Dokumentasjon av KOSTRA

1. Administrative opplysninger

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.

SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og korrigerte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB.

Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

1.1. Navn

KOSTRA - nøkkeltall og grunnlagsdata

1.2. Statistikkområde

Offentlig sektor

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

Ureviderte tall publiseres 15. mars.

Opprettede tall publiseres 15. juni

1.4. Regionalt nivå

Bydel (for Oslo, med gjennomsnittstall for Oslo)

Kommune (for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo)

Fylkeskommuner (for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo)

Institusjon (for videregående skoler)

1.5. Ansvarlig seksjon

950 - Seksjon for offentlige finanser

1.6. Lovhjemmel

  

 

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

 

 

3.2. Datakilder

I KOSTRA-publiseringen benyttes det data som er samlet inn av SSB og data som er samlet inn av andre institusjoner. Se "Om statistikken" for de enkelte delstatistikker for nærmere informasjon.

3.3. Utvalg

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, IKS (interkommunaleselskaper) og KF/FKF (fylkes-(kommunaleforetak)) samt alle bydeler i Oslo. For enkelte områder samles det inn data på institusjonsnivå eller individnivå

3.4. Datainnsamling

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. januar (individrapportering og barnehagerapportering), 15. februar (øvrig rapportering, bortsett fra fordringer og gjeld på utlandet) og 15. mai (fordringer og gjeld på utlandet).

3.5. Kontroll og revisjon

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid1 gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Fra og med året 2008 lages sum for grunnlagsdataene ved at det beregnes tall for kommuner som ikke har levert data. Gjennomsnittene beregnes deretter av de estimerte sumtallene. For årene før 2008 holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data utenfor beregningen for teller eller nevner. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk2 gjennomsnitt benyttet . For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

3.6. Beregninger

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid ¹ gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Ved beregning av snittet holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data for teller eller nevner utenfor. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk ² gjennomsnitt benyttet . For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

3.7. Konfidensialitet

For områdene barnevern og bolig vil enkelte data være prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen. For området pleie- og omsorg vil enkelte data være prikket dersom færre enn fem brukere ligger til grunn for beregningen. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Det henvises til den faglige veiledningen i publiseringen. Der er det gitt definisjoner av de begreper som benyttes. For definisjon av kjennemerker, se "Om statistikken" på de enkelte områder.

4.2. Standard klassifikasjoner

De 430 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., Galloway, T. A. og Aaberge, R. (2006): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapport 2006/8, Statistisk sentralbyrå.

I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), Regional statistikk.

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser, at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

5.2. Frafallsfeil

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken, jf. pkt. 5.1.

De landstall som publiseres 15. mars er i de fleste tilfellene basert på utvalg, pga. mangelfull rapportering fra kommunene. For utvalgte nøkkeltall beregnes data for manglende kommuner. Resultatet av beregningen publiseres i egen løsning.

5.3. Utvalgsfeil

Statistikken bygger på fulltellinger

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Både i selve prosjektperioden og i ettertid har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. Større brudd i tidsserier, se "Om statistikken" for det enkelte område. Mindre endringer vil framgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall, korttidsstatistikk og årsstatistikk innen samme emne, og sammenlignbarhet med annen statistikk innen samme område, se "Om statistikken" for det enkelte område.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Data bli publisert per fagområde, se "Om statistikken" for det enkelte område.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

¹ Hver bruker/mottaker teller likt => store kommuner gir større utslag på snittet enn små kommuner

² Hver kommune teller like mye, uansett størrelse