10765_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/nrmiljo/aar
10765_om
statistikk
2015-01-20T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
false
Statistikken viser tall for utslipp til luft sett i forhold til norsk økonomisk aktivitet som helhet og fordelt på næringer og husholdninger.

Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet1990-2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utslipp til luft

Utslipp til luft

Mengde utslipp til luft av forskjellige gasser/stoffer

Økonomi- og miljøregnskapet inkluderer en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Klimagasser
Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). Samlet utslipp av klimagasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte klimagasser gitt i CO2-ekvivalenter. For omregning av utslipp til CO2-ekvivalenter benyttes faktorer for GWP (Global Warming Potential) gitt i henhold til internasjonale standarder (IPCC 1995). For mer informasjon om de enkelte GWP-faktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Forsurende gasser
Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). Samlet utslipp av forsurende gasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte gasser gitt i syreekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Ozon-forløpere
Nitrogenoksider (NOX), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan), karbonmonoksid (CO) og metan (CH4). Samlet utslipp av komponenter som medfører danning av bakkenær ozon beregnes ved å summere de ulike utslippene gitt i NMVOC-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.

Tungmetaller
Kadmium (Cd), bly (Pb), arsen (As), kopper (Cu), Krom (Kr) og kvikksølv (Hg).

Andre komponenter
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4), partikler (PM10 og PM2,5) og dioksiner.

Nasjonalregnskapet
For definisjoner i nasjonalregnskapet se begreper i nasjonalregnskapet. For ytterligere informasjon om nasjonalregnskapet, se egen temaside .

Forurensningsintensitet
Forurensningsintensitet er målt i forurensningsenhet (utslipp til luft) per NOK bruttoprodukt eller produksjon. Fordi statistikken foreløpig er begrenset til miljødata om utslipp til luft, brukes det mer spesifikke begrepet utslippsintensitet (

Utslippsintensitet

Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. Utslipp kan omfatte ulike typer utslipp til luft og vann. For å uttrykke økonomisk aktivitet brukes her enten bruttoprodukt i faste priser (produksjon minus produktinnsats) eller produksjon i faste priser.

).

En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.

Det miljøpolitiske målet er at selvom økonomien fortsetter å vokse, så skal man redusere belastningen på miljøet, enten absolutt eller relativt. Dette uttrykkes gjerne ved at man ønsker å endre "vekstens innhold". Dette kan måles ved å sammenstille verdiskapningstall med miljøstatistikk og vise hvorvidt den økonomiske utviklingen "koples fra" utviklingen i utslipp. Et mye brukt annet begrep for dette er;frakopling (på engelsk decoupling).

Standard klassifikasjoner

Basert på Standard for næringsgruppering (NACE rev 1.1) og publisert etter kvartalsvis nasjonalregnskapsgrupper. Se Variant av SN - NAMEA (SN2002).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I mai år "t" publiseres endelig økonomi- og miljøregnskapsstatistikk for t-3, mens det publiseres foreløpige tall for t-2. Hele tidsserien som gjelder utslipp til luft rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon som gjør dette relevant.

Internasjonal rapportering

Eurostat (EUs statistikkbyrå).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med økonomi- og miljøregnskapet er å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som forårsakes pga. økonomiske aktiviteter i enheter som er hjemmehørende i Norge. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesenter ligger innenfor landets økonomiske territorium.

Utviklingen av dette statistikkområdet har skjedd gjennom det relativt omfattende prosjektet "NOREEA" (NORwegian Economic and Environment Accounts), finansiert av EU-kommisjonen og Miljøverndepartementet. Statistikken ble første gang publisert i 2002. Foreløpig er det etablert statistikk over miljøområdet utslipp til luft. Flere miljøområder er under utvikling (først og fremst energi og avfall).

Brukere og bruksområder

Økonomi- og miljøregnskapsdata blir brukt til å analysere sammenhenger mellom miljø og økonomi. Tidsseriene gir informasjon om både næringsprofiler (utslipp, energiforbruk, bruttoprodukt, produksjon, sysselsetting (normalårsverk) etc.), utslippsintensitet, endringer over tid og frakobling av utslipp fra økonomisk aktivitet. Økonomi- og miljøregnskapsdata brukes blant annet av Eurostat, UNFCCC og Miljøverndepartementet.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ved kobling av nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet er det av avgjørende betydning å oppnå et harmonisert datasett slik at dataene fra de ulike regnskapene er sammenliknbare. Rapportering og beregning av utslipp til luft følger i store trekk en geografisk eller territorial definisjon av Norge, mens nasjonalregnskapet bruker en økonomisk definisjon. I Norge er forskjellen mellom disse to definisjonene hovedsakelig gitt av internasjonal skipstransport og internasjonal flytrafikk. Utslippene fra disse kildene blir vanligvis ikke inkludert i regnskapet for utslipp til luft, men de blir inkludert her for at dataene skal korrespondere med nasjonalregnskapets definisjon av Norge. Det finnes også andre små forskjeller mellom definisjonene, men disse er ikke av vesentlig betydning sammenliknet med utenriks sjø- og luftfart.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

I økonomi- og miljøregnskapet er data fra den nasjonale modellen for utslipp til luft sammenstilt med data fra nasjonalregnskapet. Kategoriene er harmonisert slik at data på enkel måte skal være mulig å kople. Det er brukt en økonomisk definisjon av Norge, og ikke en geografisk avgrensning slik det ellers gjøres for statistikken over utslipp til luft.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

For ytterligere informasjon, se internettsidene for endelig årlig nasjonalregnskap , kvartalsvis nasjonalregnskap og utslipp til luft .

Datakilder og utvalg

Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Flere miljøområder er under utvikling, og det arbeides først og fremst med å inkludere energi og avfall .

Datakildene som brukes i beregningene av nasjonale tall for utslipp til luft er i detalj beskrevet i Aasestad, Kristin (2007) .

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder, blant annet ulike typer av strukturstatistikk for næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, prisstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Deler av nasjonalregnskapet bygger mer eller mindre direkte på andre statistikker, mens andre deler i stor grad er basert på beregninger og estimater.

Datainnsamling, editering og beregninger

I forbindelse med arbeidet med økonomi- og miljøregnskap utføres det kun kontroller på at dataene samsvarer med tidligere publiserte tall for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Det gjøres ingen kontroll av kildedata utover de kontroller og revisjoner som rutinemessig gjøres ved seksjon for miljøstatistikk og seksjon for nasjonalregnskap ved beregning av nasjonale tall for utslipp til luft og årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

For data over utslipp til luft gjøres det en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra bedrifter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsregnskapet foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg: - revisjon/kvalitetskontroll av de ulike inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra Miljødirektoratet) - revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt

Kontroll og revisjon av nasjonalregnskapet ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken, men grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger. I første omgang beregnes uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester). Til slutt i beregningsprosessen avstemmes alle produktbalansene ved å utnytte supplerende informasjon og antagelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenliknbare tall for nasjonalregnskap for alle år tilbake til 1970 som bygger på SNA 1993 og ENS 1995 og for utslipp til luft for alle år tilbake til 1990.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Se generell omtale under pkt. 5.0

Revisjon

Ikke relevant