10.06.20 - Utvinning av råolje og naturgass
Årlig. Publiseres vanligvis 15 måneder etter referanseåret.
Kun på nasjonalt nivå
215 - Seksjon for energi- og miljøstatistikk
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Statistikken følger med noen unntak strukturforordningen fra Eurostat Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996. Rådsforordning (EF, EURATOM) nr. 410/98 av 16. februar 1998 som retter Forordning nr. 58/97 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 2056/2002 av 5. november 2002 som endrer Rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet
Data fra statistikken inngår i rapporteringen til Eurostat.
Formålet med oljestatistikken er å skaffe tallmateriale til oversikt over økonomisk aktivitet på norsk sokkel og å gi datagrunnlag til nasjonalregnskap og forskning. Oljestatistikken gir størrelser som bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, vareinnsats med mer.
Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet.
Den årlige undersøkelsen skal gi en total økonomisk oversikt over olje- og gassvirksomheten i Norge. Dette innebærer en oversikt over hovedtall som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats (vareinnsats), investeringer, lønn og sysselsetting.
Årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet er inndelt etter norsk standard for næringsgruppering SN2007 (se pkt. 4.2). SN2007 ble tatt i bruk fra og med statistikkåret 2008. Til og med statistikkåret 2007 er den eldre versjonen av standard for næringsgruppering (SN2002) brukt.
Årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet, inndelt etter SN2007, omfatter følgende næringer:
For nærmere detaljer om næringene, se Standard for Næringsgruppering (SN2007)
En mer detaljert beskrivelse av næringene 09.101 og 09.109 (som til sammen utgjør næring 09.10) vil komme i en revidert utgave av SN2007. Den nye teksten er limt inn under:
09.101 Boretjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
Omfatter boring av lete-, avgrensnings- og produksjonsbrønner utført på honorar- eller kontraktbasis; retningsbestemt boring, gjenboring, prøveboring, faststøping av borerør i olje- og gassborehull, pumping i borehull, avpropning og lukking av borehull, brønn-traktoperasjoner, foringsrørtjenester, tradisjonelle utforskingsmetoder som uttak av boreprøver og geologiske observasjoner på mulige lokaliteter til bruk ved brønnplanlegging, tilleggstjenester som MWD (measurement while drilling), LWD (logging while drilling) og ML (mud logging)
Geofysiske, geologiske og seismografiske undersøkelser grupperes under 71.122 Geologiske undersøkelser
Utleie av boligplattformer (floteller) og borerigger uten personell (bareboat) grupperes under 77.390 Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted
09.109 Andre tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
Omfatter andre tjenester på honorar og kontraktbasis direkte tilknyttet utvinning av råolje og naturgass; som installering av flytende og faste konstruksjoner over og under havflaten, montering og demontering av ustyr og moduler, inspeksjon, reparasjon og vedlikehold (IRM), isolering, overflatebehandling og stillas (ISO), oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg (HVAC), havbunns- og havbunn-til-overflate-operasjoner knyttet til styringskabler, stigerør, strømningsrør etc. (SURF), drift av flytende tankskip for prosessering og lagring offshore (FPSO), dykkeroperasjoner og undervannsundersøkelser (ROV), legging av rør og kabler. Ingeniør- og prosjektvirksomhet mv. i tilknytning til de nevnte tjenester tas med, når tjenestene samlet utgjør en integrert pakke.
Omfatter også likvifaksjon og gjenforgassing av naturgass med henblikk på transport, som utføres på borestedet, samt spesialiserte brannbekjempelses-tjenester på olje- og gassfelt
Bygging av oljeplattformer og moduler grupperes under 30.113 Bygging av oljeplattformer og moduler
Innrednings- og installasjonsarbeid på oljeplattformer og moduler som utføres ved verft grupperes under 30.116 Innrednings- og installasjonsarbeid utført på oljeplattformer og moduler
Reparasjon og vedlikehold av oljeplattformer som utføres ved verft grupperes under 33.15 Reparasjon og vedlikehold av skip og båter
Sjøtransport av teknisk personell, flytende installasjoner, utstyr eller annet gods i forbindelse med offshorevirksomhet grupperes under 50.204 Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore.
Forsyningsbaser som utfører logistikk-, base- og servicetjenester tilknyttet olje- og gassrelatert virksomhet grupperes under 52.223 Forsyningsbaser
Ren teknisk konsulentvirksomhet tilknyttet olje- og gassutvinning grupperes under 71.129 Annen teknisk konsulentvirksomhet. Dette kan være rådgivningstjenester, ingeniørtjenester og prosjektarbeid i tilknytning til olje- og gassutvinning
Utleie og leasing av maskiner og utstyr til oljeutvinning grupperes under 77.39 Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr ikke nevnt annet sted
Som hovedregel er alle foretak innenfor næringene 06, 09.10 og 49.500 med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. (Se også 3.3)
EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskap og andre norske brukere er det imidlertid utarbeidet statistikk på enhetsnivå som bedrift, felt, terminal og landvirksomhet.
06: Utvinning av råolje og naturgass
Oljedirektoratet (OD): Produksjonsmengder av olje, gass, kondensat og NGL
Olje- og energidepartementet (OED): Normpriser for olje
Gassco: Tariffkostnader for Gassled
Rettighetshavere og operatører: Sysselsettingstall, kostnadstall, indirekte prisinformasjon for naturgass, kondensat og NGL
Kvartalsvis investeringsundersøkelse: Investeringstall
49.500: Rørtransport
Gassco: Tariffkostnader for Gassled, samt Sysselsettingstall og kostnadstall for terminaler på land
Rettighetshavere og operatører: Sysselsettingstall og kostnadstall for avdelinger tilknyttet rørtransport
Kvartalsvis investeringsundersøkelse: Investeringstall
09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
Foretak: Inntekts- og kostnadstall, lønn, investeringstall
Administrative kilder: Sysselsettingstall, inntekts- og kostnadstall, investeringstall.
Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.
06: Utvinning av råolje og naturgass
Fulltelling. Utvalget omfatter alle godkjente operatører og rettighetshavere på norsk sokkel.
Det benyttes informasjon publisert av Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet for oppdatering og kontroll av populasjonen for næringen. I tillegg brukes informasjon fra fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).
Unntak:
49.500: Rørtransport
Fulltelling. Utvalget omfatter alle ”bedriftsenheter” med næringskode 49.500. Med bedriftsenhet menes både avdelingskontor kodet 49.500 og rørledninger.
Det benyttes informasjon publisert av Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet for oppdatering og kontroll av populasjonen for næringen. I tillegg brukes informasjon fra fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).
09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
Fra og med 2009 er det en fulltelling av alle aktive foretak i næringen. For at et foretak skal regnes som aktivt i perioden må foretaket være registret med enten sysselsetting, omsetning eller investeringer. Det trekkes et utvalg (foretak med flere enn 3 ansatte og over 50 millioner i årlig omsetning) som dekker ca 98-99 prosent av produksjonsverdien i næringen som det sendes ut skjema til. Resten av populasjonen får beregnet hovedstørrelser basert på registerdata, samt fordelinger fra utvalgsundersøkelsen.
Det benyttes informasjon publisert fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) for oppdatering og kontroll av populasjonen for næringen
Til og med 2008 ble hovedstørrelsene kun basert på foretak i utvalget. Det anslås at disse foretakene utgjorde rundt 98-99 prosent av total produksjonsverdi i populasjonen. Det ble altså ikke gjort noen beregninger for foretak utenfor utvalget, slik det har blitt gjort fra og med 2009-årgangen.
Det benyttes i alt 10 spørreskjema (noen bestående av flere deler). Skjema omfatter, hjelpevirksomhet (kontor) i utvinning og rørtransport, samlet landvirksomhet, felt i drift, terminal i drift samt rørledninger i drift, skjema for nedstenging av felt, rettighetshavers virksomhet, skjema for oljeboring, tjenester tilknyttet oljeutvinning. Det er også tilleggskjema for verdi og mengde av salg, tilleggskjema for verdi og mengde av rørtransport. Det bes også om kopi av Næringsoppgave 2 for de som ikke leverer denne elektronisk.
Spørreskjemaene finnes kun i elektronisk form på portalen www.idun.ssb.no. En kopi av skjema er tilgjengelig på www.ssb.no/skjema. Et brev blir sent ut til alle foretak med innloggingsinformasjon til de elektroniske skjemaene. Brevene blir sendt ut i starten av mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen bli fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.
De elektronisk rapporterte opplysningene blir lastet direkte inn i systemet.
Det utføres en rekke kontroller, blant annet sjekker man følgende:
06: Utvinning av råolje og naturgass og 49.500: Rørtransport
Statistikken lages ved at selskapene selv rapporterer sine driftskostnader på skjema, mens det aller meste av inntektene beregnes ut fra produksjonsvolumer fra Oljedirektoratet og indirekte prisinformasjon fra selskapene.
I verdiberegningene er det nettoproduksjon av olje, gass, NGL og kondensat for hvert felt som legges til grunn. Nettoproduksjon er definert som den salgbare mengden målt ved utskipningspunkt, som er felt eller terminal. Nettoproduksjonen er altså korrigert for fakling, re-injeksjon i egen felt og forbruk på feltet, blant annet til elektrisitetsproduksjon. Nettoproduksjonen skal stemme overens med nettoproduksjon publisert av OD, men med ett unntak. Re-injeksjon i feltet Grane trekkes fra nettoproduksjonen av naturgass, da man ønsker å holde utenfor gass som handles internt på sokkelen.
Transportkostnadene blir beregnet for transport av naturgass, olje og kondensat. Gassled rapporterer samlede tariffkostnader som er betalt for hver Gassledsone. Hvert felt får så beregnet sin andel av transportkostnadene basert på produksjonsvolum. Transportkostnader for andre rør enn de som opereres av Gassco rapporteres på eget skjema.
09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
Statistikken lages ved at foretakene selv rapporterer deler av sine driftsinntekter og driftskostnader på skjema. Resten av opplysningene hentes fra Næringsoppgave 2, Årsregnskapet, AA-registeret og SSBs Bedrifts- og Foretaksregister.
Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver/foretak. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.
06: Utvinning av råolje og naturgass
Sysselsatte offshore:
Omfatter alle ansatte utvinningsnæring med fast arbeidssted på feltet. Personer som er fraværende pga. sykdom, ferie, arbeidskonflikt, repetisjonsøvelse eller svangerskap er også inkludert. Antall sysselsatte er gjennomsnittlig antall i løpet av året.
Personer med arbeidssted både på sokkelen og på land, fordeles mellom sokkelen og land av oljeselskapene. Her kan praksisen være ulik, men i følge rettledningen skal sysselsatte med arbeidssted både onshore og offshore fordeles etter en følgende kriterier: (1) Ansatte føres på land eller sokkel etter utførte arbeidstimer eller (2) Ansatte føres på land eller sokkel i henhold til hvor hovedvekten av arbeidet utføres.
Sysselsatte onshore
Omfatter alle sysselsatte på kontor og baser på land. Oljeselskapene blir kun bedt om å rapportere ansatte som lønnes av selskapet. Tallet inkluderer i tillegg til heltidsansatte også deltidsansatte og midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, arbeidskonflikt, repetisjonsøvelse eller svangerskap. Antall sysselsatte er gjennomsnittlig antall i løpet av året.
For ansatte med arbeidssted både på sokkelen og på land vises til avsnitt over (Sysselsatte offshore).
Totale lønnskostnader
Lønn
Produksjonsverdi: Bruttoproduksjonsverdi: Sum av produksjonsverdi for råolje og naturgass (fratrukket transporttariffer), inntekter av leiearbeid*, beregnet produksjonsverdi for hjelpevirkomhet (kontor og terminale r på land), beregnet inntekt for grensefelt og verdi av egne investeringsarbeider.
*Produksjonsverdien i næring 06 består i prinsippet av samlet verdi av produsert og bearbeidet olje og gass + annen inntekt på sokkelen (grensefelt) + egne investeringsarbeider. Dette er det vi kan kalle den reelle produksjonsverdien i utvinningsnæringen.
Landvirksomheten, som leverer tjenester til felt, rør og terminaler, har i utgangspunktet ingen inntekter. Nasjonalregnskapet skal fordele produksjonen på fylke, og har behov for å synliggjøre virksomheten på land. Derfor beregnes det "kunstig" produksjonsverdi på land som er lik summen av kostnadene i landvirksomheten (lønns- og administrasjonskostnader og andre kostnader både for operatører og rettighetshavere). Produksjon på land består delvis av egne investeringsarbeider, mens resten regnes som tjenester levert til produktinnsats på feltene. Denne produktinnsatsen blir kalt "Godtgjørelse for leiearbeid". Dermed blir både produksjonsverdien og produktinnsats noe oppblåst, men dette påvirker ikke bruttoproduktet (bearbeidingsverdien) i næringen.
Produksjonsverdien for utvinningsnæringen 06 beregnes på følgende måte:
*Verdien av olje, gass, NGL og kondensat er justert for transportkostnader. Transportkostnadene består hovedsakelig av tariffkostnader forbundet med transport av gass, kondensat og NGL i rørledninger.
**Transport og prosseseringstjenester ute på sokkelen: I beregningen av produksjonsverdi for utvinningsnæringen holder man utenfor inntekter knyttet til lokal transport og prossessering ute på feltene. Dette er produkt som balanseres ute på sokkelen. Ett felts prosseseringsinntekter, vil være et annet felts kostnader. Dette kan ses på som en intern leveranse innenfor samme næring og fylke, som dermed bare bidrar til å blåse opp tallene. Vi holder derfor disse kostnadene utenfor beretningene av produksjonsverdi, i tråd med prinsippene for nasjonalregnskapsberegninger.
Produkinnsats: Tilsvarer sum produktinnsats på felt, terminal og landkontor. I tillegg til det vi kan kalle vanlig produktinnsats beregner vi også en post for "leiearbeid" som kan ses på som en kunstig produktinnsats. Se omtalen av produksjonsberegningene ovenfor.
Produktinnsatsen beregnes på følgende måte:
Bearbeidingsverdi: Produksjonsverdi fratrukket produktinnsats. Bearbeidingsverdi til faktorpris er bearbeidingsverdi til markedspris fratrukket avgifter i alt.
Oljeprisen For olje benyttes normprisen. Petroleumsprisrådet har ansvar for en administrativ fastsetting av normpriser og disse blir fastsatt etterskuddsvis hvert kvartal. Normprisen skal svare til det petroleum kunne ha vært omsatt til mellom uavhengige parter i et fritt marked, og vil være en skjønnsmessig fastsatt pris på basis av en totalvurdering av markedssituasjonen. Normprisen brukes av Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet som beregningsgrunnlag for skatter og avgifter.
Pris på NGL, gass og kondensat Tilleggsskjema for salg av naturgass, kondensat og NGL gir opplysninger om salgsverdi og salgsvolum som benyttes for å beregne priser. Prisen som beregnes uttrykker salgsprisen på ilandføringsstedet før transporttariffene er trukket fra.
Grensefelt Felt som er delvis norsk og delvis britisk eid. Statistikken gjelder kun den norske andelen av grensefeltene.
Salgsverdien av olje og gass Verdien av olje og gassproduksjonen beregnes til produksjonsstedet. Oljedirektoratets nettoproduksjon legges til grunn ved beregningen. Nettomengden multiplisert med prisen på olje, gass, NGL og kondensat for feltet, eller gjennomsnittlig pris på sokkelen, gir verdien av produksjonen for hvert felt. Transportverdiene trekkes fra salgsverdien, som allokeres tilbake til feltet og kvantifiserer dermed utvinningssektorens verdiskapning. Prinsippet om tilbakeallokering av produksjonsverdien til feltet er en konsekvens av at utvinning og rør er skilt i to ulike næringer.
Investeringer se Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten
49.500: Rørtransport
Verdien av rørtransport Tariffene brukes for å gi rørnæringen en korrekt produksjonsverdi i forhold til næring 06 (tariffene trekkes fra produksjonsverdien i næring 06, og legges til i næring 49.500).
Før rørledninger som inngår i Gassled (http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gassco-no/Gassco/Home/omgassco/gassled/) tar vi utgangspunkt i total transport mengde i de ulike sonene og totalt betalt tariff per sone (pr 31.12.2009 finnes det 8 soner). Ut ifra nettoproduksjonen av de enkelte produkter per felt beregnes en brøk som angir feltvis andel av transporterte mengder i sonen. Vi lager en forholdsfordeling av hvert enkelt felts produksjon i hver enkelt sone for hvert enkelt produkt (naturgass, kondensat, NGL). Den totale tariffen pr sone deles ned på denne forholdsfordelingen og kostnaden for transport i hele systemet tilbakeføres til hvert enkelt felt. Detaljene på enkeltfelt blir noe skadelidende, men totalen blir ivaretatt for rørnæringen, og for utvinningsnæringen.
Rørsystemer for gass som ikke er inkludert i Gassled (ledninger uten tredjepartsadgang) beregnes verdien av rørtransport ut ifra mengde og verdi rapportert på tilleggskjema for rørsektor (mengde og tariffer rørtransport). Det samme gjelder for oljerør og kondensatrør.
Investeringer se Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten
09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, men strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i en annen statistikk. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.
Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.
Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.
|
|
| Nærings- |
| Lønn, feriepenger mv. |
| p5000 |
+ | Arbeidsgiveravgift |
| p5400 |
+ | Innberetningspliktig pensjonskostnad |
| p5420 |
+ | Annen personalkostnad |
| p5900 |
= | Lønnskostnad |
|
|
Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.
|
|
| Nærings- |
| Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig |
| p3000 |
+ | Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri |
| p3100 |
+ | Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet |
| p3200 |
+ | Uopptjent inntekt |
| p3500 |
+ | Leieinntekt fast eiendom |
| p3600 |
+ | Annen leieinntekt |
| p3695 |
+ | Provisjonsinntekt |
| p3700 |
+ | Annen driftsrelatert inntekt |
| p3900 |
= | Omsetning |
|
|
| |||
Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.
|
|
| Nærings- |
| Omsetning |
|
|
- | Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer |
| p4295 |
- | Varekostnad for solgte handelsvarer |
|
|
= | Produksjonsverdi |
|
|
Produktinnsats
Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit.
|
|
| Nærings- |
| Sum driftskostnader |
| p9010 |
+ | Beholdn.endring av egentilvirkede anleggsmidler |
| p4995 |
- | Beholdn.endring av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer |
| p4295 |
- | Lønn, feriepenger mv. |
| p5000 |
- | Annen oppgavepliktig godtgjørelse |
| p5300 |
- | Arbeidsgiveravgift |
| p5400 |
- | Annen personalkostnad |
| p5900 |
- | Avskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler |
| p6000 |
- | Nedskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler |
| p6050 |
- | Tap ved avgang av anleggsmidler |
| p7800 |
- | Tap på fordringer |
| p7830 |
- | Varekostnad for solgte handelsvarer |
|
|
= | Produktinnsats |
|
|
|
Bearbeidingsverdi til markedspriser
Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.
| Produksjonsverdi |
|
|
- | Produktinnsats |
|
|
= | Bearbeidingsverdi til markedspriser |
|
|
| |||
Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.
| Produksjonsverdi |
- | Produktinnsats |
+ | Tilskudd |
- | Avgifter |
= | Bearbeidingsverdi til faktorpriser |
Bruttoinvesteringer
Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.
Feilkildene i årsstatistikken består i hovedsak av følgende: • Feil i registrene som brukes til utvalgstrekking (Bedrifts- og Foretaksregisteret) • Feil i andre administrative kilder • Feilutfylling av skjema
Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er talls om oppgis i hele korner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil. I Årsstatistikken forekommer det en del feil av denne typen, men en grundig revisjon sørger for å rette opp i de mest betydelige feilene.
Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller revisjon. Denne type feil anses som lite vanlig.
Statistikken innhentes med hjemmel i Statstikkloven og er dermed svarpliktig. Frafall er derfor tilnærmet lik ingen.
Utvalgsusikkerhet er forårsaket ved at innhenting av opplysningene er gjort på basis av et utvalg og ikke en totaltelling. Usikkerheten knyttet til utvalgsundersøkelser vil bli mindre når utvalget økes. Årsstatistikken for oljevirksomhet er basert på en fulltelling (med unntak av næring 09.1, se pkt 3.3). Næring 09.1 er en næring med veldig mange foretak, som driver ulik aktivitet. Det er hyppige endringer i denne næringen, gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Usikkerhet i avgrensing av populasjonen og riktig næringsplassering vil dermed være en kilde til feil.
Ikke relevant.
2001
2003/2004
2007
2008
2009
|
|
|
Prosentvis endring 2008-2009 | ||
| Endring | Nye foretak ekskludert (reell endring) |
Sysselsatte | 49 % | 12 % |
Lønnskostnader | 48 % | 22 % |
Produksjonsverdi | 60 % | 40 % |
Vareinnsats | 63 % | 42 % |
Bearbeidingsverdi til markedspris | 57 % | 37 % |
Bearbeidingsverdi til faktorpris | 57 % | 37 % |
Bruttoinvestering | 19 % | 17 % |
Nasjonalregnskapet
Årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet bygger på data som er rapportert fra blant annet olje- og gassnæringene og Oljedirektoratet for statistikkens telleår. SSB publiserer tilsvarende tall i forbindelse med kvartalsvis frigivning av nasjonalregnskapet. Før årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet er publisert og innarbeidet i nasjonalregnskapet, bygger tallene i nasjonalregnskapet på fremskrivning fra året før. Foreløpige tall for Nasjonalregnskapet vil dermed kunne avvike fra det som publiseres i den årlige statistikken for olje og gassvirksomhet
Utenrikshandel
Utenrikshandel publiserer eksportverdi for olje, naturgass, kondensat og NGL. Verdien er da målt ved norsk grense. (Eksportverdi= verdi ved ilandføringssted i utlandet – transportkostnader fra norsk grense til utlandet). Verdien i den årlige olje og gasstatistikken er målt ved produksjonsstedet, og vil derfor være fratrukket en høyere transportkostnad. Kostnader ved prosessering på terminalene Kårstø og Kollsnes blir i tillegg trukket fra i verdiberegningene av naturgass, kondensat og NGL men denne summen inngår likevel i den samlede produksjonsverdien for utvinningsnæringen under ”produksjonsverdi på terminaler”. Se mer under kapittel 3.6 og 4.
Årsstatistikken inkluderer i tillegg all produksjon, også den som går til bruk innenlands (altså ikke eksportert).
Sysselsetting:
Datainnhenting til årsstatistikken omfatter også opplysninger om sysselsetting. Opplysninger i årsstatistikken om sysselsatte i alt, omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året. Opplysninger om sysselsettingen i oljevirksomhet finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) i tillegg til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på internett.http://www.ssb.no/emner/10/06/20/oljev/
Statistikken finnes på bokmål og engelsk.
I tillegg blir statistikken offentliggjort elektronisk i SSBs Statistikkbank.
Noen tabeller blir også publisert i Statistisk årbok.
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og informasjon og populasjon lagres i databaseprogrammet Oracle.
2012 © Statistisk sentralbyrå