Tilgjengelighet i strandsonen, 2010-2011

SSB har siden 2003 utgitt offisiell statistikk for andel bygningspåvirket kystlinje og antall bygninger i strandsonen. I tillegg begynte SSB i 2003 å presentere tall for dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet fra KOSTRA rapporteringen om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Formålet med strandsonestatistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten samt kommunenes praksis m.h.t. dispensasjoner i strandsonen.

Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: ´´Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand´´ inneholdt følgende strategiske mål for friluftsliv i miljøvernpolitikken: ´´ Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig .´´

Direktoratet for naturforvalting fulgte opp målsettingen gjennom å utvikle en metodikk for å tallfeste ett av nøkkeltallene under resultatmål 2RM3: ´´Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig´´. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting utviklet Geodatasenteret AS gjennomførte et prøveprosjekt i Vest-Agder.

I løpet av 2007 og 2008 såg Direktoratet for naturforvalting og SSB på mulighetene for å tilpasse metodikken for hele Norge.

SSB publiserte statistikk over tilgjengelighet i strandsonen 26. juni 2009.

I juli 2009 trådte den nye plandelen i ny plan- og bygningslov i kraft og inkluderer en ny paragraf om byggeforbud som også omfatter vassdrag. For å gjenspeile forandringene langs vassdragene valgte SSB i 2010 å produsere statistikk for andelen bygningspåvirket vassdragslinje og antall bygninger i 100-metersbeltet langs vassdragene.

I september 2011 videreutviklet SSB tilgjengelighet statistikken ytterligere. Der den nye statistikken legger vekt på arealstatus i strandsonen. Formålet med denne endringen er å vise endringer i arealbruk over tid og virkningen av dette for allmennhetens tilgang. Fysiske hindre (bratthet) ble da skilt ut i en egen kategori i statistikkbanken.

Formålet med statistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten, samt kommunenes praksis mht. dispensasjoner i strandsonen og langs vassdragen, med utgangspunkt i det generelle byggeforbudet gitt i Plan- og bygningsloven-2008 §1-8 . Statistikken viser også til andelen av arealet i strandsonen som er tilgjengelig for allmennheten. Tilgjengelighet er i samsvar med Nasjonalt resultatmål 1.4.3.1 fra Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Statistikken har sammenheng med statistikk over bygningsmassen i Norge ved at bygninger i strandsonen er en delpopulasjon av alle bygninger i Norge.

KOSTRA: http://www.ssb.no/emner/01/01/20/fysplan/

Statistikk knyttet til tettsteder og fritidshusområder kan bli brukt ved publisering.

Bruker registeropplysninger ( Statistikkloven §3.2).

Ingen

Statistikken omfatter hundremetersbeltet langs hovedlandets kystlinje medregnet øyer, fjorder og bukter. I tillegg er 100-metersbeltet rundt hovedvassdragen (viktigere elver og innsjøer) med i statistikken.

Kun bygninger som registreres i Norges offisielle eiendomsregister, Matrikkelen, inngår i statistikken. Dvs. at brygger, gjerder og andre bebyggelseselementer ikke statistikkføres. Dermed vil kun bygninger som settes opp i henhold til lov og regelverk bli fanget opp i statistikken.

For å kunne tallfeste nøkkeltallet og tilgrensende statistikk årlig på en kostnadseffektiv måte der det hensiktsmessig å utnytte eksisterende kartdatabaser og ajourførte registre. Strandsonestatistikken er basert på følgende grunnlagsdata fra Norge Digitalt.

Matrikkelen: De viktigste datakildene for strandsonestatistikken er bygningsregistret i Matrikkelen som er benyttet gjenomgående i all strandsonestatistikk.

Felles kartbase (FKB): Kystlinjen i statistikken over arealstatus i strandsonen er basert på ny kystkontur fra Statens Kartverk for fylkene nord for Vest-Agder. For de øvrige fylkene er vannlinje-temaet i FKB brukt (Kystkontur, KystkonturTekniskeAnlegg, HavElvSperre). Vannlinje-temaet er også benyttet i bygningsstatistikken over vassdragen som beskrevet lengre ned i kapittelet. FKB vannflate-temaet er benyttet i statistikken over arealstatus i strandsonen for å skille vann fra land i strandsonen.

Bygninger (flater) fra FKB sammen med bygningsdata fra Matrikkelen utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veier fra FKB i kombinasjon med veier fra Veidatabasen veitemaet som er benyttet.

N50 (Norge 1:50000): kartdata fra N50 er brukt i statistikken over arealstatus i strandsonen for kommuner som sakner fullstendige FKB-vannlinjedata for kystlinjen. N50-kystlinjen ligger til grunn for statistikken over andel bygningspåvirket kystlinje og antallet bygninger i strandsonen. N50 kartdataene over de nasjonale jernbanestrekningene er en del statistikken over arealstatus i strandsonen.

I tillegg til de tre datasettene ovenfor er statistikken over arealstatus i strandsonen basert på følgende datagrunnlag:

Arealressurs kartdata (AR5) fra Norsk institutt for skog og landskap

Veidatabase fra Statensvegvesen

Høydedata, Digital terrengmodell (DTM) fra Statens kartverk: Landsdekkende terrengmodell med 10 metersoppløsning ligger til grunn for bratthetsdataene

Tettstedsavgrensning : fra Statistisk sentralbyrå

Vassdragstatistikken benytter seg av de tre innledende datasettene, tettstedsavgrensingen fra SSB og elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

For å tallfeste andelen bygningspåvirket vassdragslinje og antall bygninger i 100-metersbeltet rundt vassdragene er hovedvassdrag valgt ut. For å skille ut hovedvassdragene fra mindre vassdrag er elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) benyttet. NVE benytter seg av det internasjonale elveordensystemet Strahler ved registrering av elver. Strahlerorden baserer seg på å gi alle tilløpselver nr 1, der to 1-ere møtes blir nedstrøms elv 2, der to 2-ere møtes blir nedstrøms elv 3 og så videre.

SSB benytter seg av elver med Strahlerkode tre eller større. For innsjøer benytter SSB vannlinje-data fra Felles kartbase (FKB) som er registrert med ´´innsjøkant´´ (for Oslo kommune ble tilsvarende egenskap i N50 benyttet).

Kommunenes dispensasjonspraksis samles inn via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) .

Ikke utvalgstelling, men registerbruk. For data samlet inn via KOSTRA spørres totalpopulasjonen, men det kan være frafall.

Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) og innsamling via KOSTRA-systemet.

Rutiner ved registrering hos kommuner og kontroller utført av Statens kartverk . KOSTRA omfattes av revisjonsrutinene for KOSTRA ´´Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø´´. Rutiner for innhenting og revisjon av tallene er dokumentert i Notater 2006/50. Bygging i strandsona. Metode og resultater .

3.6.1 Arealstatus i strandsonen

Arealstatus i strandsonen beregnes ut fra terreng, veistrekninger, jernbanestrekninger, dyrket markarealer, bygninger og kystlinje. Statistikken gir kun tall for arealstatus i strandsonen på fastland eller på øyer med bru- eller bilferjeforbindelse. I statistikken over arealstatus benytter vi oss delvis av arealbruksdata fra SSBs arealbruksarbeid:

• Vei er en sammensettning av maksimalt veiareal basert på veisituasjon fra FKB og Vbase. Vbase brukes bare for strekninger der FKB vei ikke finnes. For å danne flater av linjetemaet Vbase bruker vi gjennomsnittsveibredder per veitype, utledet fra fra NVDB og FKB vei. Veiareal omfatter Europa-, Riks-, Fylkes- og Kommunalvei og ikke privat eller skogsvei. Veiarealet omfatter kun ut til veidekkekant ikke veiskulder, grøft eller fortau.
• Jernbaneområder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.
• Bygningsdatasettet er en kombinasjon av data fra FKB bygninger og Matrikkelen. Populasjonen er bestemt av Matrikkelen, men der det er mulig tildeles bygningene bygningsomriss fra FKB bygninger. Der det ikke er mulig brukes bygningspunktet og arealopplysningene fra Matrikkelen.
• Arealer som ligger nærmere 50 meter fra boliger, industri eller hotell.
• Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)

Arealbruksflatene ovenfor legges deretter over hverandre geografisk og kombineres med:

• Områder med ulik helling : Liten helling <3, Noe helling 3-10, Stor helling 10-25 og Veldig stor helling >25 grader
• Det totale landarealet i strandsoneområdet (100-metersbeltet fra kystlinjen). Dette areal omfatter ikke vannflater.

Ved den geografiske sammenslåingen av dataene er de ulike datalagene gitt ulike verdier for å unngå dobbelregning av de arealbruksdataene. Jernbane har størst verdi da det er et grunnleggende naturlig hinder, deretter kommer data i følgende rekkefølge:, vei, dyrket mark og til sist bygningsendringer.

3.6.2 Andel bygningspåvirket vassdragslinje

Andel bygningspåvirket vassdragslinje beregnes ut fra bygninger og vassdragslinje. Det legges en sirkelflate rundt bygningene på 100 meter som sammenholdes geografisk med vassdragslinjen. De delene av vassdragslinjen som faller innenfor sonen på 100 meter anses som bygningspåvirket. Metoden for vassdragslinjen er illustrert i figur 1 til 3.

Avstanden på 100 m fra bygningenes senterpunkt er valgt på grunn av at byggeforbudet er gitt i en avstand på 100 m fra vassdragslinjen.

3.6.3 Metode for beregning av andel bygningspåvirket vassdragslinje trinn for trinn

Ikke aktuelt.

Statistikken er sammenlignbar over tid og sted, men kvaliteten på Matrikkelen vil variere over tid. Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. Likeledes kan en del bygninger som året før var feilklassifiserte ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan dermed endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Definisjonene i KOSTRA er endret over tid, særlig ved at fra og med 2003 gjaldt rapporteringen bare dispensasjon for nye bygninger, mens den i tidligere år også gjaldt alle dispensasjoner. Dette betyr at fra og med 2003 er statistikken mer enhetlig; både den registerbaserte og den KOSTRA-baserte delen tar utgangspunkt i nye bygninger. Innsigelse til kommunale planer av hensyn til strandsonen er rapportert i KOSTRA fra de enkelte kommunene fra og med kalenderåret 2004.

Bygningspåvirket kystlinje : Kystlinje som er berørt av påstående bygning, definert ved den delen av kystlinjen som er innen 100 meter fra bygningens senterpunkt-koordinat.

Bygning : Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m ² som er igangsatt og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte, alle bygninger i Matrikkelen. Dette omfatter både bolighus, hytter, næringsbygninger, uthus og naust m.m. Kaier, brygger, stupetårn, m.m. er ikke regnet med, og det finnes heller ingen sentral oversikt over dette.

Som hovedregel gjelder det at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.

Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.

Bygg satt i gang : Fram til og med 1999 ble et bygg regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt. Fra år 2000 ble det for bygg som er behandlet etter søknad i samsvar med PBL-85 §93 som hovedregel benyttet dato for gitt igangsettingstillatelse som dato for igangsetting. For andre bygg gjelder det som hovedregel at byggearbeidet blir regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur og støping av såle eller grunnmur er påbegynt.

Dispensasjon : Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse. Bygging i strandsonen utenom regulerte områder og byer/tettsteder krever dispensasjon. Ifølge PBL-85 § 7, første avsnitt, kunne myndighetene under visse forhold dispensere fra bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Innsigelse : En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring. Innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen. Dersom innsigelse ikke tas til følge eller det ikke oppnås enighet, avgjøres innsigelsen i departementet.

Kystlinje : Overgangen mellom sjø og land ved midlere høyvannslinje. (Se forklaring om datagrunnlag under 3.2 Datakilder)

Strandsone : Areal 100 meter vinkelrett inn over land fra kystlinjen, målt i horisontalplanet. Vannflater på land er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.

Potensielt tilgjengelig strandsoneareal: Strandsoneareal som ikke er bygningsnært, det vi si nærmere enn 50 meter fra nærmeste bygg. ikke dyrket mark, eller beslaglagt vei eller jenbaneareal. Vannflater er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.

Bygningsnært areal (<50 meter): Strandsoneareal som bebygget (bygningers grunnflate uansett bygningstype) eller ligger 50 meter fra ytterveggen til følgende bygningstyper:

• Alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer. Argumentet for å ikke inkludere naust, båthus og sjøbuer er at området rundt disse i hovedsak er tilgjengelige for allmennheten store deler av året.
• Industribygninger.
• Hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning, siden de to sistnevnte anses å være tilgjengelige for allmennheten.

Arealet er kun utilgjengelig på grunn av utbygging og ikke på grunn av bratthet, dyrking av mark eller infrastruktur (areal rundt vei eller jerbaner). Bygningsnært areal (<50 meter) gir på så vis ikke tall for de arealer som er oppbygd og i tillegg er utilgjengelige av andre anledninger.

Dyrket mark : Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)

Veiareal : I hovedsak er det benyttet flater fra FKB vei. Der dette ikke er mulig er det brukt bufrede veier fra Vbase. Følgende bufferbredder er benyttet:

Europaveg, 4,5 meter fra midtlinje, totalt 9 meter.

Riksveg, 3,5 meter fra midtlinje, totalt 7 meter.

Fylkesveg, 2,5 meter fra midtlinje, totalt 5 meter.

Kommunal veg, 2 meter fra midtlinje, totalt 4 meter.

Jernbaneareal : Områder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.

Vassdrag: Innsjøer og større elver. For beregningene bruker vi hovedvassdrag som presisert i kapitel 3.2 ovenfor og legger disse sammen med innsjødata fra FKB.

Fylkesinndeling

Kommuneinndeling