Rentebinding i banker og andre finansforetak
10.13.10 - Finansinstitusjoner
Publiseres kvartalsvis, om lag 2 måneder etter utgangen av kvartalet.
Hele landet.
960 - Seksjon for finansielle foretak
Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikkens formål er å gi oversikt over andelen utlån fra finansinstitusjonene som har bundet (fast) rente. Det er interesse for statistikken fra journalister, økonomer, analytikere og publikum for øvrig.
1. kvartal 2004 startet Norges Bank innsamlingen av statistikk for rentebinding i banker og andre finansforetak. 1/1 – 2007 overtok SSB ansvaret for produksjon og publisering av rentebindingsstatistikken. Overføringen til SSB medførte ikke vesentlige endringer i innholdet i statistikken, men publiseringen ble mer fokusert og aktuell publisering i ”Dagens Statistikk”. Rentebindingsstatistikken er f.o.m. 4. kvartal 2006 publisert på SSB’s internettsider.
Rentebindingsstatistikken lages fra samme offisielle datamateriale som Finanstilsynet, Norges Bank og SSB innhenter til tilsyns, statistikk og analyseformål. Dataene brukes foruten til statistikk, analyser og til informasjonsgrunnlag for penge- og kredittpolitikk.
Viktige brukere av rentebindingsstatistikken er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen, analytikere og media.
Statistikken omfatter utlån i norske kroner og valuta med gjenværende rentebinding fordelt på långiver, låntaker og gjenværende rentebindingstid. Dataene publiseres i millioner kroner. Långiverne er inndelt i banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. De ulike rentebindingsintervallene er:
Finansmarkedsstatistikk, innhentet i offisiell regnskapsstatistikk; ORBOF-rapport 11.
Rentebindingsstatistikken er basert på totaltelling.
Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene som innrapporteres via det elektroniske inndatasystemet Orbof-Inn som sørger for sikker innrapportering av data. Systemet sørger for validering av regnskapsdata og kryptering før sending via e-post til Statistisk sentralbyrå.
Kontroll og revisjon foretas av Statistisk sentralbyrå. Automatiske kontroller av regnskapsdataene kjøres ved datamottak og resultatet sendes automatisk til rapportørene på e-post via Orbof-Inn-systemet.
Ved innrapportering kontrolleres det at summen av rentebindingspostene i rapport 11 (tilleggspesifikasjoner til balansen) er lik summen av tilsvarende utlånsposter i rapport 10 (månedsbalansen).
Utlån fordelt på de ulike rentebindingsintervallene er summert og rentebindingsandeler beregnes.
Data med færre enn 3 enheter publiseres ikke.
Se Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken
Rentebindingsstatistikken viser utlån fordelt i ulike intervaller etter gjenværende rentebindingstid. Med rentebindingstid menes tid fra rapporteringstidspunktet (periodens slutt) og fram til neste renteregulering.
Definisjoner av sektorgrupperinger:
http://www.ssb.no/skjema/finmark/rapport/orbof/veil/felt7.doc
Låntaker og debitor klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets standard.
Datagrunnlaget er Orbof-rapport 11. Feilkilder kan i hovedsak være feil i innrapporterte grunndata, herunder feil i regnskapsdataene, overføringsfeil, endring i verdsettingsprinsipper, varierende bokføringstidspunkter og bearbeidingsfeil på mottatte data. Grunnet store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, er publiserte data foreløpige frem til neste års publisering av data for tilsvarende kvartal. Dermed kan data for siste år endres uten at det avmerkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.
Statistikken er en totaltelling, så frafall vil normalt ikke forekomme
Statistikken omfatter hele populasjonen, så utvalgsfeil kan ikke forekomme (jmf. punktet over).
Ikke relevant.
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan dermed forekomme ved endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer, som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner med påfølgende porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene.
Innføringen av den nye regnskapsstandarden IFRS er et eksempel på en endring som har ført til brudd i tidsseriene etter som flere selskaper legger om til denne standarden. F.o.m 1. kvartal 2009 er rapporteringen tilpasset IFRS.
Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og førte med dette til mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsavsetninger. Forskriften er utformet slik at den er tilpasset både IFRS og tradisjonell Norsk Regnskapsstandard.
Nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner kan medføre betydelige brudd i tidsseriene. Dersom slike strukturelle endringer fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i publiseringen.
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. Det har blant annet ført til overføringer av utlånsporteføljer fra banker til kredittforetak, og kan ha bidratt til lavere rentebindingsandel i bankene.
På grunn av endret rapportering er ikke tallene for utlån til ikke-finansielle foretak sammenlignbare med tall fra tiden før 2009.
Totale utlån i rentebindingsstatistikken skal stemme med månedsbalansen, dog vil noe avvik kunne forekomme.
Statistikken for rentebinding i banker og andre finansforetak offentliggjøres i Dagens statistikk på www.ssb.no
Grunnmaterialet er lagret i SSB’s databaser.
2011 © Statistisk sentralbyrå