Finansforetak, kvartal og årsresultatregnskap
Publisering kvartalsvis, normalt ca 8 uker etter kvartalets utløp.
Hele landet.
960 - Seksjon for finansmarked
Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).
Rådsdirektiv 635/86Direktiv 0635/1986:DA:HTML Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.
Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.
Rådsforordning 58/97Forordning 0058/1997:DA:HTML Forordningen spesifiserer egne vedlegg for forsikringsselskaper, banker og andre kredittinstitusjoner, samt pensjonskasser. Spesifikasjonene er en del av forordningen om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk når det gjelder struktur, konkurransesituasjon og effektivitet.
Rådsforordning 2223/96Forordning 2223/1996:DA:HTML Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002
Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD
Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner grunnlaget for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsunderlag for penge- og kredittpolitikken bl.a. som viktig bidrag til kredittindikator og pengemengde, og er også grunnlaget for offisiell statistikk, bl.a. til nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene utgjør med andre ord en sentral del av kredittmarkedsstatistikken og benyttes også ved internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Opplegget for rapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank, senere omtalt som myndighetene. Norges Bank var tidligere ansvarlig for statistikken, men 1.1.2007 ble statistikken overført til Statistisk sentralbyrå.
Hovedanvendelsesområdene for statistikken er publisering og input i andre statistikker, og analyse og tilsyn. Viktige brukere i denne sammenheng er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken som nevnt i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper.
Finansstatistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, banker, statlige låneinstitusjoner, kredittforetak og finansieringsselskaper på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet)
Statistikken er, som nevnt, basert på regnskapsdata fra finansinstitusjoner.
Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.
Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene. Alle data innrapporteres via det elektroniske inndatasystemet Orbof-Inn. Systemet består av tre hovedkomponenter; et klientprogram hos rapportøren, et administrasjonsprogram og en server som mottar data fra rapportørene. Regnskapsdataene valideres og krypteres før de sendes via kryptert e-post til Statistisk sentralbyrå.
Kontroll og revisjon av regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Det kjøres en rekke kontroller på regnskapsdataene ved mottak og resultatet sendes automatisk til rapportørene på e-post via inndatasystemet. Videre gjøres det konsistenskontroller og kontroller mot andre kilder.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken
Resultatregnskapet, kvartal og år
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden, både kvartalsvis og årlig. Kvartalstallene presenteres både som periodetall og akkumulerte tall.
Vi har fire typer grupperinger: objekt, sektor, næring og art
Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper. Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.
Debitor- og kreditorsektor
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk.
Klassifikasjonsvariabler
Sektor
Debitor- og kreditornæring
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet.
Klassifikasjonsvariabler
Aggregert næring
Detaljert næring
Inntekts- og kostnadsarter
Inntekter og kostnader artsinndeles basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
*Feil i rapportørenes regnskaper
*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til mottakere
*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner
*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene
*Bearbeidingsfeil
På grunn av store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Dette betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabelllene. Store og viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan dermed forekomme ved endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer, som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner med påfølgende porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene.
IFRS
Innføringen av den nye regnskapsstandarden IFRS er et eksempel på en endring som har ført til og kommer til å føre til mindre brudd i tidsseriene fremover, etter som flere og flere selskaper legger om til denne standarden. I 2009 må alle rapportere etter en variant av IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), og da vil regnskapene for alle finansinstitusjoner bli sammenlignbare igjen. Men innføringen av IFRS vil medføre større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere ved at virkelig verdi (markedsverdi) blir benyttet i regnskapet i mye større grad enn tidligere. Standardendringen skaper videre utfordringer for de kriterier som skal stilles for avstemming av innrapporterte års- og kvartalstall mot selskapets offisielle regnskap fordi IFRS per i dag ikke har særskilte krav til utforming av felles oppstillingsplan, slik det gjør etter tradisjonell Norsk Regnskapsstandard gjennom Årsregnskapsforskriften.
Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet. Innføringen av utlånsforskriften førte med dette til mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsavsetninger. Forskriften er utformet slik at den er tilpasset IFRS og tradisjonell Norsk Regnskapsstandard, og følgelig vil ikke utlån bli påvirket av innføringen av IFRS. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.
Endringer i presentasjonen av statistikken
Rammelån med pant i bolig ble skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006. Dette førte til reduserte tall for utlånstypene nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.
Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år. Mange av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. I de tilfeller der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert her.
Porteføljeflyttinger
Innføringen av IFRS og utlånsforskriften, samt de overnevnte strukturendringene har ført til porteføljeflyttinger mellom banker og kredittselskaper, noe som gir brudd i tidsseriene.
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".
Statistikk fra finansinstitusjonene blir, som tidligere nevnt, brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.
Statistikken offentliggjøres via Dagens statistikk og Statistikkbanken
Ikke relevant.
2011 © Statistisk sentralbyrå