Med likelønn forstås gjerne lik lønn for likt arbeid. Spørsmålet blir da hva som er «likt arbeid» eller «arbeid av lik verdi». Kvinner og menn har ulik arbeidstid, ulik utdanning og arbeider i ulike yrker og bransjer/næringer. Men selv om man tar hensyn til dette, finnes det fortsatt noen forskjeller, noe som bl.a. skyldes store forskjeller i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor.

Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte menn var i 3. kvartal 2004 30 600 kroner, mens heltidsansatte kvinner tjente 26 500 kroner (inkl. div. tillegg og bonuser). De siste seks årene har lønnsutviklingen for menn og kvinner vært omtrent den samme, og kvinnenes lønn utgjør nå 87 prosent av mennenes. Men i et litt lengre perspektiv er forskjellene blitt mindre, omkring 1960 var kvinners lønn bare 60 prosent av menns.

Om vi også inkluderer deltidsansatte og beregner månedslønn for heltidsekvivalenter, blir bildet omtrent det samme – kvinners lønn utgjør da om lag 84 prosent av menns.

Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forsterkes gjennom at menn oftere både har ulike former for tillegg og bonuser og at de også får utbetalt større overtidsgodtgjørelse.

Tar vi utgangspunkt i kvinnenes avtalte lønn eller regulativlønn, utgjør denne 88 prosent av mennenes. Når ulike tillegg og bonuser/provisjoner inkluderes, synker kvinners lønn til 87 prosent av menns. Om vi også inkluderer overtidsgodtgjørelse, synker andelen ytterligere – til 85 prosent.

Både for menn og kvinner øker lønnen med alderen – inntil om lag 45 år. Denne «alderseffekten» (som er et resultat av ansiennitet og utdanning) er imidlertid langt større for menn enn for kvinner. Dermed øker også lønnsgapet: I 20-årene er kvinners lønn 93 prosent av menns, fra 50 år og oppover er den bare så vidt 80.

Når det gjelder de eldste kvinnene, kan det nok her også være snakk om en «generasjonseffekt»: De eldste kvinnene tilhører en generasjon hvor kvinner hadde langt mindre utdanning enn menn.

Forholdet mellom menns og kvinners lønn varierer mellom de ulike næringene. Størst relativ lønnsforskjell finner vi i finansnæringen, som omfatter bank og forsikringsvirksomhet. Her utgjør heltidsansatte kvinners lønn bare om lag 74 prosent av menns lønn (og andelen har sunket litt de siste årene). Også kvinner i eiendomsdrift og varehandel kommer dårlig ut. Best ut kommer undervisningspersonalet i skoleverket, hvor kvinners lønn er 96 prosent av menns. Også i bygg- og anleggsvirksomhet og i kommunene og fylkeskommunene er andelene godt over 90.

Både kvinner og menn velger fortsatt såkalte tradisjonelle fag: Kvinner velger for eksempel humanistiske fag, lærerutdanning og helse- og sosialfag, mens menn velger økonomi og tekniske fag. Og denne kjønnssegregeringen er sterkest når det gjelder lavere grads studier. Resultatet av dette kan avleses i lønnsstatistikken.

Noe overraskende, kanskje, finner vi at heltidsansatte kvinners lønn i prosent av menns lønn er lavest nettopp i gruppen med kort høyere utdanning. Dette har selvfølgelig sammenheng med at menn og kvinner i denne gruppen befinner seg i svært forskjellige yrker og næringer. Mens mennene i stor grad arbeider i det private næringsliv som ingeniører og teknikere eller som salgsrepresentanter, arbeider kvinnene oftere i offentlig sektor som førskole- og grunnskolelærere eller sykepleiere. Høyere utdanning er således ikke noen garanti for likestilling i form av likelønn.

• Temaside - Lønn
  
• Lønnsstatistikk
  
• Kvinners og menns lønn 1998-2002 (SSBmagasinet)
  

Mer informasjon: Jan Erik Kristiansen, tlf. 21 09 46 72, eller Kristin Egge-Hoveid, tlf. 21 09 47 14.

Frigitt 8. mars 2006 © Statistisk sentralbyrå