Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet

Oppdatert: 27. november 2023

Neste oppdatering: 2. desember 2024

Endring i utslipp per produsert krone siden 1990
Endring i utslipp per produsert krone siden 1990
2022
-56,3
%
Hovedtall for nasjonalregnskap og utslipp til luft
Hovedtall for nasjonalregnskap og utslipp til luft
20212022Endring i prosent
Siden 19902021 - 2022
Produksjon i faste 2015-priser. Mill. kr5 617 8265 789 524126,73,1
Klimagassutslipp. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter58 00158 832-0,91,4
Utslippsintensiteter for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr10,324410,1619-56,3-1,6
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter
    Produksjon i faste 2015-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter1
    1990202020212022Endring i prosent
    1990 - 20222021 - 2022
    Produksjon. Mill. kr2 2 553 3515 405 7865 617 8265 789 524126,73,1
    Klimagassutslipp (1 000 tonn CO2-ekvivalenter)3 59 37260 20158 00158 832-0,91,4
    Forsurende utslipp (syre-ekvivalenter), totalt for norske næringer4 14 16710 7809 7479 489-33,0-2,6
    Utslippsintensitet for klimagasser. Tonn CO2-ekvivalenter/produksjon i mill. kr23,252711,136410,324410,1619-56,3-1,6
    Utslippsintensitet for forsurende gasser. Tonn syre-ekvivalenter/produksjon i mill. kr0,00550,00200,00170,0016-70,9-5,9
    1Miljøregnskapene følger nasjonalregnskapets definisjon av norsk økonomisk aktivitet (residensprinsippet) og ikke den geografiske definisjonen (territorialprinsippet) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft.
    2Konsum i husholdninger er ikke inkludert i produksjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
    3Beregningene for klimagasser inkluderer CO, CH, NO, HFK, PFK og SF.
    4Beregningene for forsurende utslipp inkluderer NOx, SO og NH.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken inneholder de innenlandske klimagassutslippene samt utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart. Ved å måle utslippsintensitet som utslipp per produsert mengde vare eller tjeneste over tid, kan vi vise om produksjonen er blitt mer eller mindre utslippsintensiv.

Utslipp til luft

Mengde utslipp til luft av forskjellige gasser/stoffer.

Økonomi- og miljøregnskapet inkluderer en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Klimagasser

Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). Samlet utslipp av klimagasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte klimagasser gitt i CO2-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft.

Forsurende gasser

Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). Samlet utslipp av forsurende gasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte gasser gitt i syreekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft.

Ozon-forløpere

Nitrogenoksider (NOX), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan), karbonmonoksid (CO) og metan (CH4). Samlet utslipp av komponenter som medfører danning av bakkenær ozon beregnes ved å summere de ulike utslippene gitt i NMVOC-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft.

Tungmetaller

Kadmium (Cd), bly (Pb), arsen (As), kopper (Cu), Krom (Kr) og kvikksølv (Hg).

Andre komponenter

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4), partikler (PM10 og PM2,5) og dioksiner.

Nasjonalregnskapet

For ytterligere informasjon om nasjonalregnskapet, se egen side.

Utslippsintensitet

Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. Utslipp kan omfatte ulike typer utslipp til luft og vann. For å uttrykke økonomisk aktivitet brukes her enten bruttoprodukt i faste priser (produksjon minus produktinnsats) eller produksjon i faste priser.

En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.

Det miljøpolitiske målet er at selv om økonomien fortsetter å vokse, så skal man redusere belastningen på miljøet, enten absolutt eller relativt. Dette uttrykkes gjerne ved at man ønsker å endre "vekstens innhold". Dette kan måles ved å sammenstille verdiskapningstall med miljøstatistikk og vise hvorvidt den økonomiske utviklingen "koples fra" utviklingen i utslipp.

Basert på Standard for næringsgruppering (NACE rev 1.1) og publisert etter kvartalsvis nasjonalregnskapsgrupper. Se Variant av SN - NAMEA (SN2002).

Navn: Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet
Emne: Natur og miljø

2. desember 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Kun nasjonale tall

Hyppighet: Årlig

Hele tidsserien som gjelder utslipp til luft rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon som gjør dette relevant.

Eurostat (EUs statistikkbyrå)

Ikke relevant

Formålet med økonomi- og miljøregnskapet er å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som forårsakes pga. økonomiske aktiviteter i enheter som er hjemmehørende i Norge. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesenter ligger innenfor landets økonomiske territorium.

Utviklingen av dette statistikkområdet har skjedd gjennom det relativt omfattende prosjektet "NOREEA" (NORwegian Economic and Environment Accounts), finansiert av EU-kommisjonen og Miljøverndepartementet. Statistikken ble første gang publisert i 2002.

Økonomi- og miljøregnskapsdata blir brukt til å analysere sammenhenger mellom miljø og økonomi. Tidsseriene gir informasjon om både næringsprofiler (utslipp, energiforbruk, bruttoprodukt, produksjon, sysselsetting (normalårsverk) etc.), utslippsintensitet, endringer over tid og frakobling av utslipp fra økonomisk aktivitet. Økonomi- og miljøregnskapsdata brukes blant annet av Eurostat, UNFCCC og Miljøverndepartementet.

Ikke relevant

Ved kobling av nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet er det av avgjørende betydning å oppnå et harmonisert datasett slik at dataene fra de ulike regnskapene er sammenliknbare. Rapportering og beregning av utslipp til luft følger i store trekk en geografisk eller territorial definisjon av Norge, mens nasjonalregnskapet bruker en økonomisk definisjon. I Norge er forskjellen mellom disse to definisjonene hovedsakelig gitt av internasjonal skipstransport og internasjonal flytrafikk. Utslippene fra disse kildene blir vanligvis ikke inkludert i regnskapet for utslipp til luft, men de blir inkludert her for at dataene skal korrespondere med nasjonalregnskapets definisjon av Norge. Det finnes også andre små forskjeller mellom definisjonene, men disse er ikke av vesentlig betydning sammenliknet med utenriks sjø- og luftfart.

Ikke relevant
Ikke relevant

I økonomi- og miljøregnskapet er data fra den nasjonale modellen for utslipp til luft sammenstilt med data fra nasjonalregnskapet. Kategoriene er harmonisert slik at data på enkel måte skal være mulig å kople. Det er brukt en økonomisk definisjon av Norge, og ikke en geografisk avgrensning slik det ellers gjøres for statistikken over utslipp til luft.

For ytterligere informasjon, se nasjonalregnskap og utslipp til luft.

Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og nasjonalregnskap.

For ytterligere informasjon, se nasjonalregnskap og utslipp til luft.

I forbindelse med arbeidet med økonomi- og miljøregnskap utføres det kun kontroller på at dataene samsvarer med tidligere publiserte tall for utslipp til luft og nasjonalregnskap.

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og nasjonalregnskap. Usikkerheten avhenger av disse statistikkene.

For ytterligere informasjon, se nasjonalregnskap og utslipp til luft.

Økonomi- og miljøberegningene følger revisjonene til nasjonalregnskap og utslipp til luft.

Kontakt