Miljøvernutgifter i industri og bergverk, 2010

Statistikken skal formidle informasjon om investeringer og driftsutgifter tilknyttet miljøvern i norsk industri og bergverk. Den er brutt ned på ulike miljøformål og næringer (se kapittel 4 for nærmere omtale av inndelingen).

Statistikk over miljøvernutgifter i industrien ble første gang tilgjengelig for publikasjon for år 2000. Statistikken for 2000 og 2001 dekket imidlertid bare investeringer i anlegg og utstyr til rensing og oppsamling av utslipp (´´end of pipe´´). Fra 2002 omfatter statistikken både investeringer til rensing og oppsamling, investeringer til mer miljøvennlig produksjonsprosess ("renere produksjon") samt bedriftenes driftsutgifter til miljøvern.

Fra 2008 inkluderer statistikken også olje- og gassfelt i drift eller nedstengt (produksjonen er avsluttet, tilhørende landanlegg for mottak og prosessering av gass samt tjenesteytende virksomhet. I 2008 ble statistikken for olje- og gassutvinning publisert som egen artikkel i SSB magasinet.

Offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og private brukere (f.eks. bransjeorganisasjoner).

Miljøvernutgifter i industri og bergverk har sammenheng med strukturstatistikk for industri og olje- og gassvirksomhetene, og innrapporteres til Eurpstat sammen med årlig industristatistikk.

Statistikkloven av 1907/1989 §§2-2 og 2-3

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996.

Undersøkelsen om miljøvernutgifter er tilknyttet den årlige industristatistikken og oljestatistikken og omfatter alle bedrifter klassifisert i næringene bergverksdrift og industri samt energiforsyning og vannforsyning, slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN 2007). Se kapittel 4 for en forklaring av næringsgruppene.

Statistikken omfatter IKKE letevirksomhet, feltutbygging eller rørtransport på kontinentalsokkelen. For de tjenestytende foretak innenfor olje- og gassvirksomheten er det imidlertid ikke gjort et skille på om de leverer tjenester til letevirksomhet/feltutbygging eller til produksjonen av olje og gass.

Statistikken er basert på spørreskjemaer som sendes til et utvalg av bedrifter.

Innenfor olje- og gassutvinning sendes et spørreskjema til operatøren av hvert olje- eller gassfelt som enten er i drift eller er nedstengt (dvs. at produksjonen er opphørt). Videre sendes et eget skjema til alle operatører av ilandførings- og prosesseringsanlegg på land samt de fleste tjenesteytende foretak. I denne sektoren er undersøkelsen dermed en fulltellingsmetode.

For andre næringer benyttes et underutvalg av utvalget for den årlige industristrukturstatistikken. Det vil si at en bedrift må være trukket i strukturstatistikkutvalget for å bli med i miljøutvalget. Det er bare produksjonsbedrifter som blir trukket ut, ingen administrasjonsavdelinger eller bedrifter som har flyttet produksjonen til utlandet. Populasjonen består av disse bedriftene i alle aktive foretak i statistikkåret. Enkeltmannsforetak og bedrifter med sysselsetting mindre enn 1/2 årsverk er ikke med i statistikken. Populasjonen deles i grupper etter næring og antall sysselsatte. I enkelte grupper innhentes opplysninger fra alle foretak, mens det fra andre blir trukket et representativt antall.

• Sysselsatte over 199 i året før telleåret
• Ansatte over 199 i telleåret
• Innenfor næringene næringene 05, 07, 08, 10, 11, 19, 20, 21, 23, 24, 25, 28, 33: Bedrifter med
  - sysselsatte over 100 i året før telleåret
  - salg av egne varer for over 150 millioner kroner i året før telleåret
  - totale anskaffelser overstiger 5 millioner kroner i året før telleåret
  - renovasjonskostnader over 1 millioner kroner i året før telleåret
• Ny bedrift med omsetning over 50 mill i telleåret
• Ny bedrift med mer enn 50 sysselsatte i telleåret
• Trukket stratifisert etter to-sifret næringsnivå for å gjøre utvalget stort nok til statistisk behandling

Merk at ingen opplysninger fra tidligere miljøundersøkelser blir brukt i trekkingen.

Skjemaet sendes ut sammen med industristatistikkens skjema i april/mai, dvs på et tidspunkt der de fleste har ferdigstilt regnskapene.

De innsamlede dataene gjennomgår en revisjon på mikronivå. Konsistenskontroller blir utført mellom poster på skjemaet, mot foregående år, mot produksjonsstatistikken, mot bedrift- og foretaksregisteret, mot Næringsoppgaven og mot årsregnskapene.

Standardregler er brukt for frigivning av statistikk. For at en næring skal presenteres, må det være minst tre bedrifter som leverte opplysninger.

Tall kan ikke offentliggjøres hvis ett foretak alene står for over 90 prosent av verdien(volumet), eller to foretak står for mer enn 95 prosent av verdien eller volumet. En skal særlig være tilbakeholden med offentliggjøring av tall når statistikken er brutt ned på små geografiske områder som kommuner og grunnkretser.

Dette innebærer at enkelte næringer er slått sammen i presentasjonen.

Miljøverninvesteringer er rapportert siden 2000. Årene 2000 og 2001 inkluderer kun investeringer til rensing og oppsamliing. Fra 2002 og fremover er i tillegg investeringer til mer miljøvennlig produksjon ("renere produksjon") og bedriftenes driftsutgifter til miljøvern inkludert i statistikken. Siden 2002 er statistikken sammenliknbar mht begreper, miljøområder og næringsdekning.

Fra og med 2008 er det gjort to vesentlige endringer:
Den nye næringsinndelingen SN2007 (se avsnittet om næringsinndeling) erstatter den tidligere næringsinndelingen. Dette innebærer at tallene for enkeltnæringer ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Den nye inndelingen har liten påvirkning på totalene for hele industrien og bergverk. Avviket mellom totalene beregninget etter den gamle og nye næringsinndelingen er i størrelseorden 5 prosent. Videre er også miljøvernutgifter for olje- og gassfelt samt landanlegg inkludert.

Fra og med 2008 er også miljøvernutgifter for å begrense utslipp til luft, splittet i "utslipp av klimagasser" og "andre utslipp til luft".

Miljøvernområder
Miljøvernutgiftene er fordelt på 7 miljøvernområder (formålskategorier):

• utslipp av klimagasser
• andre utslipp til luft
• produksjonsvann og avløp
• avfall
• jord og grunnvann samt hav og havbunn
• biologisk mangfold og landskap
• andre miljøformål

Inndelingen er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).

Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er utgifter knyttet til tiltak og aktiviteter som har som hovedformål å forebygge, redusere eller behandle forurensning eller andre skader på det fysiske miljøet. Statistikken omfatter tre typer miljøvernutgifter:

• Driftsutgifter
• Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe). Kalles også prosess-eksterne investeringer
• Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi). Kalles også for prosess-interne investeringer

Alle utgifter er oppgitt eksklusive moms/investeringsavgift, og eksklusive eventuell finansielle støtte.

Hvis utgiften ikke først og fremst er rettet mot miljøvern, skal den ikke klassifiseres som en miljøvernutgift. Arbeidsmiljøtiltak eller miljøvennlige produkter er dermed ikke regnet som miljøvernutgifter.

Utgifter til forberedelse, installasjon og tester mv. av utstyr og anlegg er ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringen. Utgifter til reparasjon og vedlikehold av utstyr anses som driftsutgifter.

Driftsutgifter til miljøvern
Disse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tjenester, utgifter til utslippstillatelser og andre kostnader knyttet til drift og vedlikehold av miljøvernutstyr.

Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon og kalles derfor ofte også "end-of-pipe" investeringer. Omfatter investeringer i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandler, forhindrer, kontrollerer eller måler forurensning. Betegnes derfor også som prosess-eksterne investeringer.

Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringer som er en integrert del av selve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan defineres som renere teknologi, dvs. at de fører til utslippsreduksjon eller lignende. Utskiftinger av utstyr regnes bare med hvis det nye utstyret har renere teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Dermed er det merutgiften ved renere teknologi enn standardteknologien som skal rapporteres.

Næringsinndeling
Foretak er i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.

Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet, som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "Lokal bransjeenhet" i Standard for næringsgruppering (SN2002) og "establishment" i FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Fra og med 2008 benyttes Standard for næringsgruppering 2007.( http://www.ssb.no/emner/10/01/nos_sn/ ). Dette har medført endringer i grunnlaget for statistikken ved at noen bedrifter ikke lenger er inkludert samt at andre er kommet til. Dermed har det oppstått en viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, at tidsserien 2002 - 2007 ikke kan sammenliknes med 2008 statistikken for enkeltnæringer. Se også avsnittet 6.1 om sammenlknbarhet over tid og sted.

For en nærmere beskrivelse av begreper og definisjoner om bedrifter, foretak samt definisjoner av regnskapsmessige begreper som er benyttet i statistikken: Se Strukturstatistikk for industrien .