238996
238996
Bidragene til partiene økte til nær 100 millioner
statistikk
2016-09-12T10:00:00.000Z
Valg;Kultur og fritid
no
partifin, Finansiering av politiske partier, partistøtte, offentlig støtte, støtte fra arbeidslivsorganisasjoner, kapitalinntekter, privat støtte, medlemskontingentPartifinansiering, Organisasjoner og medlemskap, Valg, Kultur og fritid
true

Finansiering av politiske partier2015

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Bidragene til partiene økte til nær 100 millioner

De politiske partiene mottok rundt 97 millioner kroner i bidrag fra privatpersoner, organisasjoner og kommersielle foretak i fjor. Det er drøyt 66 millioner mer enn i 2014 og 21 millioner mer enn i stortingsvalgåret 2013.

Partifinansiering, sum alle partier etter inntektskilde. Kroner og prosent
2015
I altProsent
Inntekter i alt699 432 768100,0
 
Offentlig støtte471 537 42367,4
Statlig støtte389 930 04355,7
Kommunal/fylkeskommunal støtte65 911 2699,4
Annen offentlig støtte15 696 1112,2
I alt
Egen virksomhet i alt131 226 73618,8
Kontingent55 450 7577,9
Lotteriinntekter og lignende18 735 4062,7
Kapitalinntekter14 990 8192,1
Forretningsvirksomhet17 683 9222,5
Annet fra egen virksomhet24 365 8323,5
 
Bidrag i alt96 668 60913,8
Bidrag fra privatpersoner26 704 9633,8
Bidrag fra kommersielle foretak14 423 3172,1
Bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet45 608 2886,5
Bidrag fra andre9 932 0411,4

Aldri før har bidragene fra ulike støttespillere utgjort en så stor andel av partienes inntekter. I 2015 var det kommunevalg, og andelen var nær 14 prosent. I stortingsvalgåret 2013 lå den på drøyt 12 prosent, mens den i mellomvalgår har ligget på rundt 7 prosent og lavere. Offentlig støtte stod for 67 prosent av inntektene i 2015 og er partienes viktigste inntektskilde.

Arbeiderpartiet fikk over halvparten av alle bidrag

I 2015 mottok Arbeiderpartiet drøyt 51 millioner kroner i bidrag, hvorav 40,5 millioner fra organisasjoner i arbeidslivet. Høyre fikk inn 23 millioner i 2015, hvorav 12 millioner fra privatpersoner og 10,5 millioner fra kommersielle foretak. Bidragene til Arbeiderpartiet omfatter betydelige gaveinnbetalinger til Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). AUF har mottatt bidrag i sammenheng med oppbyggingen av kursstedet på Utøya. Ungdomsorganisasjonene regnes sammen med «morpartiet» i statistikken.

Inntektene opp 55 prosent siden 2005

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 699 millioner kroner. 472 millioner var offentlig støtte, i hovedsak fra staten som bidro med 390 millioner.

En sammenligning med 2005, som er det første rapporteringsåret, viser at inntektene i alt har økt med 54,9 prosent fram til 2015, mens den generelle prisstigningen var 21,5 prosent. Det er særlig bidragene fra privatpersoner, organisasjoner og foretak som har ført til den sterke veksten. I alt er bidragene 173 prosent større enn i 2005, mens den offentlige støtten har vokst med 60 prosent.

To tredeler av inntektene er offentlig støtte

Samlet sett kom rundt to tredeler av partienes inntekter fra det offentlige. Her skiller Fremskrittspartiet inklusive ungdomsorganisasjonen seg ut – den offentlige støtten i 2015 utgjorde nær 86 prosent av partiets inntekter. Ingen andre partier har så stor andel offentlig støtte. Pensjonistpartiet ligger nest høyest med nær 79 prosent, mens Arbeiderpartiet har like over 60 prosent. Den lave andelen offentlig støtte til Arbeiderpartiet henger i stor grad sammen med de relativt store bidragene som AUF har mottatt.

Påvirket av rentemarkedet

Sammenlignet med 2014 har alle inntekter fra egen virksomhet, så som kontingenter, lotteri, forretningsmessig virksomhet mv, steget med til sammen over 23 millioner, dvs. en vekst på 25 prosent. Kapitalinntektene har imidlertid falt drastisk fra 51 millioner i 2014 til 15 millioner i 2015 for partiene under ett. Dette henger bl.a. sammen med uvanlig store finansinntekter i 2014 og stadig fallende renter i 2015. Dermed falt summen av inntektene fra egen virksomhet i alt fra 144 millioner i 2014 til 131 millioner i 2015.

Kraftig underskudd i 2015

I statistikksammenheng ser en bort fra overføringer mellom de enkelte leddene innenfor hvert parti, fordi utbetalte og mottatte beløp i sum skal oppheve hverandre. Kostnadene beløper seg dermed samlet til 795 millioner kroner for partileddene som har levert fullt regnskap. Dette gir et samlet tap på 95 millioner, dvs. at kostnadene var nesten 14 prosent større enn inntektene til partiene i 2015. Sammenlignet med 2014 er dette en betydelig endring da resultatet var 106 millioner i overskudd. Arbeiderpartiet, som har de største inntektene på 248 millioner, har også de største kostnadene på 301 millioner kroner og bidrar dermed med et negativt resultat på 53 millioner kroner. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de «svakeste» resultatene på rundt minus 20 prosent av inntektene. Fremskrittspartiet «gjør det best» av de større partiene med kostnader på 3 prosent mer enn inntektene. Miljøpartiet De Grønne, Norges Kommunistiske Parti og Partiet De Kristne er de eneste som har rapportert større inntekter enn kostnader for 2015.

Valgår og kostnadsøkning

Både lønnskostnadene og andre driftskostnader steg kraftig i 2015. Lønnskostnadene kom opp i 270 millioner, det vil si nesten 13 prosent mer enn i 2014. Øvrige driftskostnader dekker varer og tjenester, og de har steget fra 278 millioner kroner i 2014 til 519 millioner i 2015. Arbeiderpartiet, som Norges største parti, skiller seg ut og står for 105 millioner i lønnskostnader og 191 millioner i øvrige driftskostnader. Kostnadene i Arbeiderpartiet henger i noen grad sammen med utgifter til gjenoppbygging av Utøya. Men også de øvrige partiene har hatt sterk økning i kostnader. I Høyre har øvrige driftskostnader økt fra 77 millioner til 133 millioner i 2015 og i Fremskrittspartiet fra 33 til 58 millioner kroner. En må kunne anta at valgkampen i 2015 er en vesentlig grunn.

6 av 10 kroner til politisk arbeid

Ved å gruppere kostnadene etter aktiviteter viser deg seg at rundt 474 millioner er satt inn på virksomhet som defineres som politisk arbeid, mens resten – rundt 319 millioner – ble brukt for å utføre løpende administrasjon i partiene. Dermed har rundt 60 prosent av kostnadene gått til politisk arbeid og 40 prosent til administrasjon. Pensjonistpartiet er partiet som har rapportert størst andel på politisk arbeid, rundt tre firedeler av alle kostnader. Fremskrittspartiet er på samme nivå. For Rødt var det omtrent omvendt, partiet har den største andelen administrasjonskostnader på 63 prosent. Arbeiderpartiets relativt store kostnadsandel på politisk arbeid, rundt 65 prosent, henger i noen grad sammen med store overføringer til Utøya, noe som inngår i den kostnadsgruppen.

Endringer fra 2014

Utviklingen fra 2014 til 2015 må tolkes med en viss forsiktighet. Endringene kan i noen grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, må føres over resultatregnskapet. En må kunne anta at partiene i større grad har oppfylt regnskapskravene i partiloven i 2015 enn i 2014 som var første år der fullt regnskap skulle rapporteres. Dette kan medføre at utviklingen både på inntekts- og kostnadssiden blir påvirket og viser kraftigere utslag enn det som er realiteten.

781 partiledd utgjør statistikkgrunnlagetÅpne og lesLukk

T.o.m. 2. september 2016 var det kommet inn 3 154 svar, det gir en svarprosent på 91,3. 302 partiledd har ikke svart. I alt hadde 783 partiledd inntekter som ga full rapporteringsplikt etter partilovens bestemmelser. Statistikken bygger på regnskapsopplysningene fra 781 partiorganisasjonene, omtrent 1/4 av partileddene som har svart. 2 partiledd representerer partier der færre enn 3 partiledd har svart, disse inngår ikke i statistikkgrunnlaget.

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene per 2. september. I tillegg viser den fordeling på antall som er fullt innberetningspliktige og de som har sendt inn erklæring om at ikke-offentlige inntekter var mindre enn 12 000 kroner.

Les mer om datagrunnlaget under punkt 5 i Om statistikken.