291488
/natur-og-miljo/statistikker/miljovirk/aar
291488
statistikk
2017-09-27T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
miljovirk, Miljøøkonomiske virkemidler, miljø, grønne skatter, miljøskatt, avgift, miljøøkonomiske virkemidler, energiskatt, CO2-avgiftMiljøregnskap, Natur og miljø
true

Miljøøkonomiske virkemidler

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

34

milliarder kroner i miljøavgifter

Miljøavgifter, hovedkategori.
Millioner kronerEndring i prosent
2010201520162015 - 20162010 - 2016
Miljøavgifter, i alt31 04633 79234 0290,79,6
Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt12 57914 97216 3809,430,2
Avgifter på utslipp av NOx og svovel, i alt142487379-22,2166,9
Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt16 12416 08115 164-5,7-6,0
Avgifter på avfall, i alt7261902036,8-72,0
Andre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt1 4752 0621 903-7,729,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, detaljerte tall.

Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, detaljerte tall.
Millioner kronerEndring i prosent
2010201520162015 - 20162010 - 2016
Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt12 57914 97216 3809,430,2
¬ CO2-avgift4 6825 9656 4648,438,1
¬ Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen2 2075 0615 1161,1131,8
¬ Miljøavgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)25534540417,158,4
¬ Engangsavgift - beregnet CO2-komponent3 9602 8173 87637,6-2,1
¬ Beregnet skatt ifm omsetning av klimakvoter1 475784520-33,7-64,7

Tabell 2 
Veibruksavgifter på støy og lokal forurensning, detaljerte tall.

Veibruksavgifter på støy og lokal forurensning, detaljerte tall.
Millioner kronerEndring i prosent
2010201520162015 - 20162010 - 2016
Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt16 12416 08115 164-5,7-6,0
¬ Veibruksavgift på bensin7 3735 7115 486-3,9-25,6
¬ Veibruksavgift på autodiesel8 65310 2679 563-6,910,5
¬ Veibruksavgift på naturgass og LPG005..
¬ Avgift på smøreolje mv.981031106,812,2

Tabell 3 
Miljøavgifter, etter næring. Millioner kroner

Miljøavgifter, etter næring. Millioner kroner
2015
Miljøavgifter, i altAvgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i altAvgifter på utslipp av NOx og svovel, i altVeibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i altAvgifter på avfall, i altAndre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt
Alle næringer og husholdninger33 79214 97248716 0811902 062
Husholdninger13 8304 1402468 2661691 009
Jordbruk, skogbruk og fiske9711875702077
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester6 1925 75831339064
Industri1 0255081436179
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon6461741440031
Bygge- og anleggsvirksomhet2 00550591 3110180
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering1 1014453348020123
Andre tjenesteytende næringer1 9201 038139699044
Transport5 1731 861142 8910407
Undervisning, helse- og sosialtjenester324871216020
Offentlig administrasjon og forsvar6052697301028

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over avgifter som er innført for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Til internasjonal rapportering benyttes definisjonen miljørelaterte avgifter som har en noe annen avgrensning og inndeling enn miljøavgifter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Miljøøkonomiske virkemidler defineres som virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Formålet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader. Eksempler på miljøøkonomiske virkemidler er avgifter, gebyrer, subsidier (tilskuddsordninger), refusjonsordninger og utslippskvoter (f.eks. klimakvoter).

Miljøøkonomiske virkemidler omfatter ikke regulatoriske/juridiske virkemidler, dvs. lover og forskrifter som har til hensikt direkte å påvirke aktørene. Frivillige avtaler kan inngå her.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket avgifter og kjøp av klimakvoter.

Miljøavgifter er avgifter som er innført for å korrigere for negative miljøkonsekvenser som markedsaktørene ikke har tatt hensyn til. Miljøavgiftene er utformet med tanke på å redusere miljøskadelige aktiviteter til et samfunnsøkonomisk riktig nivå, dvs. at de priser kostnadene som den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet. Miljøavgifter er en type Pigou-avgifter.

Miljøavgifter kan legges på:
- forurensende utslipp til luft eller vann, for å stimulere til utvikling av ny teknologi eller endrede prosesser og/eller la forurenserne betale for de skadene de påfører miljøet.
- produkter med miljøskader for å begrense bruken av disse, og eventuelt virke prisdiskriminerende i forhold til andre produkter eller for å oppmuntre til retur og gjenvinning.

Avgifter inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som skatter. Skatter defineres der som overføringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som enten varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte (produktskatter) eller som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter (næringsskatter).

Miljøavgiftene deles inn i fem hovedgrupper. Se tabell.

Hovedkategori

Avgift

Avgift på utslipp av klimagasser inkl. klimakvoter

CO2-avgift

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Miljøavgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Engangsavgift - beregnet CO2-komponent

Beregnet skatt ifm omsetning av klimakvoter

Avgift på utslipp av NOX og svovel

 

Avgift på utslipp av NOX

Avgift på utslipp av NOX, petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Svovelavgift

Engangsavgift - beregnet NOx-komponent

Veibruksavgifter

mv. på støy og lokal forurensning

Veibruksavgift på bensin

Veibruksavgift på diesel

Smøreoljeavgift mv.

Avgift på avfall

 

Avgift på sluttbehandling av avfall

Miljøavgift på drikkevareemballasje

Avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers

 

Avgift på helse- og miljøfarlige kjemikalier (TRI, PER)

Avgift på plantevernmiddel

Grunnavgift på mineralolje mv.


Miljørelaterte avgifter
er definisjonen som benyttes for avgifter som inngår i statistikken i pliktig rapportering til Eurostat om miljøøkonomiske regnskaper (i henhold til EU-forordning 691/2011). Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen avviker fra den benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Eurostat, OECD og FN definerer en miljørelatert skatt som: " En avgift/skatt hvor skattegrunnlaget er en fysisk størrelse (eller en tilnærming til en slik størrelse) som har en anerkjent spesifikk negativ virkning på miljøet" og hvor det er listet opp hvilket forbruk, produkt eller aktiviteter («fysisk enhet») som per definisjon er ansett som miljøskadelig. Denne definisjonen er først og fremst valgt for å få internasjonalt sammenlignbare tall. Det er det som beskattes som avgjør om avgiften regnes som en miljørelatert avgift eller ikke. Det betyr at en avgift som ikke korrigerer for negative effekter på miljøet, likevel kan bli klassifisert som en miljørelatert avgift. For eksempel inngår avgift på forbruk av elektrisitet og bruksuavhengige bilavgifter som årsavgift og omregistreringsavgift i den internasjonale rapporteringen da forbruk av elektrisitet og alle transportaktiviteter per definisjon er regnet som miljøskadelig. Den internasjonale rapporteringen inkluderer flere enkeltavgifter og inndeles etter en annen kategorisering enn for miljøavgiftene. De miljørelaterte skattene grupperes i fire kategorier, hhv. energiskatter, transportskatter, forurensningsskatter og ressursskatter (se nærmere omtale i artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?»).

 

Produkter eller aktiviteter (tax base) som per definisjon er ansett som miljøskadelig

Energiprodukter (inkl. drivstoff til transportformål)

Energiprodukter tilknyttet transport

  • Blyfri bensin
  • Blyholdig bensin
  • Diesel
  • Andre energiprodukter for transportformål (f.eks. LPG eller naturgass)

Andre energiprodukter

  • Lett fyringsolje
  • Tungolje
  • Naturgass
  • Kull
  • Koks
  • Bioenergi
  • Elektrisitetsforbruk og -produksjon
  • Fjernvarmeforbruk og -produksjon
  • Andre energiprodukter tilknyttet stasjonær forbrenning

Drivhusgasser

  • Karboninnhold i drivstoff
  • Utslipp av drivhusgasser (inkl. utslippskvoter som defineres som skatter I henhold til nasjonalregnskapet)

Transport (ekskl. drivstoff til transportformål)

Import og salg av motorkjøretøy (engangsavgifter)

Registrering eller bruk av motorkjøretøy (periodiske avgifter, f.eks. årsavgifter)

Veibruksavgifter

Kø-avgifter og bompenger (hvis definert som skatt i nasjonalregnskapet)

Andre transportformål (skip, fly, tog, etc.)

Fly og flybilletter

Bilforsikringer (ekskl. generelle forsikringer)

Forurensning

Målte eller estimerte NOx utslipp

Målte eller estimerte SOx utslipp

Målte eller estimerte svovelutslipp

Andre målte og estimerte utslipp til luft (ekskl. CO2)

Ozon-nedbrytende stoffer (f.eks. CFCs eller halogener)

Målte eller estimerte utslipp til vann

  • Andre målte eller estimerte utslipp til vann
  • Behandling av avløpsvann
  • Innsektsmidler (basert på kjemisk innhold)
  • Kunstgjødsel (basert på f.eks. fosfor eller nitrogen)
  • Annen gjødning
  • Avfallshåndtering

Innsamling, behandling og fjerning

  • Individuelle produkter (f.eks. innpakning, drikkebeholdere, batterier, dekk, smøremiddel)
  • Støy (f.eks. avgang/landing fly)

Ressurser

Vannuttak

Høsting av biologiske ressurser(f.eks. tømmer, jakt og fiske)

Utvinning av råvarer (mineraler, olje og gass)

Landskapsendringer

Standard klassifikasjoner

Næringsinndelingen følger Standard for næringsinndeling (NACE rev. 2)

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Miljøøkonomiske virkemidler
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I september år t publiseres næringsfordelte tall for år t-2 og totale tall for t-1.

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering av næringsfordelte miljørelaterte skatter til EU under EU-forordning 691/2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alt publisert materiell blir langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Miljøøkonomiske virkemidler er en del av ulike tiltak som enten er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, eller er iverksatt for å fremme miljøvennlige tiltak, det vil si at miljøfremmende tiltak blir billigere. Se definisjoner.

Målet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over hvilke virkemidler som er å anse som miljøøkonomiske og ved å fordele disse på næring vise hvem som omfattes av ulike typer miljøøkonomiske virkemidler. Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter nå kun avgifter (definert som skatter i nasjonalregnskapet) inkludert utgifter til kjøp av klimakvoter. Utvidelse av statistikken med andre miljøøkonomiske virkemidler vurderes.

Statistikken ble publisert for første gang i desember 2014.

Brukere og bruksområder

Statistikken over miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over utviklingen i utgifter i forbindelse med disse virkemidlene fordelt på næringer og husholdninger. Statistikken blir blant annet brukt til å analysere hvilke næringer, i tillegg til husholdninger, som betaler de ulike miljøøkonomiske virkemidlene. Det er mulig å analysere sammenhenger mellom miljøøkonomiske virkemidler med blant annet nasjonalregnskapet, energiregnskapet og statistikkene for utslipp til luft i og med at statistikkene systematiseres etter samme næringsinndeling og avgrensninger.

Ved analyse og sammenligning av ulike næringer og virkemidler må avgiftssatser, fritak og andre forhold tas hensyn til og inkluderes i analysen.

Miljørelaterte avgifter rapporteres til Eurostat med en noe bredere definisjon enn den som benyttes i den nasjonale statistikken for miljøavgifter, se «Definisjoner» for mer informasjon. Tabeller med næringsfordelte tall for begge avgrensningene er tilgjengelig i statistikkbanken.

Tall for miljøøkonomiske virkemidler brukes i hovedsak til:
1. Offentlig politikkutforming og forvaltning
2. Forskning, utredning og undervisning
3. Internasjonal rapportering
4. Allmenn informasjon

 

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler følger de grunnleggende definisjonene av skatter og avgifter i nasjonalregnskapet. Totale avgifter er sammenlignbare med statistikken for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.

Næringsfordelingen som benyttes i statistikken for miljøøkonomiske virkemidler, følger NACE rev 2, og er forenlig med næringsfordelingen som benyttes i blant annet nasjonalregnskapet, energiregnskapet og statistikkene for utslipp til luft.

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Fra og med 2013 inngår statistikken som en del av pliktig rapportering til Eurostat i henhold til EU-forordning 691/2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Omfanget av rapporteringsforpliktelsene gis i Prop. 147 S (2011–2012) Det kongelige norske utenriksdepartement.

Produksjon

Omfang

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket miljøavgifter og kjøp av klimakvoter. Dette omfatter avgifter innbetalt i Norge og gir oversikt over ulike avgifter definert som enten miljøavgifter eller miljørelaterte skatter. Dette inkluderer estimerte anslag over de kvotepliktige bedriftenes kjøp av klimakvoter. Avgiftene og skattene er inndelt i ulike kategorier og er videre fordelt etter hvem som betaler, enten næringsvirksomhet eller husholdninger.

Datakilder og utvalg

Datakilder:
Dataene som benyttes i statistikk for avgifter innenfor miljøøkonomiske virkemidler, er hovedsakelig data utarbeidet internt i Statistisk sentralbyrå; seksjon for energi- og miljøstatistikk, seksjon for nasjonalregnskap og seksjon for offentlige finanser, men noe data innhentes også fra Skatteetaten og Miljødirektoratet.

Utvalg:
Ikke relevant.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:
Statistikken baseres i utgangspunktet på allerede eksisterende data fra nasjonalregnskapet og statistikker for offentlige finanser. Med unntak av noe ekstern informasjon fra blant annet Skatteetaten og Miljødirektoratet, har statistikken derfor ingen egen datainnsamling.

Eventuelle nye skatter og avgifter i statsregnskapet vil årlig bli oppdatert av seksjon for offentlige finanser sammen med totale avgiftstall.

Seksjon for energi- og miljøstatistikk utarbeider en del av grunnlaget som går inn i nasjonalregnskapet og/eller statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Dette omfatter blant annet kjøp av klimakvoter og CO2- og NOX-komponentene i engangsavgiften.

Editering:
Ansvar for kontroll og editering av miljøavgiftene ligger hos seksjon for energi- og miljøstatistikk.

Totale avgifter kan kontrolleres mot statsregnskapet og tall fra offentlige finanser. Ved fremtidige tidsserier kan de næringsfordelte dataene kontrolleres mot tidligere år. Andre kontroller omfatter orientering om endrede avgiftssatser og avgiftsfritak, og eventuelt endring i forbruk av energiprodukter som omfattes av energiavgiftene, både totalt og næringsfordelt.

Kvalitetsrapportering til Eurostat inngår som en del av den årlige rapporteringen. Kvalitetskravene i rapporteringen skal følge artikkel 12(1) i EU-forordning 223/2009.

Beregninger:
Utgangspunktet for beregningene er produkt- og næringsskatter som inngår i nasjonalregnskapet og statistikk for offentlige finanser. Avgiftene i disse statistikkene er basert på de enkelte bokførte innbetalte avgiftene som er identifiserbare i Statsregnskapet. Unntaket er CO2- og NOX-komponenten i engangsavgiften og kjøp av klimakvoter, som er estimerte verdier og som ikke er identifiserbare størrelser i Statsregnskapet. Det er foretatt en tidsjustering av de skattene hvor det foreligger månedlig og/eller kvartalsvis oversikt over innbetalingene.

Totalene for de enkelte avgiftene er basert på innbetalte avgifter, mens fordelingene av avgiftene på de betalende næringene er beregnet på bakgrunn av statistikker som viser forbruk av de enkelte produkter som ilegges avgift.

Næringsfordelingen av miljøavgiftene følger nasjonalregnskapets prinsipper for fordeling av skatter. Vanligvis innebærer dette at avgiften føres på den endelige kjøper eller eier av et avgiftsbelagt produkt. Næringer som er unntatt avgift og næringer som har reduserte satser i forhold til normalsatsen på avgiften, er tatt hensyn til.

Beregningen av næringsfordelingen foretas noe ulikt avhengig av om det er produkt- eller næringsskatter og hvorvidt det har vært behov for å skille ut miljøandelene av enkelte skatter (f.eks. for de skatter som ikke er definert som rene miljøavgifter).

Beregninger av CO2- og NOx-komponenten i engangsavgiften for motorvogner og utgifter til kjøp av klimakvoter

I beregningene som presenteres her, er utgiftene til kjøp av klimakvoter verdsatt på bakgrunn av informasjon om innrapporterte klimakvoter fra bedrifter i Norge som er pliktige å anskaffe klimakvoter tilsvarende sine klimagassutslipp og en gjennomsnittlig markedspris. For de kvotepliktige bedriftene som får tildelt gratiskvoter, omfatter beregningene de klimakvotene som i et gitt registreringsår overgår gratiskvotene som er gitt. Verdsettingen av kvotene er gjort på bakgrunn av Statistikk for klimakvoter (se Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge) og prisinformasjon fra den internasjonale handelsbørsen InterContinental Exchange (ICE).

Engangsavgiften iverksettes ved førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge. Fra og med 2014-tall er det tatt i bruk ny metode for beregning av CO2- og NOX-komponenten i engangsavgiften. Metoden benytter fastsatt avgift på førstegangsregistrerte kjøretøy mottatt fra Skatteetaten. For næringsfordeling av komponentene benyttes kjøretøyregistertet, samt Virksomhets- og Foretaksregisteret.

Ved tall før 2014 ble CO2- og NOX-komponenten beregnet basert på kjøretøyenes egenskaper og avgiftssatser ved bruk av informasjon fra Skatteetaten og kjøretøyregistret.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare næringsfordelte tall for alle år tilbake til 2008. For alle år tilbake til 1995 foreligger det sammenlignbare tall for totale avgifter og avgifter fordelt på hovedkategorier.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler er basert på eksisterende statistikker, og datamaterialet som inngår i fremstillingen samsvarer med data for årlig nasjonalregnskap, og følger derfor feilkilder og usikkerhetsfaktorer knyttet til disse statistikkene.

Totaltallene for avgiftene i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler er i tråd med både nasjonalregnskapets og offentlige finansers statistikker. Eventuelle feilkilder og usikkerhet er knyttet til næringsfordelingen, hvor ulike eksisterende statistikker, detaljerte oversikter fra Skatteetaten og annen relevant informasjon benyttes for å beregne denne.

Næringsfordelingen av miljøavgiftene følger nasjonalregnskapets prinsipper for fordeling av skatter. Vanligvis innebærer dette at avgiften føres på den endelige kjøper eller eier av et avgiftsbelagt produkt. I noen tilfeller vil deler av avgiften falle på et ”mellomledd” som kun leier ut eller videreselger det avgiftsbelagte produktet. Det gjelder for eksempel engangsavgift på motorvogner i leasingvirksomhet og emballasjeavgift i restaurantvirksomhet.

Måle- og bearbeidingsfeil, Frafallsfeil og Utvalgsfeil: Se generell omtale over.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB