38618
38618
friartikkel
2007-07-25T11:20:00.000Z
no

Kommune-Stat-Rapportering

KOSTRA - Bli kjent med Kommune-Norge

Publisert:

Oppdatert:

Alle landets kommuner er pliktet å rapportere til databasen KOSTRA. For journalister og andre gir KOSTRA svært god informasjon om Kommune-Norge.

Lurer du på hvor mye penger din kommune bruker på pleie- og omsorgstjenester, og hvor mange som har enerom på institusjonene? Hvordan er barnehagedekningen, og hvor mange av de ansatte har pedagogisk kompetanse?

Kanskje lurer du på hvor mange tjenester din kommune kjøper av private sammenlignet med nabokommunen, eller hvilken av landets kommuner som hadde lengst saksbehandlingstid på byggesaker?

Vil du vite hvordan et gjennomsnitt av kommunene gjør det sammenlignet med landsgjennomsnittet?

KOSTRA kan gi deg svar på disse spørsmålene og de fleste andre som har med kommunal drift å gjøre. Vi viser deg hvordan.

KOSTRA siden 2001

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-tallene koples med data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av årene er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Slik kommer du i gang

Du bør begynne på oversiktssiden for KOSTRA. Her finner du blant annet flere innganger til tallene og brukerveiledninger.

KOSTRA-tallene ligger både i Statistikkbanken, som er en felles database for alle statistikker i SSB, og i en egen portalløsning som vi kaller faktaark.

Dersom du kun vil bruke KOSTRA i Statistikkbanken, kan du følge lenken til Statistikkbanken i oversikten over og videre til Offentlig sektor -> KOSTRA. Her ligger alle tabellene fordelt etter kommunalt tjenesteområde. Tabeller med (K) etter tittelen har tall på kommunenivå, mens de med (F) er på fylkesnivå. På mange fagområder publiseres det også andre tall enn de som kommer gjennom KOSTRA-systemet. Disse ligger i samme tabelloversikt som KOSTRA-tallene.

Resten av denne artikkelen handler om hvordan du bruker faktaarkene, og også hvordan du bruker Statistikkbanken sammen med disse. Vi tar utgangspunkt i faktaarkene for kommuner, men samme fremgangsmåte gjelder for de for fylkeskommuner.

Gå først til hovedsiden for faktaarkene. Her må du velge om du vil se på tall for fylkeskommuner, bydeler eller kommuner. Hvis du trykker på kommuner, får du opp de nivåene vi publiserer KOSTRA-tallene på. Utvalgte nøkkeltall (også kalt nivå 1) gir en enkel oversikt over hovedtallene fra en rekke kommunale tjenesteområder. Detaljerte nøkkeltall (også kalt nivå 2) er tall fra alle kommunale områder hvor vi har lagt på befolknings- og brukerdata. Disse egner seg for sammenligninger mellom kommunene. Kvalitet er enkeltindikatorer fra alle områder som er plukket ut spesielt for å si noe om kvaliteten på kommunale tjenester. Grunnlagsdata (også kalt nivå 3) er tallene kommunene selv rapporterer inn. Disse vil typisk være i 1000 kroner, antall brukere osv, og egner seg i mindre grad for sammenligninger mellom kommunene.

Dersom du ikke føler deg svært habil i kommuneøkonomi, anbefaler vi at du holder deg til utvalgte nøkkeltall og detaljerte nøkkeltall. Under disse vignettene finner du befolkningstall, tall for kommunens tjenestetilbud og regnskapstall som er bearbeidet av SSB, blant annet ved å fordele utgifter på antall innbyggere, antall brukere og så videre.

Velg utvalgte nøkkeltall. Nå får du opp to valg – kommunekonsern og kommuner. De fleste KOSTRA-tabellene under nøkkeltall kommer i to varianter hvor den ene heter noe med konsern. Tabellene med konsern i tabelltittelen inneholder også tall fra kommunale og interkommunale selskaper. Du bør alltid velge disse hvis du vil sammenligne kommuner mot hverandre.

Velg tabellen med kommunekonsern. Nå kommer du inn på en side hvor du må velge hvilken eller hvilke kommuner du vil se på. Se fremgangsmåten på bildet under.

KOSTRA-veiledning

Slik er siden bygget opp

Etter du har trykket på knappen «Vis faktaark», kommer du til tabellens visningsside. Utvalgte nøkkeltall gir en rask oversikt over hvordan det står til den enkelte kommune. I første kolonne finner du tall for kommunen du er inne på. I de neste kolonnene får du gjennomsnitt for landet med og uten Oslo. Deretter kommer en kolonne med tall for kommunegruppen din kommune er med i. Kommunegruppene er laget av SSB basert på antall innbyggere og størrelsen på bundne kostnader og frie inntekter i den enkelte kommune. Her kan du sammenligne din kommune med andre som er i samme økonomiske situasjon. Hvis du trykker på lenken på kommunegruppen, kan du se hvilke kommuner som ligger i denne gruppen. Hvis du vil vite mer om kommunegruppene kan du lese denne rapporten. Til høyre for kommunegruppen ligger snittet for fylket din kommune tilhører.

Dersom du valgte flere enn én kommune, vil du få med kolonner med fylkesgjennomsnittene og kommunegruppene for alle kommunene du har valgt. Dette kan gjøre tabellen mindre lesbar. Løsningen vil i de aller fleste tilfeller være å endre på standardoppsettet. For å gjøre dette må du gå tilbake i nettleseren din og fjerne haken på «Standardvisning». Når du nå trykker «Vis faktaark» får du kun opp kommunene du har valgt å ta med.

For å bytte kommunalt område, må du gå fram og tilbake i nettleseren. Valgene du har gjort på kommuner og årganger blir beholdt selv om du bytter faktaark.

Nyttige funksjoner i variablene

Når du får opp visningssiden, vil du også se at alle variabelnavnene i kolonnen lengst til venstre er klikkbare. Under hver variabel ligger det mye nyttig informasjon i følgende rekkefølge:

  • Fotnoter – kun dersom variabelen har endret innhold siden KOSTRA-publiseringene startet i 1999
  • Informasjon – her får du vite hvilke regnestykker og poster i kommuneregnskapet som ligger til grunn for variabelen
  • Tidsserie – En figur som viser utviklingen over tid på denne variabelen for de kommunene og kommunegruppene du har med i ditt utvalg
  • Datafordeling – Her er det først en graf som viser resultatet for alle landets kommuner på denne variabelen, fordelt fra lavest til høyest. I boksen til venstre for grafen får du også mediantallet, og tallet for enkelte desiler og kvartiler. Under grafen følger en tabell med resultater for alle landets kommuner, gruppert etter kommunenummer.

For å komme tilbake til tabellvisningen går du bare tilbake i nettleseren din.

Finne detaljene i detaljerte nøkkeltall

Den virkelige detaljrikdommen i KOSTRA finner du i «Detaljerte nøkkeltall». For å komme hit må du gå tilbake til faktaarkforsiden hvor du klikket deg inn i utvalgte nøkkeltall. Hver av de store kommunale arbeidsoppgavene har hver sin side med tall for det meste, både rene økonomiske resultater og tall på dekningsgrader, prioriteringer med mer. Det viktigste er egentlig å holde tunga noenlunde rett i munnen så du bruker de mest sammenlignbare variablene. Les hva som står under variablene, så får du vite mer om hva du faktisk ser på. Du kan også velge Kvalitet for å finne indikatorer som sier noe om kvaliteten på de enkelte områdene.

Topp og bunn i Kommune-Norge

Det er også mulig å rangere kommunene etter variabler i KOSTRA. For å gjøre dette må du gå via Statistikkbanken. Øverst til venstre i alle faktaarkene er det en lenke til Vis denne tabellen i Statistikkbanken. Markér den eller de variablene du ønsker, alle kommunene under region (eventuelt et utvalg kommuner) og årstall til høyre. Trykk på vis tabell øverst til høyre. Når du har gjort dette får du tallet for kommunene sortert etter kommunenummer. For å rangere kommunene må du enten trykke på pil opp/pil ned (sortere tabellen) og deretter trykke på hodet til den kolonnen du ønsker å sortere etter. Alternativt kan du enkelt eksportere tallene til Excel under lagre som og velge data og sortér.

Du kan også gå direkte til Statistikkbanken fra lenken på oversiktssiden for KOSTRA. Her får du opp sider for valg av variabler. Velg området du vil se på, og gå videre til konsern-tabellene på nivå 2. Tabellene på nivå 3 er grunnlagsdataene som egner seg dårligere for sammenligninger.

Vær varsom når du rangerer kommuner. Feil i rapporteringen fra kommunene gir gjerne størst utslag i bunnen eller toppen. Store tall kan også skyldes avvik i et enkelt år. Husk at kommunene har vidt forskjellige forutsetninger for å gjøre jobben sin. Sjekk derfor flere tall for å få et bedre bilde av tilstanden. Hvis du får tall fra enkeltkommuner som enten er for gode eller for dårlige til å være sanne, bør du ta en ekstra telefon til kommunen det gjelder.

Faglig veiledning

Det er utarbeidet en omfattende faglig veiledning til KOSTRA. Her finner du blant annet en oversikt over hva som ligger i de ulike kontoklassene i kommuneregnskapet. I tillegg har alle fagområdene i KOSTRA egne dedikerte fagansvarlige som kan svare på faglige spørsmål. For å finne disse må du inn i statistikkartiklene SSB lager på bakgrunn av tallene. Den enkleste måten å gjøre dette på, er først å gå inn i relevant tabell i Statistikkbanken (som beskrevet over), og deretter trykke på lenken «Les artikkel som beskriver tallene» øverst til høyre på tabellen. I siden du nå kommer til finner du navn og telefonnummer til fagpersonene i høyremargen.

Vær kritisk – til deg selv og KOSTRA

KOSTRA er kvalitetssikret på lik linje med annen statistikk SSB produserer. Likevel skjer det feil, ikke minst i rapporteringen fra kommunene. Disse feilene vil kunne gi store utslag i tallene for enkeltkommuner.

Enkelte variabler vil også kunne gi fullstendig forandret innhold fra år til år i enkelte kommuner. Hvis en kommune for eksempel selger aksjene i det lokale kraftselskapet, må inntektene bokføres. Disse inntektene vil kunne gi inntrykk av at økonomien går knakende godt, mens den generelle driften vil ha stikk motsatt resultat.

På noen områder kan det også være valgfritt hvor kommunene bokfører inntekter og utgifter. Mange kommuner har for eksempel store minustall under posten tilrettelegging for næringslivet. Flere av disse kommunene har trolig bokført leieinntekter her, men det behøver ikke å bety at den samme kommunen ikke bruker penger på tilrettelegging. Du bør også ha en idé om den generelle tilstanden i Kommune-Norge, spesielt hvis du skal sette kommuner opp mot hverandre. For eksempel bør du vite at enkelte små kommuner får store leieinntekter fra kraftprodusenter. Det vil ofte være meningsløst å sette forvaltningen i disse kommunene opp mot fattigere nabokommuner. Som oftest vil du kunne se slike ekstremutslag hvis du bruker kommunegrupperingen vår aktivt.

Kontakt