Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner
Årlig publisering.
Endelige tall for en årgang publiseres i år t+2, litt i etterkant av publiseringen av endelig nasjonalregnskap, som publiseres 23 måneder etter årets utgang.
Nasjonalt nivå.
930 - Seksjon for nasjonalregnskap
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Etableringen av satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner ble fremmet i ”St.meld. nr. 39 (2006-2007) "Frivillighet for alle". Det var behov for økt kunnskap og oppmerksomhet om ideell og frivillig sektor i Norge som var bakgrunnen for forslaget. Aktørene innen ideelle og frivillige organisasjoner er av ulik størrelse, fra små lag og foreninger til store, internasjonale organisasjoner. Deres aktiviteter spenner over mange områder, og gjennom sin tjenesteproduksjon og betydelige frivillige innsats, bidrar de til å oppfylle viktige mål i velferdssamfunnet. Det er derfor hensiktsmessig å kunne systematisere grunnleggende statistikk om frivillig sektor, og sammenstille økonomiske variable innenfor et etablert nasjonalregnskapssystem.
FN har utarbeidet en håndbok (Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts) som gir definisjoner og retningslinjer for behandlingen av frivillige organisasjoner innenfor nasjonalregnskapssystemet (1993 SNA). I et satellittregnskap er det mulig å belyse den frivillige sektoren mer inngående og detaljert enn hva som er mulig innenfor nasjonalregnskapets standardiserte oppstilling (1993 SNA). Blant annet brukes det en annen klassifisering av enhetene, og det suppleres med tallmateriale som ikke er en del av nasjonalregnskapet. Dette gjelder i hovedsak bidraget fra frivillig, ubetalt arbeidsinnsats, som ikke inngår i beregningene av BNP.
Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner bygger på FNs håndbok. Dette rammeverket sikrer best mulig sammenliknbarhet over tid, og også mellom land. Det er likevel viktig å være klar over at land organiserer sine velferdstjenester ulikt. I noen land vil for eksempel sykehusene være en del av offentlig forvaltning, men i andre land kan de være organisert som ideelle virksomheter. Ulik grensedragning mellom offentlig forvaltning og ideell virksomhet vil dermed påvirke tallene for ideelle og frivillige organisasjoner.
I første omgang dekker satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner kun kostnadssiden til organisasjonene. Etter hvert som ny statistikk blir tilgjengelig, skal satellittregnskapet videreutvikles til å omfatte også inntekter, og vil således være et fullstendig regnskapssystem for den frivillige sektoren.
Utviklingen av satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner ble finansiert av Kulturdepartementet.
Satellittregnskapet basert på FNs håndbok ble første gang publisert som en artikkel i SSBmagasinet i januar 2010 med tall for årene 2006 og 2007. Den videre driften vil være en integrert del av nasjonalregnskapet og publiseres årlig.
Tall fra det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner brukes av Kulturdepartementet, forskningsinstitutter, frivillige og ideelle organisasjoner, media og enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk betydning og utvikling innen frivillig sektor.
Satellittregnskapet skal i utgangspunktet omfatte alle institusjoner som tilfredsstiller definisjonen gitt i FNs håndbok, se punkt 4.1, og skal i teorien dekke alle virksomheter som driver uten vinningsformål.
Fordi frivillig sektor består av mange små aktører som ikke har regnskapsplikt, har vi ikke datadekning for alle enheter som inngår i sektoren. Beregningsmetoden i nasjonalregnskapet tar likevel høyde for å dekke hele populasjonen innenfor hver næring. For dokumentasjon av beregningsmetoden av ideelle organisasjoner i nasjonalregnskapet, se Notater 2003/76.
Regnskapet dekker kostnadssiden til organisasjonene og viser sentrale økonomiske størrelser som produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting.
Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i satellittregnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Hovedsakelig brukes den informasjon som allerede ligger i nasjonalregnskapet, men det er behov for å hente inn annen relevant statistikk fra andre kilder for å foreta en mer detaljert inndeling av tallene.
De viktigste kildene for satellittregnskapet er offentlige regnskap inkludert helseregnskap, utdanningsstatistikk, regnskapsdata for grupper av organisasjoner, strukturstatistikk og partifinansieringsstatistikken. Videre hentes det inn eksterne data fra blant annet Innsamlingskontrollen, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norske Boligbyggelag. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi nødvendige data til satellittregnskapet.
Den frivillige, ubetalte innsatsen bygger på en spørreundersøkelse som kartlegger omfanget av frivillig arbeid i Norge. Spørreundersøkelsen er utformet på bakgrunn av en mal gitt i FNs håndbok og er tilpasset norske forhold. Undersøkelsen viser blant annet hvor stor andel av befolkningen som utfører frivillig arbeid og hvor mange timer arbeid de legger ned. Det er Institutt for samfunnsforskning (ISF) som utformer og analyserer undersøkelsen, mens SSB gjennomfører selve intervjuet. ISF har kartlagt den frivillige innsatsen for årene 1997, 2004 og 2009. For mer informasjon, se Sivesind (2007). Frivillig sektor i Norge 1997-2004. ISF Rapport (2007:010) og Wollebæk, D. & Sivesind, K. H. (2010). Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009. Rapport nr. 2010:3. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Ikke relevant.
Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner bygger på statistikk innsamlet til andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. Se punkt 3.2. for omtale av datakilder.
Tallene i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet, samt annet supplerende tallmateriale. Sistnevnte blir bearbeidet for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav, og vil bli kvalitetsvurdert og avstemt ved bruken i nasjonalregnskapet.
Foreløpige årstall i satellittregnskapet blir revidert inntil det endelige, årlige nasjonalregnskapet foreligger, og tallene vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.
Utenom den ordinære publiseringssyklusen er nasjonalregnskapet gjenstand for revisjon med jevne mellomrom, der tilbakegående tallserier blir revidert. Slike hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, som oftest basert på nye internasjonale retningslinjer. Det foreligger anbefalinger om å gjennomføre tallrevisjoner om lag hvert femte år.
Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på et tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra Partifinansieringsstatistikken, Frivillighetsregisteret og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregninger og fordelinger på aktivitetsområder. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og i noen grad på antakelser og vurderinger.
Omregning av antall timer frivillig, ulønnet arbeidsinnsats til årsverk fordelt på aktivitetsområder er utført av Institutt for samfunnsforskning (for årene 2004 og 2009) før dataene blir gjort tilgjengelig for bruk i satellittregnskapet. For å fordele den frivillige innsatsen på alle årganger som inngår i satellittregnskapet, antar vi at den årlige vekstraten for de ulønnede årsverkene er konstant mellom måletidspunktene.
I satellittregnskapet beregnes verdien av den frivillige, ulønnede arbeidsinnsatsen. Dette gjøres ved å anta at lønnskostnadene per årsverk for frivillig arbeid er de samme som for lønnet arbeid innen de respektive aktivitetskategorier.
Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst tre bedrifter innen det området det leveres statistikk for.
I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner, vil tallene aggregeres i publiseringen.
Frivillige organisasjoner blir i FNs håndbok definert på bakgrunn av en rekke strukturelle og operasjonelle kriterier. Enheter som tilfredsstiller disse kriteriene inngår i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. I tråd med håndbokens definisjon består sektoren for frivillige organisasjoner av enheter som er:
1. Organisasjoner
Disse enhetene har en viss grad av intern organisasjonsstruktur; organisasjonens aktiviteter, struktur og formål er varige eller nedfelt i organisasjonens vedtekter. Kriteriet ekskluderer midlertidige, uformelle sammenkomster og ad hoc-grupper. Uformell aktivitet kan likevel inkluderes selv om organisasjonsformen mangler juridisk status, men ellers tilfredsstiller kravet om varig intern organisasjonsstruktur.
2. Ikke økonomisk vinning som formål og utbetaler ikke overskudd
Organisasjonen driver ikke sin virksomhet for å oppnå økonomisk fortjeneste, og har ikke en kommersiell målsetting for driften. Eventuelt overskudd må føres tilbake til driften av organisasjonen og kan ikke utbetales til eiere, medlemmer, styre eller andre.
3. Institusjonelt atskilt fra staten
Organisasjonen er ikke en del av det offentlige; det vil si statlige etater og virksomheter og kommuneforvaltning, og har ikke utøvende makt. Virksomheten kan likevel være hovedsakelig finansiert gjennom offentlige midler.
4. Selvstyrt
Enheten har råderett over egne aktiviteter. Ingen annen enhet har effektiv kontroll over virksomheten. Organisasjonen kan på eget initiativ nedlegges, endre sine vedtekter eller formål.
5. Frivillige
Medlemskap eller deltakelse og bidrag av tid og penger er ikke påbudt, lovpålagt eller obligatorisk.
For en mer detaljert definisjon vises det til håndboken (kapittel 2E). Denne definisjonen av frivillige organisasjoner er noe videre og vil omfatte flere enheter enn hva som er definert under betegnelsen sektor for ideelle organisasjoner i nasjonalregnskapet i dag.
Produksjonen for de ikke-markedsrettede enhetene som inngår i satellittregnskapet bestemmes fra kostnadssiden, det vil si sum av lønnskostnader, produktinnsats, kapitalslit og eventuelle netto produksjonsskatter.
Lønnskostnadsekvivalenter for ulønnet arbeid er den beregnede verdien av frivillig, ulønnet arbeidsinnsats, se punkt 3.6.
Det vises ellers til ”Begreper i nasjonalregnskapet” for forklaring av de øvrige økonomiske variablene brukt i nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner.
Enhetene som inngår i satellittregnskapet er ikke ensartet, og for å kunne gruppere dem etter aktivitetsområde, har FN utarbeidet en standard klassifikasjon til dette formålet – ICNPO (International Classification of Non-Profit Organizations). Klassifiseringen bygger på FNs standard for næringsgruppering ISIC rev. 3, som den europeiske næringsstandarden NACE også samsvarer med.
ICNPO er bygget opp av 12 hovedkategorier med 30 undergrupper. Kriteriet for inndeling av de frivillige organisasjonene i dette systemet er deres økonomiske hovedaktivitet. Med det ønsker man å oppnå grupper av likeartede virksomheter når det gjelder kategori av varer og tjenester som de tilbyr. I det norske satellittregnskapet er det gjort mindre tilpasninger for å best mulig belyse den norske frivillighetssektoren. Tabellen under viser ICNPO-kategoriene slik de inngår i satellittregnskapet:
ICNPO-aktivitetsklassifikasjon | |||
ICNPO-nr. | Norsk versjon |
| Eksempler |
1. | 1. | Kultur og fritid | |
1 100
| 1 100
| Kunst og kultur
| Billedkunst og arkitektur: fotoforeninger, tegne- og malerkunst Utøvende kunst: Teater, dans, ballett, opera, korps, orkestre, kor og festivaler Historie og litteratur: historielag, krigsminnemerker, litteratur og språk Museer |
1 200 | 1 200 | Idrett | Idrettslag- og klubber, sport- og idrettssentre, bedriftsidrettslag |
1 300 | 1 300 | Annen rekreasjon og sosiale foreninger | Friluftsliv, motor og båtforeninger, dyreeierklubber, pensjonistlag, studentsamfunn, sosiale klubber (Rotary, Lions), andre hobby- og fritidsaktiviteter, speideren |
2. | 2. | Utdanning og forskning | |
2 100 | 2 100 | Grunn- og videregående utdanning | Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler |
2 200 | 2 200 | Høyere utdanning | Høyskoler, fagskoler |
2 300 | 2 300 | Annen utdanning | Folkehøyskoler, voksenopplæring og videreutdanning |
2 400 | 2 400 | Forskning og utvikling | Forskning |
3. | 3. | Helse | |
3 100 | 3 100
| Sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern og andre helsetjenster | Sykehus, opptrenings- og rehabiliteringssentre, psykisk helsevern for voksne, barn og unge, støtte til ofre for vold og overgrep, hybelhus, ambulansetjenester, helsesentre, alternativ medisin |
3 300 | |||
3 400 | |||
3 200 | 3 200 | Sykehjem | Sykehjem |
4. | 4. | Sosiale tjenester | |
4 100 | 4 100
| Sosiale tjenester inkludert nødhjelp og støtte
| Barn og ungdom: barnehager, barnevern, ungdomssentre Familie: familierådgiving, aleneforeldreforeninger, krisesentre for familievold Tjenester for eldre og funksjonshemmede Katastrofe- og nødhjelpsorganisasjoner, hjelp til flyktninger og hjemløse, frivillig brann- og redningsmannskap |
4 200 | |||
4 300
| |||
| herav barnehager herav barnevern herav rusomsorg |
| |
5. | 5. | Miljøvern | |
5 100 | 5 100
| Natur-, miljø- og dyrevern
| Natur- og miljøvern, områdevern og områdeforvaltning Dyrevern, dyrereservater, veterinærtjenester |
5 200 | |||
6. | 6. | Lokalmiljø og bolig | |
6 100 | 6 100 | Samfunns- og lokalmiljøutvikling | Velforeninger, grendelag og nærmiljø |
6 200 | 6 200 | Bolig | Borettslag og sameier, huseierforeningen |
6 300 |
|
| Foreløpig ingen registrerte enheter |
7. | 7. | Politiske- og interesseorganisasjoner | |
7 100 | 7 100
| Interesseorganisasjoner og juridisk tjenesteyting
| Rettighets- og støttearbeid for svake og utsatte grupper (kvinnesak, funksjonshemmede, syke), etniske minoriteter, avholdsorganisasjoner, mållag, lobbyvirksomhet |
7 200 | Juridisk bistand og forbrukerorganisasjoner, kriminalitetsforebyggende arbeid, foreninger for voldsofre | ||
7 300 | 7 200 | Politiske organisasjoner | Politiske partier, ungdomspartier |
8. | 8. | Frivillighetssentraler | |
8 100 |
|
| Under utvikling |
8 200 | 8 100 | Frivillighetssentraler | Frivillighetssentraler |
9. | 9. | Internasjonale organisasjoner | |
9 100 | 9 100 | Internasjonale organisasjoner | Internasjonale vennskaps- og utvekslingsprogrammer, internasjonalt nødhjelps- og bistandsarbeid, menneskerettighets- og fredsarbeid |
10. | 10. | Religion | |
10 100 | 10 100 | Tros- og livssynsorganisasjoner | Organisasjoner tilknyttet Den norske kirke, misjon, andre religioner, livssynsorganisasjoner |
11. | 11. | Yrkes-, bransje- og fagforeninger | |
11 100 | 11 100 | Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner | De norske arbeidsgiverforeningene; NHO, FNO, osv. |
11 200 | 11 200 | Yrkessammenslutninger | Bransjeorganisasjoner, fagorganisasjoner |
11 300 | 11 300 | Arbeidstakerorganisasjoner | Fagforeninger; LO, YS, Akademikerne osv. |
12. | 12. | Andre | |
12 100 |
|
|
|
Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet være til stede.
Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.
Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. Dette er i noen grad også tilfellet når det gjelder tilleggsberegningene som er knyttet til satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner, se avsnitt 3.6.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Et av målene med satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er sammenliknbarhet over tid og mellom land. Tallene i satellittregnskapet for perioden fra og med 2006 er etablert i tråd med internasjonale retningslinjer og er derfor sammenliknbare med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.
Ved å inkludere ulønnet arbeidsinnsats, går satellittregnskapet utenfor rammene til det ordinære nasjonalregnskapet der frivillig arbeid ikke er verdsatt. Det betyr at det bare er verdiskapingen til den betalte arbeidskraften som er direkte sammenlignbar med tallene fra nasjonalregnskapet. Ser man bort fra ulønnet arbeidsinnsats, er alle tall i satellittregnskapet en integrert del av det årlige nasjonalregnskapet, og publiserte tall for satellittregnskapet er konsistente og avstemte med nasjonalregnskapets tallserier. Tallene er også konsistente med andre regnskap som inngår i nasjonalregnskapet, for eksempel helseregnskap, utdanningsstatistikk og kulturstatistikk.
Som nevnt under avsnitt 3.2 bygger satellittregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra satellittregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.
”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”
Notater 2012/23. "Dokumentasjon av satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner"
Notater 2003/76. ”Ideelle organisasjoner i nasjonalregnskapet”
The Center for Civil Society Studies of the Johns Hopkins Institute for Policy Studies sin “oversikt over land med publiserte satellittregnskap”.
“St.mld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle”
”Kulturdepartementets temaside om frivillig virksomhet”
ISF Rapport (2007:010). ”Frivillig sektor i Norge 1997–2004”. Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2007)
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport (2010:3). ”Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009”. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (2010)
Ikke relevant.
2012 © Statistisk sentralbyrå