Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2013

Offentlig forvaltnings samlede inntekter anslås til 1 664 milliarder kroner i 2013, om lag 9 milliarder mer enn året før. Dette er den svakeste oppgangen siden 2009, da virkningene av finanskrisen medførte reduserte skatteinntekter og nedgang i oljeprisen. I 2013 er det et betydelig fall i statens petroleumsinntekter som forklarer den lave inntektsveksten.

Statens petroleumsinntekter består av skatter og avgifter fra virksomheter engasjert i utvinning av petroleum og eierinntekter fra Statoil og SDØE (Statens direkte eierandeler i petroleumsvirksomheten). Petroleumsinntektene ble redusert med drøyt 15 prosent i 2013, etter tre år med sterk vekst. Nedgangen i statens eierinntekter fra SDØE skyldes blant annet lavere produksjon og lavere priser på olje og gass sammenlignet med 2012. Av samme grunn er de påløpte petroleumsskattene anslått å bli redusert i 2013.

Høyere investeringer i sykehus- og samferselssektoren

Offentlig forvaltnings utgifter er beregnet til 1 330 milliarder i 2013, drøyt 6 prosent mer enn i 2012. Nesten halvparten av de offentlige utgiftene består av lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig tjenesteproduksjon. Knapt en tredjedel er pensjoner og andre stønader til husholdningene, blant annet gjennom folketrygden.

Av de store utgiftspostene er det investeringer i fast realkapital som øker mest i 2013 – fra 89 milliarder kroner i 2012 til 108 milliarder i 2013. Det er særlig i sykehus- og samferdselssektoren vi finner utgiftsøkningen. I sykehussektoren er byggingen av nytt Østfoldsykehus en av årsakene til veksten. I samferdselssektoren øker investeringsutgiftene både innen vei og jernbane. Veiinvesteringene påvirkes imidlertid av at veifritaket i merverdiavgiftsloven ble opphevet i 2013, slik at utgiftsveksten overdriver den reelle investeringsveksten noe.

Økte overføringer til utlandet

Overføringer til utlandet økte også betydelig i 2013, opp til drøyt 33 milliarder kroner. Foruten ordinær utviklingshjelp gjennom FN og andre organisasjoner, finner vi her overføringer i forbindelse med EUs finansieringsordninger som skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i Europa. Disse bidragene har blitt trappet opp de siste årene. Det samme har bevilgningene til energiprosjekter i utviklingsland og vaksinesatsningen i forbindelse med FNs tusenårsmål om redusert dødelighet blant mødre og barn. I tillegg til dette har det vært en økning i bevilgninger til nødhjelp som følge av naturkatastrofer, blant annet etter tyfonen på Filippinene.

Overskudd i staten, underskudd i kommunene

Offentlig forvaltnings samlede overskudd for 2013 er anslått til 335 milliarder. Dette er 70 milliarder lavere enn året før. Petroleumsinntektene tilfaller i sin helhet staten gjennom Statens pensjonsfond, og det er derfor statsforvaltningen som bidrar til det høye overskuddet. Statens overskudd er anslått til 359 milliarder kroner i 2013, noe som er høyt i et internasjonalt perspektiv. Dette gjør den norske staten i stand til å bygge opp en betydelig finansformue.

I kommuneforvaltningen økte både inntektene og utgiftene med knapt 6 prosent i 2013 sammenlignet med året før. Underskuddet er anslått til 18 milliarder kroner, om lag på samme nivå som de to foregående årene. De sju siste årene sett under ett har sektoren hatt et underskudd på nærmere 140 milliarder kroner. Et høyt investeringsnivå over tid har bidratt til dette og har ført med seg en sterkt økende gjeld.