269246
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
269246
Små endringer i miljøgiftutslippene
statistikk
2016-12-13T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true
Statistikk over utslipp av miljøgifter og svevestøv fra 1990 og fremover. Har flere detaljerte inndelinger.

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,1 %

økning i utslipp av svevestøv i 2015 i forhold til året før

Utslipp til luft av tungmetaller, svevestøv, PAH-4 og dioksin1
2015Prosentvis endring
2014 - 20151990 - 2015
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Bly (kg)7 24423,1-96,2
Kadmium (kg)46712,0-68,9
Kvikksølv (kg)242-9,7-83,0
Arsen (kg)1 55725,9-54,8
Krom (kg)3 092-4,0-72,5
Kobber (kg)28 100-1,317,2
Svevestøv - PM10 (tonn)37 1411,1-28,7
PAH-4 (kg)6 3531,0-68,1
Dioksin (g)170,5-85,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utslipp til luft av PAH, tungmetaller og dioksiner. kg. Dioksiner i g

Utslipp til luft av PAH, tungmetaller og dioksiner. kg. Dioksiner i g12
1990199520002005201320142015
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
2PAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner.
PAH-4 totalt19 88715 10914 82717 2596 6676 2926 353
Aluminium - prosessutslipp14 1819 4699 11312 8903 3813 0343 008
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring2 7032 8382 9492 3321 3831 2101 120
Veitrafikk - forbrenning7968006748561 1671 2001 228
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser161167187214253251251
Andre kilder2 0471 8351 904968482597745
 
Bly totalt188 26624 85310 1248 6825 7015 8877 244
Metallindustri - prosessutslipp4 6814 7724 0463 6851 3811 0871 638
Luftfart2 3111 5371 7671 5858001 1332 094
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser1 1061 1621 2891 4781 7121 6971 693
Veitrafikk - forbrenning167 97012 118157198267274281
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning682877699590777836834
Andre kilder11 5174 3862 1651 147765860705
 
Kvikksølv totalt1 426773654577318268242
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning86867078363031
Veitrafikk - forbrenning16161616131313
Energiforsyning inkludert avfallsforbrenning98483713191715
Bruk av produkter284753850191812
Metallindustri - prosessutslipp615283265176534241
Andre kilder327265229244178149130
 
Kadmium totalt1 5031 223924703479417467
Treforedling - stasjonær forbrenning121138121123542021
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring10610911913310994100
Metallindustri - prosessutslipp546470267177544170
Andre kilder731507417271261263276
 
Kobber totalt23 98622 86423 72525 86128 54828 48028 100
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser9 65810 12711 23912 88514 98214 85214 813
Veitrafikk - forbrenning4 1344 3754 5175 1665 6075 6825 729
Bruk av produkter - elektriske togledninger904940990990990990990
Metallindustri - prosessutslipp5 9663 8053 6833 2283 0822 9722 628
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1 1611 5381 3551 4451 6001 6001 623
Andre kilder2 1642 0791 9422 1482 2872 3852 316
 
Krom totalt11 26211 3558 7513 1012 9953 2203 092
Metallindustri - prosessutslipp8 4938 3976 229377320333246
Kjemisk industri - prosessutslipp474526315142365726
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1 2131 6621 4231 4431 7061 8251 837
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser42485159585857
Veitrafikk - forbrenning122129133152165168169
Andre kilder919593600928709780757
 
Arsen totalt3 4463 2892 8911 9261 3621 2371 557
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning418438350350204151155
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring193190203221179154164
Kjemisk industri - prosessutslipp66670475121741
Metallindustri - prosessutslipp1 7071 6111 238942533511820
Andre kilder462345349392438417417
 
Dioksiner totalt120643021211717
Gruvedrift, utenom kullgruver- prosessutslipp5137.....
Energiforsyning inkludert avfallsforbrenning13321111
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring6678656
Metallindustri - prosessutslipp33773423
Andre kilder171014101098

Tabell 2 
Utslipp til luft av svevestøv, etter kilde. 1 000 tonn

Utslipp til luft av svevestøv, etter kilde. 1 000 tonn1
199020142015
Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
2Totalt svevestøvutslipp.
Alle kilder68,252,141,453,136,727,553,137,128,1
Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning1,61,51,31,81,71,61,61,61,5
Olje- og gassutvinning - prosessutslipp0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1,91,71,61,41,31,21,51,31,3
Industri og bergverk - prosessutslipp15,512,48,29,56,63,39,46,43,2
Energiforsyning0,50,30,21,11,00,91,41,21,1
Oppvarming i andre næringer2,52,42,20,60,50,50,60,60,5
Oppvarming i husholdninger22,321,821,115,915,615,116,816,516,0
Personbiler0,30,30,30,40,40,30,30,30,3
Andre lette kjøretøy0,50,50,50,30,30,30,30,30,2
Tunge kjøretøy1,01,01,00,20,20,20,20,20,2
Motorsykler og mopeder0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Jernbane0,10,10,10,10,10,00,10,10,1
Innenriks luftfart0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Innenriks sjøfart og fiske2,12,12,01,61,61,51,41,41,4
Motorredskaper m.m.1,41,41,30,70,70,70,70,70,7
Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel2,31,40,43,02,30,52,92,20,5
Jordbruk - kunstgjødsel og annet0,70,70,00,50,50,00,50,50,0
Avfallsdeponigass0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger10,52,60,68,81,90,68,71,80,6
Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.0,20,20,20,10,10,10,10,10,1
Annet4,81,50,46,82,00,46,31,80,3

Tabell 3 
Utslipp til luft av tungmetaller, etter næring. kg

Utslipp til luft av tungmetaller, etter næring. kg
2015
BlyKadmiumKvikksølvArsenKromKobber
Alle næringer og husholdninger7 5515013561 7333 34728 271
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart30633113176254171
Utenriks luftfart - norske flyselskaper671029484848
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip2392485128206123
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger7 2454682431 5573 09328 100
Jordbruk og skogbruk19447912219
Fiske og fangst33316171322
Akvakultur100005
Bergverksdrift71034111
Utvinning av råolje og naturgass37132339129106
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass502222
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri6124530
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri000001
Trelast-, trevare- og papirvareindustri152401366342371
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak000000
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri49944141578941 015
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri4891224471545500
Produksjon av metaller1 48572302813302 604
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner1001111
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri100026
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon000112
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr000007
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning5143158283178
Vannforsyning, avløp og renovasjon1257410266232
Bygge- og anleggsvirksomhet24421414376
Varehandel og reparasjon av motorvogner115376151
Overnattings- og serveringsvirksomhet1011113
Post og telekommunikasjon000007
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon0000013
Finansierings- og forsikringsvirksomhet000001
Omsetning og drift av fast eiendom1000010
Tjenesteytende næringer ellers5123367
Rørtransport......
Transport ellers2 31737331341334 320
Undervisning2224310
Helse- og sosialtjenester212225
Offentlig administrasjon og forsvar8458824
Husholdninger1 9621313924028917 683

Tabell 4 
Utslipp til luft av PAH og dioksin, etter næring

Utslipp til luft av PAH og dioksin, etter næring
2015
PAH-4 (kg)Dioksin (mg)
Alle næringer og husholdninger6 35322 644
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart545 438
Utenriks luftfart - norske flyselskaper057
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip05 382
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger6 29917 206
Jordbruk og skogbruk11750
Fiske og fangst01 317
Akvakultur09
Bergverksdrift639
Utvinning av råolje og naturgass01 699
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1247
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri416
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri00
Trelast-, trevare- og papirvareindustri2428
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak00
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri276612
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri31238
Produksjon av metaller3 2032 430
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner12
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri05
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon05
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr11
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning3818
Vannforsyning, avløp og renovasjon3138
Bygge- og anleggsvirksomhet2938
Varehandel og reparasjon av motorvogner2714
Overnattings- og serveringsvirksomhet22
Post og telekommunikasjon20
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon11
Finansierings- og forsikringsvirksomhet00
Omsetning og drift av fast eiendom21
Tjenesteytende næringer ellers107
Rørtransport..
Transport ellers7651 545
Undervisning021
Helse- og sosialtjenester09
Offentlig administrasjon og forsvar1158
Husholdninger1 8657 356

Tabell 5 
Utslipp til luft av svevestøv, etter næring. Tonn

Utslipp til luft av svevestøv, etter næring. Tonn
2015
Svevestøv - TSP1Svevestøv - PM10Svevestøv - PM2,5
1Totalt svevestøvutslipp.
Alle næringer og husholdninger55 79039 80430 630
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart2 6582 6582 530
Utenriks luftfart - norske flyselskaper939393
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip2 5662 5662 437
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger53 13237 14628 100
Jordbruk og skogbruk3 9243 1841 003
Fiske og fangst564564536
Akvakultur444
Bergverksdrift5 5232 720293
Utvinning av råolje og naturgass1 4961 4881 458
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass203186145
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri474034
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri100
Trelast-, trevare- og papirvareindustri823554517
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak000
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri2 3142 1612 048
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri223178117
Produksjon av metaller2 1642 0991 443
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner643
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri1064
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon131212
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr511
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning1 4031 2461 149
Vannforsyning, avløp og renovasjon655741
Bygge- og anleggsvirksomhet6 3761 847315
Varehandel og reparasjon av motorvogner55118249
Overnattings- og serveringsvirksomhet433
Post og telekommunikasjon56184
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon111
Finansierings- og forsikringsvirksomhet111
Omsetning og drift av fast eiendom222
Tjenesteytende næringer ellers151210
Rørtransport...
Transport ellers2 9571 8661 408
Undervisning585353
Helse- og sosialtjenester242119
Offentlig administrasjon og forsvar137131129
Husholdninger24 15418 49717 293

Om statistikken

Statistikken viser utslipp av miljøgifter og svevestøv som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Tallene omfatter bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), arsen (As), krom (Cr), kobber (Cu), svevestøv (TSP, PM2,5 og PM10), PAH-4 og dioksin.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Miljøgifter

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener. 

Tungmetaller:

Bly (Pb)

Kadmium (Cd)

Kvikksølv (Hg)

Kobber (Cu)

Krom (Cr) 

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Dioksiner 

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv

PM 10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.

PM 2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Standard for kilder for utslipp til luft. Omfatter bl.a. ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). 

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen:

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller UNECE/Langtransportkonvensjonen

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: I desember år n publiseres detaljerte kildefordelte tall på nasjonalt nivå for år n-1 samt reviderte tall for hele tidsserien tilbake til 1990. Hele tidsserien rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon.

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til UNECE (Langtransportkonvensjonen).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer, energivarer og fylker. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

Det første utslippsregnskapet ble laget i 1983 (SO2 og NOX). Utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter og svevestøv ble inkludert i statistikken tidlig på 2000-tallet. Tidsseriene for alle komponentene går tilbake til 1990. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til Langtransportkonvensjonen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (kun take-off og landinger ved norske flyplasser, men inkludert flyvninger til og fra utlandet). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet. Disse tallene inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip). Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).

Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse rekalkuleringene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.

Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dets grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat, OECD.

Statistisk sentralbyrå benytter tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts). Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk viser sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen.

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en oversiktlig og viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. Viktige internasjonale standarder er UNECEs Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Beregningene er ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Miljøgifter: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), dioksiner, kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As).

Andre komponenter: Svevestøv (partikler; TSP, PM 10 og PM 2,5 ).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

Datakilder og utvalg

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil til en viss grad avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk.

Utslipp fra industrien avhenger både av produsert mengde og innholdet av miljøgifter i råvarene. Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer knyttet til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde, kreve svært hyppige målinger for at man skal danne seg et godt bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

Revisjon

Samtidig med publisering av data for en ny årgang i desember hvert år revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar?id=1217

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB