Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld
12.01 - Offentlige finanser og trygdeordninger
Årlig.
Kun nasjonalt nivå.
950 - Seksjon for offentlige finanser
Statistikkloven §2-2.
Rådsforordning 3605/1993 (ikke EØS; tilknyttet Maastricht-traktaten), Rådsforordning 2223/1996.
Dataene brukes i rapporteringer til Eurostat og International Monetary Fund (IMF).
Formålet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av offentlig forvaltnings fordringer og gjeld basert på de internasjonale retningslinjene for finansregnskap (se 6.2).
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld ble gitt ut i nytt format fra 2009 med tidserier tilbake til 4. kvartal 1995. Statistikken bruker samme utgangspunkt som finansielle sektorregnskaper, og tallene er hentet fra Finse som er et databasesystem for beregning av finanstransaksjoner, fordringer og gjeld for detaljerte institusjonelle sektorer.
Statistikken er input til nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.
Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med. Basis er det sentrale statsregnskapets kapitalregnskap og balanseregnskapene i kommune- og fylkeskommuneregnskapene, samt balanseregnskap for andre statlige, kommunale og fylkeskommunale enheter (bl.a. fond) som regnes med til forvaltningen. I praksis kan det være enkelte huller pga. manglende oversikt over populasjonen.
Statistikken henter data fra databasesystemet Finse som igjen bygger på basisstatistikker i SSB og også statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Viktige kilder for offentlig forvaltnings fordrings- og gjeldsposisjon er statsregnskapets kapitalregnskap, som innhentes fra Finansdepartementet, og balanseregnskapene for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring eller kontoplanen for KOSTRA-kommuner og -fylkeskommuner. Disse registrene inneholder fordeling av fordringer og gjeld etter konto eller finansobjekt og med en viss inndeling etter debitor-/kreditorsektor. Videre er det særskilt innhenting av balanseregnskap fra andre regnskapsførende enheter innen offentlig forvaltning.
Det er utstrakt bruk av motsektorinformasjon for å få den beste oversikten over offentlig forvaltnings fordrings- og gjelds forhold over alle institusjonelle sektorer.
I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn pga. manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.
For offentlig forvaltning er det en særskilt innsamling av banseregnskap for andre selvstendige regnskapsførere utenfor de administrative registrene som hentes inn i form av trykte regnskaper, årsmeldinger og på egne skjemaer. Dette gjelder bl.a. statlige fond, statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, kommunale særbedrifter med forvaltningsoppgaver og interkommunal virksomhet med forvaltningsoppgaver, samt kommunale lånefond. Den som besvarer henvendelsen er den enkelte regnskapsansvarlige eller det departement e.l. som forvalter et fond. Innenfor kommunal sektor innhentes regnskapene på standardiserte skjemaer, men innenfor statlig sektor velger i stor grad den regnskapsansvarlige selv hva slags form de rapporterte regnskapstallene skal ha, f.eks. når det gjelder detaljeringsnivå og regnskaps- og periodiseringsprinsipper. Balanseregnskap for kirkelige fellesråd hentes fra statistikken Kirkelige fellesråd, regnskapsstatistikk.
Databasesystemet Finse bygger på mange kilder og ved forskjeller ved fordringsforhold ved bruk av flere datakilder, velges dataserien ut etter forhåndsbestemte regler. Dersom det er forskjeller mellom debitor og kreditor informasjon, tas det et valg om hvilken av to kildene som skal brukes.
Avvik vil mellom debitor og kreditor kilder kan være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i bakgrunnsinformasjonen kan forårsake avvik.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Nettofinansinvesteringer: Netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak
Nettofordringer: Fordringer av finansielle eiendeler fratrukket gjeld i alt.
Nettoomvurderinger: Omvurderinger er i hovedsak kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.
Endringene i nettofordringene fra år t-1 til år t kalles nettofordringsendring og er i sin helhet forklart av nettofinansinvesteringer og nettoomvurderinger.
Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon: "Maastricht-definisjonen" av offentlig bruttogjeld, brukes ved sammenligninger mellom EU-landene. Definert som brutto gjeld i finansobjektene innskudd, sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (dvs. fratrukket gjeld mellom enheter innen offentlig forvaltning).
Alle tabeller viser konsoliderte tall for offentlig, kommune- og statsforvaltingen, fordelt på finansobjekter.
Finansobjekt: Fordringer og gjeld inndeles i hovedtyper av fordringer og gjeld med sikte på å ha relativt ensartede grupper. For enkelte størrelser i finnes det ytterligere spesifisering av finansobjekt i statistikkbanken i forhold til vedleggstabellene. Inndelingen er basert på nasjonalregnskapets kontoplan som igjen er basert på internasjonale retningslinjer (se 6.2).
Inndeling offentlig forvaltning, sektor 100
Sektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.
Delsektorer i finansregnskapet:
• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter eller at det gjøres feil under bearbeidingen når det gjelder regnskaps- eller periodiseringsprinsipp eller inndeling etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor.
Statistikken bygger på mange kilder og det er rutiner for avstemning og konsistenskontroll av dataene som kommer inn. Dette reduserer noe av usikkerheten i datakildene.
Frafallet for enheter innen offentlig forvaltning er lite, om lag fem enheter årlig. Disse enhetene er også relativt ubetydelige, så ved frafall benyttes fjorårets tall.
Ikke relevant.
Registerfeil: For enkelte balanseposter er det for dårlige spesifikasjoner til å tilfredsstille de internasjonale kravene til detaljeringsnivå. I tillegg kan det være at inndelingen etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor ikke er god nok. Videre er forsinket oppdatering et problem når det gjelder kommuneregnskapene, men dekningen er normalt fullstendig etter en tid.
Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1995. Revisjoner av serier kan føre til visse endringer i tallene bakover i tid, men revisjoner i serier bakover i tid er av mindre karakter.
For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden kontoplanen i statsregnskapets kapitalregnskap ikke ligger fast fra år til år. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.
Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN m.fl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics. Foreløpige tall publiseres første gang ca. desember år t+1, endelige tall publiseres flere år på etterskudd. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er beskjedent.
Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men statsgjelden publiseres kvartalsvis etter Finansdepartementets eget oppsett.
I teorien (SNA 93 og ENS 95) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.
Statistikken er nært knyttet og inngår også i finansielle sektorbalanser, som igjen er en del av nasjonalregnskapet. Statistikken blir da avstemt eksternt mot tilsvarende statistikker for andre sektorer i økonomien. I de finansielle sektorbalansen publiseres ukonsoliderte tall for offentlig forvaltning med motsektorinformasjon.
http://www.ssb.no/finsek/
SA offentlig sektors finanser 1995-2005
Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser, og publiseringsklare data er lagret i FAME-database.
2009 © Statistisk sentralbyrå