den generelle prisstigningen var 18,9 prosent i samme tidsrom.

Kostnader og resultat

Partiloven ble endret i 2013. Regnskapsåret 2014 er det første året det skal rapporteres kostnader og balansetall for. Det kan virke som at kostnadene er noe underrapportert for 2014. En aggregering av tallene viser at partiene samlet sett har innrapportert kostnader på rundt 83 prosent av inntektene og dermed har en resultatgrad på 17 prosent. I snitt utgjør lønnskostnadene 38 prosent av de rapporterte utgiftene.

Størst lønnskostnader i Senterpartiet og Arbeiderpartiet

Senterpartiet og Arbeiderpartiet synes å skille seg ut. Senterpartilagene rapporterer samlet om større kostnader enn inntekter, disse lagene har dermed et samlet tap 1,7 millioner eller ÷ 4 prosent av inntektene. Senterpartilagene har også den desidert største andelen lønnskostnader, 60 prosent av inntektsgrunnlaget.

Arbeiderpartiet har kostander på 95 prosent av rapporterte inntekter, disse lagene har dermed et samlet overskudd på 5 prosent av inntektene, dvs. 9,4 millioner. Arbeiderpartiet rapporterer lønnskostnader som utgjorde 47 prosent av inntektene, den nest høyeste andelen lønnskostnader blant partiene.

Høyre og Rødt rapporterer lønnskostnader på 29 og 20 prosent. Det er klart under gjennomsnittet. Rapporteringen tyder videre på at Norges Kommunistiske Parti, Demokratene i Norge og det Liberale Folkeparti drives på rent idealistisk basis, uten lønnskostnader i det hele tatt.

685 lag utgjør statistikkgrunnlagetÅpne og lesLukk

T.o.m. 17. august 2015 var det kommet inn 2 917 svar, det gir en svarprosent på 84,3. I alt hadde 685 partilag inntekter som ga full rapporteringsplikt etter partilovens bestemmelser. Statistikken bygger på regnskapsopplysningene fra disse 685 lagene, omtrent 1/5 av alle partilagene.

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene per 17. august. I tillegg viser den fordeling på antall som er fullt innberetningspliktige og de som har sendt inn erklæring om at ikke-offentlige inntekter var mindre enn 12 000 kroner.

Les mer om datagrunnlaget under punkt 5 i Om statistikken.