I økonomisk statistikk blir offentlig sektor delt inn i en forvaltningsdel og en foretaksdel. Forvaltningen består av myndighetene og andre virksomheter som ivaretar et bredt spekter av fellesoppgaver. Stortinget, kommunene, sykehusene og skolene er eksempler på institusjoner som inngår i forvaltningen. Den delen som kalles offentlige foretak, består av markedsbaserte virksomheter som eies eller på annen måte kontrolleres av det offentlige. Blant de offentlige foretakene finner vi både kommunalt eide bedrifter som vannverk og avfallsdeponi, og store børsnoterte selskaper hvor stat og kommune eier mer enn halvparten av aksjene.

Offentlig forvaltning

Myndighet og roller

Offentlig forvaltning er sentral i et demokratisk rettssamfunn, og ivaretar mange fellesoppgaver både på nasjonalt, lokalt og internasjonalt nivå. En viktig oppgave er myndighetsrollen. Den utøves både ved den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Forvaltningen ivaretar også viktige fellesoppgaver knyttet til rikets sikkerhet og interesser gjennom forsvaret og utenrikspolitikken.

Tjenesteyting

Offentlig forvaltning yter i tillegg tjenester, gratis eller til lave priser til brukerne. Omfattende tjenesteyting finnes på områder som helse, pleie- og omsorg og utdanning. I tillegg har offentlig forvaltning ansvar for infrastruktur som veier, jernbane, flyplasser og havner.

Omfordeling

En annen oppgave for offentlig forvaltning er omfordeling av inntekt. Dette skjer blant annet gjennom utformingen av skattesystemet. For at alle i landet skal ha en rimelig levestandard yter forvaltningen støtte gjennom sosial- og trygdeordningene. Eksempler på dette er arbeidsledighetstrygd, sykepenger og pensjoner.

Økonomisk politikk

Regjeringen har ansvaret for å følge opp den politikk Stortinget vedtar. Et viktig styringsinstrument for å påvirke den økonomiske utviklingen, er de økonomiske rammer som fastlegges gjennom statsbudsjettet - finanspolitikken. En annen viktig del av den økonomiske politikken er pengepolitikken. Ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken ligger til Norges Bank, som blant annet fastsetter den såkalte styringsrenten.

Finansiering

De viktigste kildene til finansiering av offentlig forvaltning er skatter og avgifter. Staten utformer det samlede skatteopplegget for stat og kommune, og styrer også gjennom overføringer over statsbudsjettet kommunenes inntekter. Kommunene kan også i noen grad påvirke egne inntekter, bl.a. gjennom å innføre eiendomsskatt, samt legge gebyrer på tjenester.

Det praktiske ansvaret for fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) ligger i kommuneforvaltningen gjennom organiseringen av de kommunale skatteoppkreverkontorene.

Offentlig eide foretak

For at et foretak skal regnes som offentlig må foretaket være under offentlig kontroll, det vil si at forvaltningen eier mer enn 50 prosent av foretaket. De offentlige foretakene driver hovedsakelig produksjon og salg på et forretningsmessig grunnlag og deles i statistikken igjen inn i hovedgruppene ikke-finansielle og finansielle foretak. De ikke-finansielle foretakene omfatter store virksomheter som for eksempel Statoil, Telenor, Statkraft og Hafslund. Det store antallet utgjøres imidlertid av de kommunalt eide foretakene. Her finner vi blant annet virksomheter innen transport, eiendomsforvaltning, renovasjon, kraft- og vannforsyning. Kommunene eier også mange vernede bedrifter.

Offentlige finansielle foretak omfatter Norges Bank og statlige låneinstitusjoner som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I tillegg kommer pensjonskasser, livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og enkelte andre finansielle foretak som er eid og kontrollert av stat, kommune og fylkeskommune.

2007 © Statistisk sentralbyrå