Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
12.01 - Offentlige finanser og trygdeordninger
Årlig.
Kun nasjonalt nivå.
950 - Seksjon for offentlige finanser
Statistikkloven §2-2.
Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.
Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier.
Kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av rådsforordning nr. 2516/2000.
Kommisjonsforordning nr. 1500/2000.
Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts-/inntektsregnskap for offentlig forvaltning.
OECD, Revenue Statistics
IMF, Government Finance Statistics (GFS Yearbook)
Formålet er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre tidsperiode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap (se 6.2). Etter en omfattende revisjon i 1995 har vi sammenlignbare tall tilbake til 1978. I tillegg ble det i 2002 som følge av innføring av ny cofog-gruppering foretatt en revisjon av årgangene 1990-2001.
Statistikken er input til nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.
Adgang til tall før publisering
Finansdepartementet gis tilgang til beregnet påløpt arbeidsgiveravgift gjennom året, dvs. før SSB publiserer tallmaterialet gjennom KNR og statistikk for offentlige finanser. Det forutsettes at Finansdepartementet ikke offentliggjør materialet før SSB har publisert.
Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper, samt regnskaper for andre statlige, kommunale og fylkeskommunale enheter (bl.a. fond) som regnes med til forvaltningen. I praksis kan det være enkelte hull pga. manglende oversikt over populasjonen.
Administrative registre som benyttes er det sentrale statsregnskapet som innhentes fra Finansdepartementet, og regnskapene for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring eller kontoplanen for KOSTRA-kommuner og -fylkeskommuner. Disse registrene inneholder fordeling av inntekter og utgifter etter kapittel/funksjon og post, og for statsregnskapet er det i tillegg fordeling etter programområde og underpost. Videre er det særskilt innhenting av regnskapsopplysninger fra andre regnskapsførende enheter innen offentlig forvaltning.
I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn pga. manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.
Regnskap for kirkelige fellesråd hentes fra statistikken Kirkelige fellesråd, regnskapsstatistikk. Regnskap for andre selvstendige regnskapsførere utenfor de administrative registrene hentes inn i form av trykte regnskaper, årsmeldinger og på egne skjemaer. Dette gjelder bl.a. statlige fond, statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, kommunale særbedrifter med forvaltningsoppgaver og interkommunal virksomhet med forvaltningsoppgaver. Den som besvarer henvendelsen er den enkelte regnskapsansvarlige eller det departement e.l. som forvalter et fond. Innenfor kommunal sektor innhentes regnskapene på standardiserte skjemaer, men innenfor statlig sektor velger i stor grad den regnskapsansvarlige selv hva slags form de rapporterte regnskapstallene skal ha, f.eks. når det gjelder detaljeringsnivå og regnskaps- og periodiseringsprinsipper.
Kontroll og revisjon består i hovedsak av å kontrollere at regnskapene balanserer (dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov). All øvrig kontroll av statsregnskapet foregår på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Det enkelte kommuneregnskap sjekkes for visse logiske mangler (bla. om det er ført utgifter til grunnskole og skatteinntekter), men for øvrig utgjør kontroll på makrotallene et viktig element for å avdekke feilkodinger i mikro for kommuneforvaltningen.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken baserer seg på klassifikasjoner i European System of Accounts (ESA95) og IMF's GFSM 2001.
A. Inntekter. Driftsinntektene som påvirker nettoformuen.
B. Løpende utgifter. Driftsutgifter som påvirker nettoformuen.
C. Nettoformuesendring fra drift: Sum av A.Inntekter og B.Løpende utgifter. Dette er de transaksjonene som påvirker nettoformuen.
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital. Sum av bruttoinvestering i fast realkapital, kapitalslit og netto anskaffelse av tomter og grunn.
E. Totale utgifter: Summen av løpende utgifter og nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital.
F. Nettofinansinvesteringer: Inntekter fratrukket totale utgifter. Omtales upresist som offentlig forvaltnings "overskudd" (eventuelt "underskudd") etter nasjonalregnskapets definisjoner. Benyttes ved sammenligninger med f.eks. EU-landene (ett av de såkalte "Maastricht-kriteriene").
Nasjonaløkonomisk art: Inntekter og utgifter inndeles i hovedgrupper etter art eller type basert på om transaksjonen er relatert til drift eller investeringer, om den forekommer gjentakende eller en gang, om det gis motytelser eller ikke og hva slags samfunnsøkonomisk funksjon den enkelte transaksjonen har. Artsinndelingen tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets kontoplan, som igjen er basert på internasjonale standarder. Grupperingen av arter tar utgangspunkt i Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM 2001).
Formål: Utgiftene inndeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med den enkelte utgiftspost. Formålsinndelingen er den internasjonale standarden COFOG (Classification of the Functions of Government).
Standard grupperinger som benyttes ved publiseringer er omtalt under 4.0 og 4.1. Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.
Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen når det gjelder inndeling av inntekter og utgifter etter art og formål.
Frafallet er svært lite, om lag fem enheter årlig. Disse enhetene er også relativt ubetydelige, så ved frafall benyttes fjorårets tall.
Varians: Ikke relevant Skjevhet: Ikke relevant
Registerfeil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner til å tilfredsstille de internasjonale kravene til detaljeringsnivå. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få stats- og kommuneregnskapenes tall for overføringer fra stats- til kommuneforvaltningen til å henge sammen.
Videre er forsinket oppdatering et problem når det gjelder kommuneregnskapene, men dekningen er normalt fullstendig etter en tid. For endel påløpte størrelser vil det være avvik mellom første anslag og endelige tall.
Større brudd i tidsseriene unngås ved at eventuelle store endringer fortrinnsvis gjennomføres i forbindelse med tilbakegående revisjoner. For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden statsregnskapets kontoplan justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.
Statistikken er basert på nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN m.fl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM 2001). Tabelloppsettet tar utgangspunkt i GFSM 2001, og essensen i dette oppsettet er at driftsinntektene og driftsutgiftene, de transaksjonene som påvirker nettoformuen, samles og rendyrkes. Samtidig samles og nettoføres alle transaksjoner som påvirker beholdningen av ikke-finansiell kapital.
Foreløpige tall publiseres første gang i mars år t+1, mens endelige tall publiseres i oktober år t+2. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er forholdsvis beskjedent.
Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner. Deler av statistikken inngår også i statistikken for Offentlige innkjøp.
Statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet. Inntekts- og utgiftsstørrelsene for offentlig forvaltning gjenfinnes i en annen form i diverse tabeller for stats- og kommuneforvaltningen i den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet.
Offentlig fovaltnings inntekter og utgifter
Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser, og publiseringsklare data er lagret i FAME-database.
2011 © Statistisk sentralbyrå