Farlig avfall, 2011

Statistikk over farlig avfall til ekstern behandling og eksport har vært utarbeidet av Norsas AS (Norsk Kompetansesenter for Avfall og Gjenvinning) siden 1989 på oppdrag fra Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT). I 1994 beregnet Norsas AS total mengde farlig avfall i Norge og kom bl.a. frem til at 30 000 tonn gikk til ukjent håndtering (Norsas 1996). Dette tallet ble stående frem til SSB publiserte statistikk over farlig avfall første gang i 2002 for telleåret 1999. I 2004 gjennomførte SSB for første gang en skjemaundersøkelse blant bedrifter som behandler farlig avfall, med telleår 2003.

Hovedmålene med SSBs statistikk over farlig avfall er å gi en helhetlig og lettfattelig oversikt over mengdene farlig avfall i Norge, komme frem til årlige tall for farlig avfall til ukjent håndtering og fordele avfallet etter materiale, behandling og opphavsnæring.

1/1-2003 skiftet spesialavfall navn til farlig avfall. Alle publiseringer med telleår 2003 eller nyere bruker farlig avfall som synonym for spesialavfall.

Tallene brukes av Klif til blant annet utarbeidelse av nøkkeltall i forbindelse med rapportering til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av statistikk over farlig avfall til Eurostat og OECD, og inngår dessuten i Avfallsregnskap for Norge.

Statistikken er til en viss grad sammenlignbar med statistikk utarbeidet av Norsas AS i 1996. Statistikk over farlig avfall fra industrien er beregnet ut fra industriavfallsundersøkelsen 1999. Statistikken over farlig avfall inngår i Avfallsregnskap for Norge. Statistikk over farlig avfall blir også rapportert til Eurostat og OECD og inngår i internasjonal statistikk og sammenligninger.

Statistikkloven.

Forordning 2150/2002 om avfallsstatistikk.

Statistikken omfatter alt farlig avfall slik det er definert i Avfallsforskriften (§11-3) som trådte i kraft 24/6-2004.

Farlig avfall til godkjent behandling ble tidligere beregnet ut fra fire ulike registre: Deklarasjonsdatabasen (NorBas) som ideelt sett omfatter alt farlig avfall levert til norsk mottaker for godkjent behandling, og som er administrert av Norsas AS og eid av Klif, Forurensning (tidligere Inkosys, industriens egenrapportering av farlig avfall behandlet av opphavsbedriften) og Import/eksport-databasen (kun eksport) administrert og eid av Klif, og et register over innsamlede batterier administrert og eid av AS Batteriretur. De fire registrene samles inn og bearbeides av SSB (se kapittel 5.1) til én database, heretter kalt Grunnlagsdatabasen. Se http://www.ssb.no/emner/01/90/notat_201152/index.html for dokumentasjon.

Fra og med telleår 2003 er Behandlingsundersøkelsen benyttet som hovedkilde for mengden farlig avfall til godkjent behandling. Hovedundersøkelsen her er en skjemabasert spørreundersøkelse rettet mot norske anlegg med behandlingskonsesjon fra Klif. Dette er en fulltellingsundersøkelse der bedriftene selv oppgir hvor mye farlig avfall de har behandlet i løpet av det siste året, fordelt på materiale (avfallsgruppe ). Hovedundersøkelsen er supplert med tall for forbrenning av spillolje fra undersøkelsen ´´Energibruk i industrien´´, farlig avfall behandlet ved anlegg for vanlig avfall fra undersøkelsen ´´Avfallshåndtering´´, egenbehandlet farlig avfall fra Forurensning, og importert og eksportert farlig avfall fra Import/eksport-databasen. Se http://www.ssb.no/emner/01/90/notat_201152/index.html for dokumentasjon.

Data fra Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen er samordnet, slik at statistikken over godkjent behandling av farlig avfall nå er fordelt etter både materiale, behandlingstype og opphavsnæring.

Farlig avfall hvor håndteringen er ukjent, er beregnet ut fra et sett av ulike metoder. Deler av mengden er beregnet materialspesifikt. Her er det tatt utgangspunkt i SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikk, litteratur (bl.a. SFT 1998, 1999, 2000, 2001 og 2003a, PCB-sanering 2004, Norsas 2004 og Evans 2001), og telefonsamtaler og møter med sentrale aktører. Det resterende er i all hovedsak beregnet næringsspesifikt. Beregningene bygger på data fra Grunnlagsdatabasen og SSBs bedrifts- og foretaksregister (BoF), og farlig avfall til ukjent håndtering fra de ulike næringene er da restbestemt.

SSB har i denne publiseringen ikke gitt tall for totalt generert farlig avfall. Grunnen er at en vesentlig andel av mengden farlig avfall til ukjent håndtering antas å være inkludert i tallene for godkjent håndtering, men det er ukjent hvor stor denne andelen er.

Alle foretak der en eller flere bedrifter har konsesjon for behandling av farlig avfall, er med i hovedundersøkelsen i Behandlingsundersøkelsen. For de supplerende skjemaundersøkelsene henvises det til ´´Om statistikken´´ for de respektive statistikkene.

Det er benyttet skjemainnhentede opplysninger fra foretak som behandler farlig avfall, enkelte data er samlet inn via spesialhenvendelser til personer med spisskompetanse innen ulike bransjer eller stoffgrupper, mens resten er samlet inn via eksisterende registre eller litteratur.

Alle data som inngår i Behandlingsundersøkelsen, er sjekket mot tilsvarende data for årene før. Bedriftsidentitet i Grunnlagsdatabasen er sjekket automatisk og manuelt mot BoF. Avfallsklassifiseringen i Forurensning og Import/eksport-databasen er oversatt manuelt fra EAL (EUs avfallsliste), Y-lista (FNs avfallskoder) og OECDs avfallskoder til avfallsstoffnumre (Norsk Standard 9431). Beregnede mengder er sjekket mot tilgjengelig litteratur der dette foreligger. Eksport av farlig avfall som er gått via norsk mottager, er fjernet fra Import/eksport-databasen før bruk i Grunnlagsdatabasen for å hindre dobbelttelling. I tillegg er all import fjernet. Forbrenning av spillolje på eget anlegg er fjernet fra Forurensning før bruk i Behandlingsundersøkelsen for å hindre dobbelttelling.

Behandlingsundersøkelsen er brukt som kontroll av Grunnlagsdatabasen og vice versa.

Farlig avfall til godkjent behandling er beregnet ved å sette sammen data fra Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen. Behandlingsundersøkelsen er brukt til å fordele mengden farlig avfall til godkjent behandling etter materiale og behandlingstype. Grunnlagsdatabasen er brukt til å næringsfordele avfallet. Total mengde farlig avfall til godkjent behandling er beregnet ut fra den av de to kildene som gir størst totalmengde, da hovedfeilkilden hittil har vært underrapportering. Mengden farlig avfall i Behandlingsundersøkelsen er korrigert for importert og eksportert avfall ved hjelp av Import/eksport-databasen, der behandlingsforetakene har oppgitt at dette er inkludert i de rapporterte tallene. Den er også korrigert for videresending av farlig avfall som behandles i flere ledd, på bakgrunn av rapportering i hovedundersøkelsen.

Farlig avfall til ukjent håndtering er i hovedsak beregnet stoffspesifikt ut fra følgende sammenheng:

mu = SUM((f a k) - mg)

mu = mengde til ukjent håndtering. f = faktor for hvor mye farlig avfall som oppstår av en bestemt stofftype per enhet. a = antall enheter. Eksempler på slike enheter er tonn smøreolje solgt i 1999, kasserte biler og tonn PCB i PCB-holdig betongavfall. k = korreksjonsfaktor. Brukt bl.a. for å korrigere for vann og andre fremmedstoffer i beregningen for oljeholdig farlig avfall. mg = mengde godkjent håndtert farlig avfall.

Faktorene f og k er hentet dels fra litteratur og dels via spesialhenvendelse til fagpersoner. Mengdetallet a hentet dels fra litteratur og dels via spesialhenvendelse til fagpersoner, men er også delvis beregnet ut fra SSBs salgs-, utenrikshandels- og produksjonsstatistikk.

Noe farlig avfall til ukjent håndtering er imidlertid beregnet næringsspesifikt ved hjelp av oppblåsning av mengdene til godkjent behandling. I dette tilfelle danner mengdene fra de bedrifter som har levert, grunnlaget for å beregne mengdene fra de som ikke har levert. Det antas da at alle (eller en bestemt andel av) bedriftene genererer farlig avfall hvert år. Oppblåsningsfaktor er vurdert i hvert tilfelle og omfatter enten antall årsverk eller antall bedrifter.

Noen mengder er hentet direkte fra litteratur eller via telefon til fagpersoner.

Dataene er aggregert til et nivå som sikrer konfidensialitet.

Definisjonen av hva som regnes som farlig avfall, varierer over tid. Enkelte avfallstyper som tidligere ble regnet som vanlig avfall, regnes i dag som farlig avfall. Dette gjelder blant annet impregnert trevirke, tv-skjermer og annet CRT-glass som inneholder tungmetaller, konstruksjonsplast fra EE-produkter (elektriske og elektroniske produkter) som inneholder bromerte flammehemmere, og eternitt (asbestsement), som ble regnet som farlig avfall fra 1/1-2003. Dette medførte en økning i mengden generert farlig avfall fra 2002 til 2003 på om lag 70 000 tonn, uten at effekten på miljøet nødvendigvis er blitt mer negativ.

Farlig avfall, håndtering og behandling er definert i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-3 b), d) og g). Farlig avfall het frem til 1/1-2003 spesialavfall.

Materiale betegner stoffer som har forholdsvis like fysiske og kjemiske hovedegenskaper. Med hovedegenskaper menes her de egenskaper som i første rekke gjør avfallet farlig. Materialeinndelingen er en aggregering av avfallsstoffnumrene (Norsk Standard 9431, se overgangstabell i vedlegg 1).

Næring er inndelt i henhold til EUs forordning for avfallsstatistikk (2150/2002) og SN 2007.

Inndeling etter behandlingstype bygger på Norsk Standard 9431, men har følgende tilpasning: Sluttbehandling omfatter alle former for deponering, permanent lagring, forbrenning uten energiutnyttelse, og annen behandling som ikke utnytter ressursene i avfallet og som gir kun ufarlige behandlingsprodukter.

Overgangstabell mellom materiale og avfallsstoffnummer

Navn på stoffgrupper og overgang mellom stoffgruppe og avfallsstoffnummer

Avfallets stoffgruppe er gitt av de to midterste sifrene i avfallsstoffnummeret (vedlegg 1).