292865
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar
292865
statistikk
2017-06-27T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerAreal, KOSTRA, Natur og miljø, Offentlig sektor
true

Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

15 684

dispensasjoner for motorferdsel i utmark

Dispensasjonsbehandling etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark
 AntallAndel dispensasjoner i forhold til antall søknader. ProsentAntall
 Søknader om motorferdsel i utmark behandlet i kommunene1Dispensasjoner innvilget1Motorkjøretøy tillatt til leiekjøringDispensasjoner gitt i tidligere år som fortsatt var gyldige
1Fra og med 2009 har kommunene hatt adgang til å gi dispensasjon etter forskrift for motorkjøretøyer i utmark § 5a. Dette ble ikke rapportert til KOSTRA før i 2016. Videre er det fra og med 2016 inkludert motorferdsel i vann og luft (landingstillatelser) i statistikken. Dette medfører brudd i tidsserien.
Hele landet     
200713 24812 225922 37513 142
200814 01913 068932 29211 031
200912 35612 021972 45912 497
201014 58113 875952 41011 376
201114 38913 879972 20410 014
201215 02614 334952 66812 502
201312 15111 623962 40414 311
201411 78411 372962 58714 968
201512 56212 202973 23813 164
201616 57015 684952 14211 600

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner
Rekreasjon i tettsted (funksjon 335)Naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360)
Brutto driftsutgifterBrutto driftsinntekterBrutto investeringsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsinntekterBrutto innvesteringsutgifter
I altKroner per innbyggerI altI altI altKroner per innbyggerI altI alt
2012916 012181,3303 060616 695701 753138,9..316 765
20131 009 815197,7344 421614 025740 407144,9448 817359 128
20141 093 122211,6286 805771 516772 692149,6378 007347 645
20151 075 270206,2249 528997 066786 154150,8365 227495 201
20161 160 628220,7308 3421 033 957851 232161,9364 827565 249

Tabell 2 
Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn

Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn
2016Kulturmiljø og kulturminnerNaturvernLandskap
Antall gjeldende planer per 31.12Antall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåretAntall gjeldende planer per 31.12Antall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåretAntall gjeldende planer per 31.12Antall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret
Hele landet4 03722316634437691474
Østfold2748060113810
Akershus21715273602030
Oslo1791984894321
Hedmark22313033706010
Oppland31811143105510
Buskerud1737033003610
Vestfold17716042103200
Telemark29312165102420
Aust-Agder14818232102611
Vest-Agder1719045102520
Rogaland351250359213061
Hordaland166192110061111
Sogn og Fjordane129406002000
Møre og Romsdal25815024103430
Sør-Trøndelag4721307101320
Nord-Trøndelag7520510320
Nordland3138053209140
Troms64907001440
Finnmark36001210610

Tabell 3 
Kommunale driftutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner

Kommunale driftutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner
Brutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsinntekterBrutto investeringsutgifter
I altKroner per innbyggerI altI alt
2012109 6922243 32532 647
2013109 0922127 63234 510
2014104 5902031 66210 763
2015114 9582234 01918 772
2016120 1852329 75617 885

Tabell 4 
Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor friluftsliv (funksjon 716). 1 000 kroner
Brutto driftsutgifterBrutto driftsinntekter
I altPer innbygger. KrI alt
2012141 40028-49 228
2013143 02528-63 954
2014158 8543175 589
2015172 9243397 036
2016182 14035119 123
Fylkeskommune
2016
Østfold27 9559517 909
Akershus33 638565 416
Oslo000
Hedmark4 830254 568
Oppland6 482344 128
Buskerud11 089406 853
Vestfold5 369224 319
Telemark4 909285 430
Aust-Agder4 998434 551
Vest-Agder6 132338 825
Rogaland13 8682912 067
Hordaland14 424287 689
Sogn og Fjordane7 132657 847
Møre og Romsdal10 104387 654
Sør-Trøndelag32510
Nord-Trøndelag3 480255 214
Nordland12 073505 876
Troms Romsa10 936666 146
Finnmark Finnmarku4 396584 631

Tabell 5 
Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 750). 1 000 kroner
Brutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsinntekter
I altKroner per innbyggerI alt
2012413 15882-209 394
2013457 73390-237 325
2014485 97294270 393
2015447 97686-243 234
2016469 69689-248 406
Fylkeskommune
2016
Østfold23 93282-17 199
Akershus38 28963-13 211
Oslo000
Hedmark21 884112-11 129
Oppland29 665157-18 863
Buskerud26 35394-18 639
Vestfold23 04293-6 938
Telemark39 329227-17 114
Aust-Agder13 070112-2 955
Vest-Agder31 196169-9 511
Rogaland31 93168-25 834
Hordaland51 03198-30 554
Sogn og Fjordane32 607296-16 702
Møre og Romsdal23 14087-15 461
Sør-Trøndelag15 52849-9 379
Nord-Trøndelag14 261104-7 864
Nordland33 721139-17 376
Troms14 67689-7 799
Finnmark6 04179-1 878

Om statistikken

Statistikken beskriver ressursbruk og kommunal tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv, og myndighetsutøvelse ved byggesaker i sårbare områder, motorferdsel i utmark og (fylkes)kommunal kulturminneforvaltning. Energibruk, energiutgifter og utslipp fra (fylkes)kommunale bygg dekkes også.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Plan- og bygningsloven - Lov som har til formål og legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. En vesentlig del av det offentliges funksjoner i forbindelse med loven er delegert kommunene.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken:

Reguleringsplan - Med reguleringsplan forstås i loven, en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune innenfor den ramme §§ 25 og 26 i plan- og bygningsloven angir.

Bebyggelsesplan - Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging.

Spesialområde - Er områder som omfatter reguleringsplaner og bebyggelsesplaner med hjemmel i PBL § 25, nr. 6: "Områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares".

LNF/LNFR-områder - Med LNF/LNFR områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsområder og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Oppmålingsforretning - Et møte på stedet (tomt, eiendom) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer oppmålingsforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter møtet sørger bestyrer for kartfesting av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse (se for øvrig forvaltningslovens § 11.a).

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En enhet i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for oppnå mest mulig like vilkår.

Standard klassifikasjoner

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå (inndelingen er oppdatert i 2006, se Langørgen m.fl.: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå ).

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Koordinert med KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner økte gradvis fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen fysisk planlegging og tilrettelegging samt kommunenes innsats og tilbud innen kulturminnevern og nærmiljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, påklagelser og innsigelser.

Fylkeskommunen har gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Statistikkområdet ble etablert gjennom KOSTRA. Data knyttet til fysisk planlegging og nærmiljøinnsats hentes derfor først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen. Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for tjenestefunksjonene. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er under utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Likebehandling av brukere

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

Sammenheng med annen statistikk

 

Lovhjemmel

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd

For publisering av statistikk: Statistikkloven, § 2.2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt. Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet. Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres som Statistikk-artikler. I denne statistikkpubliseringen brukes også andre standard regionale inndelinger etter behov i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk .

Datakilder og utvalg

  • Tjenestedata, kommuner (KOSTRA-skjema 20)
  • Tjenestedata fylkeskommune (KOSTRA-skjema 51)

Skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html

  • Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering

o Funksjon 303 Kart og oppmåling (Funksjon 301, 302 og 303 var fram til 2005 samlet på en funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging).

o Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser

o Funksjon 305 Eierseksjonering

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsteder

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminnevern

  • Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Friluftsliv

o Funksjon 750 Kulturminnevern

(Funksjonsforklaringene finnes her: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen/id551573/)

  • Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

o Naturbase hos Miljødirektoratet - kartlagte naturtyper

Utvalg er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner, men det har hittil vært noe frafall i rapporteringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

For tabeller som publiseres i sammenheng med Statistikkartikler basert på KOSTRA-rapporteringen korrigeres det for frafall etter metode beskrevet i Solheim (2003): Foreløpige landstall i KOSTRA. Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler, Notater 2003/46, Statistisk sentralbyrå. I denne metoden tas det hensyn til kommunegrupperingen ved korrigering av frafall.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. Statistikkpubliseringer (Statistikkartikler og tabeller i statistikkbanken) gjelder fra og med 2001 da alle kommunene og fylkeskommunene hadde blitt med i KOSTRA. Det har siden 2001 vært justeringer og utvidelser i skjema som gjør at ikke alle tidsserier kan starte i 2001. Eventuelle brudd i tidsserier vil framgå i fotnoter til tabellene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars. For skjema 20 er frafallet i størrelsesorden 20-30 prosent 15. mars og 5-10 prosent 15. juni målt i antall kommuner.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB