Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning - omsetningsstatistikk
Omsetningsstatistikken er månedlig og offentliggjøres om lag 35 dager etter den aktuelle månedens utløp.
Kun på nasjonalt nivå.
470 - Seksjon for industristatistikk
Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §§2-1, 2-2 og 2-3.
Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk.
Kommisjonsforordningen 586/2001
Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005
Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005
Kommisjonsforordning 1503/2006
Kommisjonsforordning 656/2007
Kommisjonsforordning 472/2008
Omsetningsstatistikken rapporterer månedlig til EUROSTAT (EUs statistiske kontor).
Hovedformålet med omsetningsstatistikken er å kartlegge nivå og utvikling av omsetning innen olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning fordelt på hjemme- og eksportmarked. Videre skal statistikken måle nivå og utvikling innen næringene og de ulike varetypene som inngår i næringene (se avsnitt 4.2).
Fra og med mai 2002, måles utvikling og nivå i omsetningen med månedlig periodisitet og har tall beregnet tilbake til 1998. Opplysninger om månedlig omsetning hentes inn fra et utvalg bedrifter og blåses opp til populasjonsnivå.
Statistikken ble første gang publisert i februar 1996, men er beregnet tilbake til 1991. I perioden 1996-2002 ble statistikken publisert som terminvis (januar/februar, mars/april, osv.) omsetningsstatistikk. Dette ble endret i mai 2002 gjennom EUROSTATs rådsforordning nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk.
Fra og med mars 2006 publiseres statistikken med omsetningstall fordelt på hjemme- og eksportmarked.
Ny metode for oppblåsing (se avsnitt 3.6) er tatt i bruk fra og med januar 2009. Den nye metoden baserer seg på en stratifisert rateestimator (se Mevik (2008)). Statistikken er reberegnet med ny metode fra og med januar 2006.
Fra og med januar 2009 benyttes SN2007 (se avsnitt 4.2) som offisiell standard ved beregning av statistikken. Historiske serier for totalomsetning er tilbakeregnet til 1998. Omsetning fordelt på hjemmemarked og eksport er tilbakeregnet til 2000. Historiske serier basert på SN2002 (se avsnitt 6.1) vil fortsatt ligge tilgjengelig, men disse vil ikke bli oppdatert.
Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.
Statistikken benyttes internt som en indikator for utvikling av omsetning i industri, bergverk og kraftforsyning ved utarbeiding av Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) og Produksjonsindeksen for industrien (PI). Andre brukere er finans- og analysemiljøene samt ulike offentlig instanser (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.).
Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og omfatter alle aktive bedriftsenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9), olje- og gassutvinning (SN06, SN09.1), industri (SN10-33) og kraftforsyning (SN35), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Observasjonsenheten, analyseenheten og innsamlingsenheten i undersøkelsen er i hovedsak bedrift, men kan også være foretak. (Se avsnitt 4.1 for en fullverdig definisjon av bedrift og foretak).
Undersøkelsen anvender skjemadata fra utvalgsbedriftene samt bedriftsopplysninger fra BoF. BoF er SSB sitt sentrale register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge.
For å beregne den totale omsetningen benyttes data fra den årlige industristatistikken og tall fra den årlige elektrisitetstatistikken.
For å estimere eksportandelen tar vi utgangspunkt i tall fra månedlig statistikk for utenrikshandel.
Bruttoutvalget omfatter ca. 1780 bedrifter.
Utvalget omfatter alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte, eller som har omsetning større enn 10 prosent av publiseringsnivået. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bedrifter med en trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på bedriften målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte.
Stratum (Ansatte) |
Utvalg |
Fordeling |
Trekking |
1 - (> 100) |
470 |
Full dekning. Omkring 470 bedrifter. |
Cut-off |
2 - (50-99) |
410 |
31 prosent av de resterende 1310 bedriftene. |
PPS |
3 - (20-49) |
550 |
41 prosent av de resterende 1310 bedriftene. |
PPS |
4 - (10-19) |
350 |
27 prosent av de resterende 1310 bedriftene. |
PPS |
5 - (< 10) |
0 |
Ingen dekning. |
Cut-off |
∑ 1780 |
|
Innrapportering av data skjer postalt ved bruk av spørreskjema på papir og via Internett ved bruk av Statistisk sentralbyrås elektroniske rapporteringssystem, IDUN. Nærmere 90 prosent av oppgavegiverne har valgt å bruke Internett som overføringsmedium (november 2008). Papirskjema og følgeskriv sendes ut i slutten av den aktuelle måned. Svarfirst er medio i den påfølgende måneden. Alle enheter i utvalget som har registrert en e-postadresse får også tilsendt en e-post med informasjon om at elektronisk skjema nå er tilgjengelig via IDUN.
Oppgaven skal fylles ut av den enkelte bedrift, men i visse unntakstilfeller besvares den sentralt for flere bedrifter under samme foretak. Bedriftsenheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Varsel om tvangsmulkt" cirka en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes til cirka en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Enheter som fortsatt unnlater å svare, mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå påløpt vedtak, må oppgaven komme SSB i hende innen cirka 5 dager.
Registrering og verifisering av rapporterte data utføres ved SSB sin sentrale datafangstenhet, hovedsakelig ved hjelp av optisk lesing av papirskjema eller ved innlasting av filer med skjemadata fra Internett. Sent innkomne papirskjema og fakser registreres manuelt. Oppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Tallmaterialet revideres på grunnlag av et revisjonsprogram (for eksempel 1000-feil, store avvik fra tidligere rapporterte tall), og ved store avvik kontaktes oppgavegiver. Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Hvis det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet gransking av mikrodata. Ved estimering av totalomsetning foretas også sammenligninger med den årlige industristatistikken.
For å beregne den totale omsetningen benyttes data fra den årlige industristatistikken ,fra månedlig statistikk for utenrikshandel og tall fra den årlige elektrisitetstatistikken.
Industri og bergverksdrift: Omsetningsvariabel fra den årlige industristatistikken er i hovedsak basert på bedriftsfordelte omsetningstall rapportert i foretakenes Næringsoppgave (NO).
Om lag 70 prosent av omsetningen hentes fra enheter i utvalget, såkalte utvalgsbaserte omsetningstall. I tillegg benyttes omsetningstall fra den årlige strukturstatistikken for å estimere bedriftene som ikke er inkludert i utvalget. Dette gjøres ved hjelp av en stratifisert rateestimator.
For mer om estimeringen henvises det til Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri, Mevik (2008) .
Utvinning av olje og gass: Totalomsetning for utvinning av olje og gass samt utvinningstjenester estimeres ved hjelp av eksporttall fra månedlig statistikk for utenrikshandel. Sum eksport blåses opp til totalomsetning ved å bruke en andel for omsetning på hjemmemarkedet. Opplysninger fra Oljedirektoratet brukes for oppdatere hjemmemarkedsandelen årlig.
Kraftforsyning: Totalomsetning for kraftforsyning estimeres som summen av utvalgstallene for denne næringen multiplisert med en fast årlig faktor som er beregnet på bakgrunn av utvalgets dekning i forhold til den årlige elektrisitetstatistikken.
Fordeling av totalomsetning til hjemmemarked og eksport: Data fra Toll- og avgiftsdirektoratet (tolldeklarerte vareforsendelser) benyttes for å fordele estimert totalomsetning til hjemmemarked og eksport. Forholdet mellom estimert totalomsetning og sum eksport for en næring bestemmer fordelingen mellom hjemmemarkeds- og eksportomsetning. Ved hjelp av utenrikshandelens produktklassifisering aggregeres omsetningen til næring. Hjemmemarked er gitt som forskjellen mellom den estimerte totalomsetningen og eksporttall.
Sesongjustering: For måneds- , termin- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskelig gjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette den direkte tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA. I omsetningsstatistikken brukes en multiplikativ modell. Sesongjusteringen skjer direkte og det benyttes løpende korrigeringsfaktorer. Disse rutinene ajourføres årlig. Det foretas makrokontroller på aggregert nivå basert på jevnføring med blant annet produksjonsstatistikk, produsentprisstatistikk, ordre- og lagerstatistikk og konjunkturbarometer. En del av makrokontrollen er en vurdering av sesongjusterte tall for alle publiserte serier.
SSB-fortrolige mikrodata: Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.
Serier som ikke publiseres: Offentliggjøring skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven, samt SSB sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.
Bearbeidede data som ikke er offentliggjort: Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning.
Den lokale enheten (bedrift): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted og som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.
Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.
IDUN: "Informasjon og datautveksling med næringslivet" - SSB sitt elektroniske system for rapportering av data.
NACE: (Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes") er EUROSTATs (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er igjen basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).
Standard for næringsgruppering: Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.
Bearbeidingsnivå: Det mest detaljerte nivå som statistikken utarbeides på.
Sesongjusterte tall/serier: betyr at både kalender- og sesongeffekter er fjernet fra de opprinnelige rådatatall/seriene . I beregningen av omsetningsstatistikken anvendes X12ARIMA- metoden for å sesongjustere seriene med totalomsetning (rådataseriene).
Ujusterte tall/serier: er rådatatall/serier med primærinformasjon (totalomsetning) som mottas via skjema.
Verdiindeks: er en indeks som viser verdiutviklingen i økonomiske størrelser. Med andre ord viser slike indekser utviklingen i verdistørrelser uten at de er korrigert for prisendringer. Dette omtales også som utvikling i løpende priser.
Imputering: Estimert verdi hvor observasjon mangler. I omsetningsstatistikk beregnes verdien på grunnlag av data for samme bedrift i tidligere perioder (cold-deck).
Periodisering: en metode som brukes for å korrigere rapportert verdi (totalomsetning og egenprodusert omsetning) for å stemme med kalendermåneden i tilfeller hvor innsendte tall er gitt for en annen periode.
Oppgaveperiode for omsetningstallene: perioden som omsetningstallene gjelder for. Oppgaveperiodene må henge sammen i tid, og det meste av oppgaveperioden må være innenfor kalendermåneden.
Driftsstansperiode: betegnes som perioder med produksjonsstans (fellesferie, streik o.l.). Bare stans over hele dager betraktes som driftsstans. Offentlige helligdager betraktes ikke som driftsstans.
Totalomsetning: omfatter sum avgiftspliktig og avgiftsfri salgsinntekter av varer og tjenester, ekskl. merverdiavgift.
Omsetning av egenproduksjon: omfatter salg av varer produsert for egen regning og salgsverdi av egne varer leieprodusert hos andre. Skal ikke omfatte godtgjørelse for handelsvarer eller andre inntekter, og skal være eksklusiv merverdiavgift. Interne leveranser mellom bedrifter i foretaket skal ikke være inkludert.
Hjemmemarked: Samlebetegnelse for alle kjøpere lokalisert i Norge som bestiller varer fra en produksjonsbedrift i industrien.
Eksportmarked: Eksportmarkedet betegner alle øvrige kjøpere.
Fra januar 2002 til desember 2008 benyttet undersøkelsen Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) som standard klassifikasjon for bedrifter og foretak i ulike næringer. Denne standarden var en norsk tilpasning av Eurostats NACE Rev 1.1.
Fra og med januar 2009 tas Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) i bruk. SN2007 samsvarer med EU sin standard, NACE Rev. 2, og utgjør grunnlaget for klassifisering av enheter etter viktigste aktivitet i Bedrifts- og foretaksregisteret. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid. Tidsserier for omsetningsstatistikken er tilbakeregnet etter SN2007 (se avsnitt 6.1).
Undersøkelsen klassifiseres også etter Eurostats gruppering av varetyper (Main Industrial Groupings). Varetypene baseres på de 3-siffrede næringene (næringshovedgruppene) i SN2007. I statistikken inngår det i alt seks varetyper:
Kode |
Norsk beskrivelse |
Engelsk beskrivelse |
E1 |
Innsatsvarer |
Intermediate goods |
E2 |
Investeringsvarer |
Capital goods |
E3 |
Varige konsumvarer |
Consumer durables |
E4 |
Ikke-varige konsumvarer |
Consumer non-durables |
E5 |
Konsumvarer (E3+E4) |
Consumer goods |
E6 |
Energivarer |
Energy goods |
Følgende oppsummerende beskrivelse kan gis for viktige næringer som inngår i de ulike varetypene:
Varetype |
Hovednæringer |
Innsatsvarer |
Utvinningstjenester, trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, metallindustri |
Investeringsvarer |
Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon |
Varige konsumvarer |
Møbelindustri |
Ikke-varige konsumvarer |
Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri |
Konsumvarer, i alt |
Næringsmiddelindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri |
Energivarer |
Bryting av kull, utvinning av olje og gass, raffinering og kraftforsyning |
Formålet med denne klassifiseringen er å gi en nedbrytning av NACE i forhold til aktivitet som er mer detaljert enn næringshovedområde (for eksempel C: Industri), men ikke så detaljert som næring (for eksempel SN10: Næringsmiddelindustri.). Klassifiseringen av de enkelte enhetene baserer seg på hvilken sluttanvendelse de produserte produktene til enheten har. Man bør merke seg at de ulike varetypene ikke er sammenlignbare i forhold til størrelse, spesielt er varige konsumvarer mindre enn de øvrige. For fullstendig oversikt over næringer som er inkludert i hver varetype, se Kommisjonsforordning 656/2007.
Med målefeil menes feil i data som skyldes utsendt spørreskjema samt oppgavegivers interne systemer for å fremskaffe data. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelser hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Misforståelser knyttet til definisjonen av omsetning kan gi opphav til målefeil i omsetningsstatistikken. Bruk av feilaktig skala kan også forekomme da kronebeløpet skal oppgis i hele 1000. Denne type feil vil normalt sett bli identifisert under revisjonen.
Med bearbeidingsfeil menes feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feiltolkning av svarene på papirskjema ved optisk lesning - for eksempel at 1 tolkes som 7 - eller at korrekte tall vurderes som uriktige og rettes feilaktig. Papirskjema leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk medium. Dagens teknikker for optisk lesing gir erfaringsmessig meget gode resultater, og få feil er funnet i denne fasen av produksjonen. Innføring av elektronisk rapportering av data via IDUN har bidratt til ytterligere å redusere denne type feilkilde. Data som registreres av brukeren på Internett er opprinnelig på elektronisk form og kan ikke feiltolkes ved innlasting til SSB sine databaser. Papirskjema som ikke verifiseres i den optiske løsningen (f.eks. fakser) må behandles manuelt. Dette gir rom for punchefeil, men større avvik vil bli identifisert under revisjonen.
Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten (f.eks. en bedrift eller et foretak) har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.
Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger normalt sett på om lag 4 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si bedrifter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er ikke foretatt beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Imputering av manglende omsetningstall skjer maskinelt ved å benytte enhetens tidligere rapporterte omsetningstall i tillegg til informasjon om utviklingen innenfor det aggregerte nivå (sektor), hvoretter effekten av denne imputeringen kontrolleres på samme aggregerte nivå. Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres, og behandles ikke som null. Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke nødvendigvis å stemme. Det er derfor spesielt viktig å kvalitetssikre oppgaver fra bedrifter med stor innvirkning på næringens totale omsetningsnivå.
Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Bedriftsutvalget til omsetningsstatistikken omfatter om lag 70 prosent av den totale omsetningen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke større enheter i populasjonen hvor disse er dominerende. Utvalgsfeilen for undersøkelsen beregnes ved estimering av populasjonstall og kontrolleres mot tidligere månederes usikkerhet. Variasjonskoeffisienten for industri og bergverksdrift samlet er beregnet til 1,6 (januar 2009).
Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen.
Med dekningsfeil menes feil i registre som brukes som populasjonsbærer, i dette tilfellet BoF. Disse feilene kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering og feilklassifisering. Erfaringsvis er en liten andel av enhetene i populasjonen feilplassert med henblikk på næringskode og/eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av enheten. Normalt skyldes dette mangelfull eller misvisende informasjon om enhetene på et bestemt tidspunkt. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ korttidsstatistikk.
Feil i tallmaterialet fra utenrikshandelen vil også kunne påvirke omsetningsstatistikken. Disse feilene kan være feilklassifisering av varer, prisfeil etc.
Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til jul, påske og pinse. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Kvalitetsindikatorene for seriene som justeres viser at det identifiseres et tydelig og stabilt sesongmønster.
SN2007 erstatter SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med januar 2009 (se avsnitt 2.1). Det er etablert tilbakegående tidsserier til 1998 basert på SN2007. For perioden 1998 til 2005 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet gamle resultater basert på SN2002 og aggregert på nytt til SN2007. For perioden 2006 til 2008 er resultater beregnet på nytt fra mikrodata (mikrotilnærming). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007.
Fra januar 2009 vil kun resultater basert på SN2007 bli oppdatert.
Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under Avsluttede serier i Statistikkbanken for perioden 1998 til 2008. For å få oversikt over endringer fra SN2002 til SN2007, se artikkel om ny standard for næringsgruppering
I revisjonen av omsetningen settes tallene i sammenheng med annen statistikk. Dette gjelder statistikk som:
Omsetningsstatistikk (http://www.ssb.no/ogibkoms/) publiseres elektronisk (tabeller og figurer) via "Dagens statistikk" på SSB sin hjemmeside på Internett. Resultater blir også gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Data aggregert etter år formidles via Statistisk Årbok.
NOS - Standard for næringsgruppering/D383
Mevik (2008): Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri, Notater 2008/57, Statistisk sentralbyrå
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
2011 © Statistisk sentralbyrå