Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Opplæring i bedrifter

1.2. Emnegruppe

04.02.50 - Voksenopplæring og annen undervisning

1.3. Hyppighet og aktualitet

Referanseperiode for CVTS3 er 2005. En lignende undersøkelse, CVTS2, ble gjennomført for 1999 (Se pkt 2.1.). Lignende undersøkelser er planlagt gjennomført ca. hvert femte år.

1.4. Regionalt nivå

Tall for landsdeler og nasjonalt nivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

360 - Seksjon for utdanningsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig).

1.7. EU-rettsakt

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005. Kommisjonsforordning (EF) 198/2006.

1.8. Internasjonal rapportering

Mikrodata er oversendt Eurostat i august 2007.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Undersøkelsen om opplæring i bedrifter utgjør den norske delen av den tredje ’Continuing Vocational Training Survey’ (CVTS3). CVTS3 er en europeisk studie om opplæring av læringer samt etter- og videreutdanning i foretak (i Norge er undersøkelsen gjennomført på bedriftsnivå, se pkt.3.3 og pkt. 6). Undersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og gjennomføres under ledelse av Eurostat (EUs statistikkbyrå). Den første undersøkelsen (CVTS1) ble gjennomført i 1994. Norge (ved SSB) var med på den andre (CVTS2) som ble gjennomført i 2000 og 2001 med referanseår 1999. Se magasinartikkel.

Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om den opplæring som bedrifter tilbyr sine ansatte. Dette omfatter blant annet utdanningspolicy, opplæringens omfang, intensitet og innhold, samt kostnader for og finansieringen av opplæring i bedrifter. Internasjonalt inngår undersøkelsen som en av komponentene i et integrert europeisk statistisk informasjonssystem for livslang læring.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Foruten å gi de relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om omfang, form, innhold, planlegging og finansiering av opplæring i norsk næringsliv, er CVTS3 med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, fagforeninger, forskere, internasjonale organisasjoner mv.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

CVTS3 dekker alle bedrifter med 10 eller flere ansatte innen følgende 20 næringsgrupper (Standard for næringsgruppering SN2002): C, D (15-16, 17-19, 21-22, 23-26, 27-28, 29-33, 34-35, 20+36-37) E, F, G (50,51,52), H, I (60-63, 64), J (65-66,67), K+O.

Ved publisering er dataene gruppert i 6 næringskategorier:

D – Industri.

G - Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater.

J - Finansiell tjenesteyting og forskning.

K - Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet.

O- Andre sosiale tjenester.

Andre næringer (C, E, F, H, I).

Følgende størrelseskategorier er benyttet: 10-49 ansatte, 50-249 ansatte, 250+ ansatte.

I tillegg er det gjennomført en pilotdel som omfatter bedrifter med 5-9 ansatte og næringsgrupper som ikke er med i hoveddelen av undersøkelsen. Data for pilotdelen er ikke inkludert i det publiserte materialet fra undersøkelsen.

3.2. Datakilder

Data er samlet inn gjennom en representativ utvalgsundersøkelse blant norske bedrifter (se pkt. 3.1.) basert på en kombinasjon av webskjema, papirskjema og besøksintervju.

3.3. Utvalg

Til undersøkelsen ble det trukket et representativt utvalg fra Bedrifts- og foretaksregisteret på 2798 bedrifter.

Utvalgsrammen ble stratifisert i 60 strata: 3 størrelseskategorier * 20 næringsgrupper. Innen hvert stratum ble det trukket et enkelt sannsynlighetsutvalg. I utvalgstrekkingen benyttet man permanente tilfeldige tall implementert i Bedrifts- og foretaksregisteret. Dette gjør det enklere å eventuelt nytte panelutvalg i fremtidige CVTS- undersøkelser.

I strata med 250+ ansatte ble alle bedriftene tatt med i utvalget. For de øvrige strata ble utvalgsstørrelsen bestemt i tråd med retningslinjer gitt i Eurostats manual for CVTS3, pkt. 4.3.5. Disse retningslinjene er ment å sikre at halve lengden av et 95 prosents konfidensintervall for en estimert andel bedrifter som tilbyr opplæring ikke overstiger 20 prosent av dette estimatet innen hvert stratum. Gitt at svarprosenten i undersøkelsen har vært dårligere enn forventet ved utvalgstrekkingen, kunne bruttoutvalget med fordel vært en del større i enkelte strata.

3.4. Datainnsamling

Tre ulike innsamlingsinstrument er benyttet i datainnsamlingen:

Besøksintervju, 15 prosent av respondentene.

Selvutfylling av webskjema, 35 prosent av respondentene.

Selvutfylling av papirskjema, 50 prosent av respondentene.

Informasjon om næring og registerbasert antall ansatte er hentet fra Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Bedrifter som ikke svarer eller ikke lenger er en del av populasjonen grunnet avgang erstattes ikke med å ta inn nye bedrifter i utvalget.

3.5. Kontroll og revisjon

I skjemaene benyttet ved besøksintervju og webrapportering er det lagt inn flere automatiske kontroller for å forebygge feil/ ulogiske svar. I noen tilfeller vil det komme opp ”advarsler” ved registrering av svar som ikke samsvarer med tidligere svar (for eksempel hvis antall kurstimer for mannlige kursdeltagere overstiger totalt antall kurstimer for ansatte i bedriften). I andre tilfeller er det lagt inn hvilke verdier som regnes som gyldige. En feilmelding kommer opp hvis andre verdier tastes inn. Dataene er videre kontrollert ved hjelp av et spesialverktøy fra Eurostat som tester for valide verdier på enkeltvariabler, logisk konsistens mellom variabler samt særlig lave/høye verdier på ulike andre testindikatorer.

3.6. Beregninger

Beregningen av oppblåsningsfaktorene (vektene) for estimering av totaler for hele populasjonen av bedrifter er foretatt i flere trinn.

Først beregnes utgangsvekter basert på antall bedrifter i nettoutvalget i forhold til antall bedrifter i populasjonen innen hver av de 60 strata som benyttes (20 næringsgrupper * 3 størrelsesgrupper).

Deretter justeres disse vektene gjennom kalibrering mot kjente populasjonstotaler for antall ansatte og antall bedrifter. Dette gjøres slik at de estimerte populasjonstallene for antall bedrifter og ansatte samsvarer med de kjente totalene i hver av de 20 næringsgruppene, hver av de 3 størrelsesgruppene og i de 7 landsdelene i Norge.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå vært forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat setter til innholdet i CVTS3.

Opplæring i bedrifter

Her regnes kun med undervisning/opplæring som er delvis eller helt finansiert av bedriften.

Kurs

Opplæring som hovedsakelig foregå i egne undervisningslokaler med flere ansatte som deltagere. Undervisningen skal være lærerstyrt, og varighet samt innhold skal være fastlagt på forhånd. Både kurs som fører fram til en eksamen/sertifisering og kurs som ikke gir formell kompetanse regnes med, med unntak av kurs for lærlinger. Det skilles mellom interne kurs, som bedriften selv arrangerer, og eksterne kurs, som er arrangert av eksterne kursleverandører.

Dette er en definisjon som favner vidt og rommer alt fra kortere kurs av noen timers varighet til videreutdanning for ansatte i betalt studie-/ utdanningspermisjon.

Praktisk opplæring på arbeidsplassen, selvstudier og annen individuell opplæring regnes ikke som kurs, men som andre former for opplæring.

Andre former for opplæring

Inkluderer bare tiltak der hovedformålet er opplæring, og som er planlagt av bedriften på forhånd. Felles for alle disse opplæringstiltakene er at de kjennetegnes av en større grad av egenorganisering enn kurs.

Andre former for opplæring- Praktisk opplæring på arbeidsplassen

Denne typen opplæring vil foregå på arbeiderens vanlige arbeidsplass/i arbeiderens vanlige arbeidssituasjon, og kan bestå av både instruksjon og praksis. Denne formen for opplæring kjennetegnes av planlagte perioder med opplæring, instruksjon og praktisk trening ved hjelp av det ordinære arbeidsverktøyet, direkte på arbeidsplassen eller i arbeidssituasjonen.

Andre former for opplæring- Jobbrotasjon

Jobbrotasjon eller hospitering der opplæring ikke er hovedformålet regnes ikke med.

Andre former for opplæring- Studiesirkler

Med studiesirkler menes interne faglige diskusjonsgrupper der ansatte møtes regelmessig for å utveksle erfaringer og kunnskap. For å bli regnet som en studiesirkel må opplæring være hovedformålet med de ansattes deltakelse.

Andre former for opplæring- Selvstudier

Ansatte som deltar i fjernundervisning, e-læring eller andre former for selvstudier utenom betalt arbeidstid og uten noen kompensasjon fra arbeidsgiver regnes ikke med, selv om opplæringen er relevant for den ansattes yrke. Selvstudier i forbindelse med kurs (se definisjon over) regnes ikke med her.

Andre former for opplæring- Konferanser m.m. (forelesninger, workshops eller messer).

Kun konferanser m.m. der opplæring var hovedformålet med deltakelsen regnes med.

Ansatte

Ansatte inkluderer:

• arbeidende eier
• personer som arbeider regelmessig innenfor bedriften
• uavlønnede arbeidende familiemedlemmer (uten fast avtalt lønn)
• personer som tilhører og er betalt av bedriften, men som arbeider utenfor bedriftens område (f.eks. selgere, varebud, service- og vedlikeholdspersonell).
• deltids- og sesongarbeidere
• personer som er fraværende under en kortere periode (f.eks. sykemeldte eller innvilget permisjon med lønn).
• streikende - hvis deres fravær er tidsbegrenset.

Ansatte inkluderer ikke:

• personer som gjennomfører reparasjoner eller vedlikehold i bedriften på vegne av andre bedrifter
• arbeidskraft som skaffes og avlønnes av andre bedrifter
• personer som deltar i allmenn verneplikt
• lærlinger eller andre med en opplæringskontrakt, som deltar i grunnleggende yrkesopplæring, men som ikke er dekket av en arbeidskontrakt

4.2. Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2002), som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i koding av variabler i etterkant. Ved å legge inn diverse automatiske kontroller i de elektroniske skjemaene for besøksintervju og webskjemaene har vi redusert slike feil noe. Denne muligheten har ikke vært tilstede for papirskjemaene. Papirskjemaene har også vært særlig sårbar for beregningsfeil i form av feiltolkning ved optisk lesning hos SSB. Gjennom datarevisjonen er slike feil blitt identifisert og korrigert i så stor grad som mulig.

5.2. Frafallsfeil

Av et bruttoutvalg på 2842 bedrifter var det 294 avganger, 1632 som ikke svarte og 916 respondenter. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 35,9. Enhetsfrafallet ble justert gjennom vekting (se pkt. 3.6), mens partielt frafall (manglende svar på enkeltspørsmål) på kvantitative variabler samt enkelte kvalitative variabler ble korrigert gjennom imputering (beregning av en verdi der denne mangler) i tråd med anbefalte retningslinjer fra Eurostat. Imputeringen ble utført separat innen hvert av totalt 40 strata (to størrelseskategorier (over og under 50 ansatte)* 20 næringsgrupper)

Nedenfor er en oversikt over prosentvist partielt frafall før imputering på enkelte variabler benyttet i det publiserte tallmaterialet.

Totalt antall ansatte: 0 prosent

Mannlige ansatte: 5,6 prosent

Kvinnelige ansatte: 5,6 prosent

Ansatte under 25 år: 11,9 prosent

Ansatte 25-54 år: 12,3 prosent

Ansatte 55 år eller eldre: 12,3 prosent

Har bedriften hatt interne kurs 2005: 0 prosent

Har bedriften hatt eksterne kurs i 2005: 0 prosent

Har bedriften hatt praktisk opplæring på arbeidsplassen i 2005: 7,5 prosent

Har bedriften hatt jobbrotasjon i 2005: 7,2 prosent

Har bedriften hatt studiesirkler i 2005: 7,4 prosent

Har bedriften hatt selvstudier i 2005: 7,6 prosent

Har bedriften hatt konferanser m.m. i 2005: 7,8 prosent

Totalt antall kursdeltakere: 1,9 prosent

Mannlige kursdeltakere: 5 prosent

Kvinnelige kursdeltakere: 5,1 prosent

Kursdeltakere under 25 år: 14,5 prosent

Kursdeltakere 25-54 år: 8,3 prosent

Kursdeltakere 55 år eller eldre: 16,2 prosent

De ulike årsakene til at ikke opplæring er gitt: 7,9 prosent

For imputeringen av hver kvantitativ variabel dannet gjennomsnittsverdien for observasjoner med en verdi på den aktuelle variabelen basis for beregning av verdier for de observasjoner som manglet verdi. Eksempelvis ble gjennomsnittlig andel deltakere for observasjoner med data for både antall ansatte og antall kursdeltakere brukt til å beregne verdier for dem som manglet verdier for antall kursdeltakere.

For et fåtall kvalitative variabler ble det foretatt en sekvensiell ”hot-deck” imputering. Observasjoner med verdi på den aktuelle variabelen blir da ut fra en tilfeldig sortert liste brukt som donorer til observasjoner som mangler verdi på variabelen. I de tilfeller der det partielle frafallet var særlig høyt på kvalitative variabler, er manglende verdier beholdt i stedet for å imputere disse på et for dårlig grunnlag.

5.3. Utvalgsfeil

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle bedrifter. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik. Tabellen nedenfor viser størrelsesordenen av standardavviket (s) for enkelte estimerte andeler av alle bedrifter.

En ser at standardavvikenes størrelsesorden er mindre for estimater for alle bedrifter i Norge, enn for undergrupper som for eksempel bedrifter med 250+ ansatte. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardavviket) avtar når tallet på observasjoner øker. For de fleste tallene som er publisert fra undersøkelsen er usikkerheten størst for store bedrifter, i enkelte næringsgrupper som gruppe O og K, samt i Hedmark/Oppland og Trøndelag.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s, hvor s finnes i etterfølgende tabell.

Ved sammenligning av ulike grupper (for eksempel store og små bedrifter) er det viktig å merke seg at konfidensintervallet for populasjonsestimatet kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om den faktiske populasjonsverdien er signifikant forskjellig i de ulike gruppene.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Undersøkelsen om opplæring i bedrifter (CVTS3) gir mulighet for å sammenlikne enkelte tall fra 2005 med tall fra 1999 fra CVTS2. Det faktum at bedrifter er spurt i CVTS3, mens foretak ble spurt i CVTS2 setter likevel en del begrensninger for hva man kan sammenligne.

Eksempelvis er det mulig at et flerbedriftsforetak vil ha større sannsynlighet for å ha tilbudt kurs (sentralt, eller i en/flere av bedriftene som inngår i foretaket) enn en enkelt bedrift med like mange ansatte som dette foretaket. Andeler foretak i 1999 og bedrifter i 2005 som har tilbudt kurs eller andre former for opplæring er dermed ikke direkte sammenlignbare.

Derimot er mulighetene for sammenligning bedre når man vil sammenligne ansattes kursdeltakelse, ettersom det da er av mindre betydning om man aggregerer opp fra ansatte i bedrifter eller foretak til ansatte i populasjonen.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge.

7. Tilgjengelighet

Nyeste DS -Se også venstre marg med lenke til statistikkbanken.

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Personalopplæring i private foretak, 1999 - Norden på Europa-toppen i personalopplæring

Continuing Vocational Training Survey (CVTS3). Quality report for Norway (Document 2008/10)"

Continuing Vocational Training Survey (CVTS2). Quality report for Norway (Document 2003/7)

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Anonymiserte mikrodata er også oversendt Eurostat.

2008 © Statistisk sentralbyrå