Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner, 2011

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner er skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen fysisk planlegging og tilrettelegging samt kommunenes innsats og tilbud innen kulturminnevern og nærmiljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, påklagelser og innsigelser.

Fylkeskommunen har gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Statistikkområdet ble etablert gjennom KOSTRA (se avsnitt 2.1 ovenfor). Data knyttet til fysisk planlegging og nærmiljøinnsats hentes derfor først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen (se avsnitt 3.2). Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for området. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er fortsatt under utvikling.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen dette området. Viktige brukere er Miljøverndepartementet med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

• Bygging i strandsone - i kombinasjon med GIS-basert statistikk for bebyggelse i strandsonen.
• Kulturminnevern (både etter plan- og bygningsloven §25.6 spesialområder og kulturminneloven) er publisert i NOS Kulturstatistikk

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desemebr 2000 §1, ff §8, 2. ledd,

For publisering av statistikk: Statistikkloven, § 2.2

Ikke relevant

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6 ovenfor). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres gjennom Dagens statistikk (miljo_kostra og fysplan). I denne statistikkpubliseringen brukes også andre standard regionale inndelinger etter behov i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk .

(se også http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html)

• Tjenestedata, kommuner (KOSTRA-skjema 20)
• Tjenestedata fylkeskommune (KOSTRA-skjema 51)

(Skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html )

• Kommuneregnskapet (KOSTRA), kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering

o Funksjon 303 Kart og oppmåling (Funksjon 301, 302 og 303 var fram til 2005 samlet på en funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging).

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsteder

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminnevern

• Kommuneregnskapet (KOSTRA), fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Friluftsliv

o Funksjon 750 Kulturminnevern

(Funksjonsforklaringene finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema.html?id=506 )

• Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o GAB (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminnloven fra Riksantikvaren

o Kartstatus FKB-kart og ortofotokart fra Statens kartverk

Utvalg er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner, men det har hittil vært noe frafall i rapporteringen.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapporterting er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling. Delvis felles opplegg med KOSTRA-VAR .

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer, se også avsnitt 3.1.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

For tabeller som publiseres gjennom Dagens statistikk-meldinger korrigeres det for frafall etter metode beskrevet i Solheim (2003): Foreløpige landstall i KOSTRA. Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler, Notater 2003/46, Statistisk sentralbyrå. I denne metoden tas det hensyn til kommunegrupperingen (se avsnitt 4.2) ved korrigering av frafall.

Ikke relevant

KOSTRA publiseringen omfatter tall fom 1999. I ettertid har det vært en del endringer i rapporterings- og statistikkopplegget, noe som har medført brudd i tidsserier. Slike brudd i tidsserier vil framgå av informasjonsknappen eller fotnoter til de publiserte tallene.

Statisikkpubliseringen (DS-artikler og tabeller) gjelder fra og med 2001 da alle kommunene og fylkeskommunene er med i KOSTRA.. Det har siden 2001 vært justeringer og utvidelser i skjema som gjør at ikke alle tidsserier kan starte i 2001. Eventuelle brudd i tidsserier vil framgå i fotnoter til tabellene.

Plan- og bygningsloven - Lov som har til formål og legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. En vesentlig del av det offentliges funksjoner i forbindelse med loven er delegert kommunene.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken

Reguleringsplan - Med reguleringsplan forstås i loven, en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune innenfor den ramme §§ 25 og 26 i plan- og bygningsloven angir.

Bebyggelsesplan - Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging.

Spesialområde - Er områder som omfatter reguleringsplaner og bebyggelsesplaner med hjemmel i PBL § 25, nr. 6: "Områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares".

LNF-områder - Med LNF områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsområder. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Kartforretning - Kartforretning er et møte på stedet (tomta, eiendommen) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer kartforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter kartforretningsmøtet sørger bestyrer for kartlegging av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Er den medgåtte tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak (her: reguleringsplan, byggesak og kartforretning) og komme til en avgjørelse (se for øvrig forvaltningslovens § 11.a).

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidete turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse omfatter en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik fra disse krav. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - Den enhet i KOSTRA-regnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for oppnå mest mulig like vilkår.

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er de 431 (per 2006) kommunene gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå (inndelingen er oppdatert i 2006, se Langørgen m.fl.: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå ).

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).