286481
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige
286481
statistikk
2017-05-19T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp av klimagasser, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true

Utslipp av klimagasser

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

- 1 %

endring i klimagassutslipp i 2016 i forhold til året før

Utslipp av klimagasser. Foreløpige tall. Mill. tonn CO2-ekvivalenter1
2016Endring i prosent
Siden 19902015 - 2016
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Utslipp fra norsk territorium53,43,3-0,9
Olje- og gassutvinning14,980,4-1,6
Industri og bergverk11,7-40,3-1,6
Energiforsyning1,7302,2-2,2
Oppvarming i andre næringer og husholdninger1,2-55,82,0
Veitrafikk9,927,8-3,6
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.6,518,22,5
Jordbruk4,6-4,21,1
Andre kilder3,010,34,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utslipp til luft av klimagasser. Tidsserie. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp til luft av klimagasser. Tidsserie. Mill. tonn CO2-ekvivalenter1
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor- karboner (PFK)Svovel- heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
199051,735,75,84,20,03,92,1
200054,642,25,73,90,41,50,9
201253,844,65,22,61,10,20,1
201353,544,35,22,61,20,20,1
201453,344,05,32,61,20,20,1
201553,944,75,22,61,20,10,1
201653,444,15,22,61,40,20,0

Tabell 2 
Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Siste år

Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Siste år1
2016
Mill. tonn CO2-ekvivalenterMill. tonn1 000 tonnTonn
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor-karboner (PFK)Svovel-heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder53,444,1207,18,6686,723,92,2
Olje- og gassutvinning14,914,129,50,00,00,00,0
Industri og bergverk11,710,99,11,10,023,90,0
Energiforsyning1,71,61,10,10,00,00,0
Oppvarming i andre næringer og husholdninger1,21,06,40,10,00,00,0
Veitrafikk9,99,81,10,30,00,00,0
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.6,56,36,90,20,00,00,0
Jordbruk4,60,1105,16,30,00,00,0
Andre kilder3,00,248,10,4686,70,02,2

Tabell 3 
Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Nest siste år

Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. Nest siste år1
2015
Mill. tonn CO2-ekvivalenterMill. tonn1 000 tonnTonn
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor-karboner (PFK)Svovel-heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder53,944,7207,78,8610,518,62,4
Olje- og gassutvinning15,114,330,40,00,00,00,0
Industri og bergverk11,911,110,71,40,018,60,0
Energiforsyning1,71,71,10,10,00,00,0
Oppvarming i andre næringer og husholdninger1,21,06,40,10,00,00,0
Veitrafikk10,310,21,10,20,00,00,0
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.6,46,17,00,20,00,00,0
Jordbruk4,50,1103,06,30,00,00,0
Andre kilder2,80,248,10,5610,50,02,4

Tabell 4 
Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. 1990

Utslipp til luft av klimagasser, etter kilde. 19901
1990
Mill. tonn CO2-ekvivalenterMill. tonn1 000 tonnTonn
Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluor-karboner (HFK)Perfluor-karboner (PFK)Svovel-heksafluorid (SF6)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder51,735,7232,014,20,4503,592,0
Olje- og gassutvinning8,27,915,40,00,00,00,0
Industri og bergverk19,611,311,07,00,0503,589,7
Energiforsyning0,40,40,10,00,00,00,0
Oppvarming i andre næringer og husholdninger2,72,57,70,10,00,00,0
Veitrafikk7,87,63,00,20,00,00,0
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.5,55,40,70,20,00,00,0
Jordbruk4,80,2106,86,30,00,00,0
Andre kilder2,70,387,30,30,40,02,3

Tabell 5 
Utslipp til luft av klimagasser , etter næring. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp til luft av klimagasser , etter næring. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter12
199020142015Endring i prosent
1990 - 20152014 - 2015
1Utenriks sjø- og luftfart er inkludert.
2Tabellen er ikke oppdatert med tall for 2016.
Alle næringer og husholdninger65 93860 56061 323-7,01,3
 
Alle næringer59 70655 10555 939-6,31,5
Jordbruk, skogbruk og fiske6 9176 1386 125-11,5-0,2
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester9 05915 24515 66873,02,8
Industri19 95611 88512 185-38,92,5
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon2 3883 5293 46945,3-1,7
Bygge- og anleggsvirksomhet53784885459,00,7
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering671665655-2,4-1,5
Andre tjenesteytende næringer909364339-62,7-6,9
Transport18 31515 92416 176-11,71,6
Undervisning, helse- og sosialtjenester443222205-53,7-7,7
Offentlig administrasjon og forsvar510285263-48,4-7,7
 
Husholdninger6 2335 4555 385-13,6-1,3

Om statistikken

Statistikken viser utslipp av klimagasser fra norsk territorium som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Tallene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6).

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

CO2 -ekvivalenter: Utslipp av klimagasser veid sammen i forhold til deres påvirkning på drivhuseffekten med en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential). GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom, f.eks. 100 år. I SSBs statistikk brukes GWP-verdiene som er benyttet i Kyoto-protokollen.  De er hentet fra IPCCs fourth Assessment Report fra 2007. 

Komponent og tilhørende GWP-verdi:

Karbondioksid (CO2 ): 1

Metan (CH4 ): 25

Lystgass (N2O): 298

Hydrofluorkarboner (HFK):

HFK-23: 14 800

HFK-32: 675

 HFK-125: 3 500

 HFK-134: 1 100

 HFK-134a: 1 430

 HFK-143: 353

 HFK-143a: 4 470

 HFK-152a: 124

 HFK-227ea: 3 220

Perfluorkarboner (PFK):

CF4 (PFK-14): 7 390

C2F6 (PFK-116): 12 200

C3F8 (PFK-218): 8 830

Svovelheksafluorid (SF6 ): 22 800

 

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall).

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen (foreløpige tall har mindre detaljert inndeling enn endelige):

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller til UNFCCC

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp av klimagasser
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Fylkestall.

Hyppighet og aktualitet

Årlige tall publiseres i to omganger: I mai kommer foreløpige beregninger av de nasjonale tallene for det siste året. I desember samme år presenterer vi en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene. Samtidig rekalkuleres hele tidsserien for nasjonale tall tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon (f.eks. endringer i grunnlagsdata, nye utslippsfaktorer, nye metoder osv.).

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til Eurostat av næringsfordelte tall knyttet til norsk økonomisk aktivitet

Årlig rapportering til UNFCCC (klimakonvensjonen). Ansvaret for denne rapporteringen er tillagt Miljødirektoratet.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utslipp til luft er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer, energivarer og fylker. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.


De første utslippsberegningene for CO2 ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og lystgass, senere også for fluorgassene SF6 , PFK og HFK. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.


Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC). Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Disse utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (flybevegelser mellom norske lufthavner). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.


Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet. Disse utslippstallene inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip). Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).


Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse rekalkuleringene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.


Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapportering

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet ved rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen og andre miljøavtaler. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via UNFCCCs database.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldinger, i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicators) og miljøstatus for Norge (miljostatus.no).

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale standarder for utslippsdata (f.eks. næringsinndeling). En viktig internasjonal standard er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken har to ulike avgrensninger. De kilde- og fylkesfordelte tallene omfatter utslipp til luft avgrenset av norsk territorium. De næringsfordelte tallene er knyttet til norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet (se nærmere avgrensning under Formål og historie, og artikkelen "Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?", http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/hvilke-utslipp-dekkes-av-statistikkene).

Kildeinndelingen omfatter 77 utslippskilder, og er beskrevet i Klass (se http://www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/113).

Næringsinndelingen er beskrevet i Klass (se http://www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/90).

Foreløpige tall er ikke nærings- eller fylkesfordelte og har en mindre detaljert kildeinndeling enn de endelige.

Fylkestallene er fordelt på 13 kilder:

Koder i fylkestallene

Hvilke koder det omfatter i Klass

01 Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning

1.1.2 Olje- og gassutvinning – landanlegg [stasjonær forbrenning]

02 Olje- og gassutvinning - prosessutslipp

1.2.2 Olje- og gassutvinning landanlegg [prosessutslipp]

03 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning

2.1 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning

04 Industri og bergverk - prosessutslipp

2.2 Industri og bergverk - prosessutslipp

05 Energiforsyning

3 Energiforsyning

06 Oppvarming i andre næringer og husholdninger

4 Oppvarming i andre næringer og husholdninger

07 Veitrafikk - lette kjøretøy

5.1 Personbiler

5.2 Andre lette kjøretøy

5.4 Motorsykler og mopeder

08 Veitrafikk - tunge kjøretøy

5.3 Tunge kjøretøy

09 Dieseldrevne motorredskaper

6.4.3 Traktorer, anleggsmaskiner og andre motorredskaper: diesel

10 Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel

7.1 Husdyr og husdyrgjødsel

11 Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk

7.2 Kunstgjødsel og annet jordbruk

12 Avfallsdeponigass

9.1 Avfallsdeponigass

13 Avløp og avløpsrensing

9.9.5 Avløp og avløpsrensing

 

Følgende utslippskilder publiseres ikke på fylkesnivå (angitt med Klasskoder), enten fordi utslippet skjer utenfor fylket eller fordi det mangler informasjonsgrunnlag for å kunne fordele utslippet på fylker med tilstrekkelig sikkerhet:

1.1.1 Olje- og gassutvinning – offshore [stasjonær forbrenning]

1.2.1 Olje- og gassutvinning – offshore [prosessutslipp]

6.1 Jernbane

6.2 Innenriks luftfart

6.3 Innenriks sjøfart og fiske

6.4.1 Småbåter

6.4.2 Snøscooter

6.4.4 Motorredskaper: bensin

6.5 Utenriks luftfart

6.6 Utenriks sjøfart

9.2 Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger

9.3 Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.

9.9.1 Branner, kremasjoner m.m.

9.9.2 Gassdistribusjon

9.9.3 Bensindistribusjon

9.9.4 Kalking av industriavfall

9.9.9 Kilder ikke nevnt andre steder

 

Statistikken gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige gasser:

Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De fylkesfordelte utslippstallene omfatter kun karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4).

Datakilder og utvalg

De nasjonale tallene for utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes rapporter til Miljødirektoratet (egenrapporter, kvoterapporter mfl.). For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i NIR (1990-2015) . Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

Se også Datainnsamling, editering og beregninger.

Utslippstallene for fylker tar utgangspunkt i de nasjonale utslippstallene, der det nasjonale utslippstallet for de respektive kildene fordeles til fylkene vha fordelingsnøkler (annen statistikk som finnes på fylkesnivå og som er relatert til utslippene). Summen av utslipp i fylkene vil dermed alltid tilsvare det nasjonale utslippstallet for samme område og kilde. En nærmere beskrivelse av fordelingsnøklene som er brukt for de ulike utslippskildene er gitt nedenfor:

Olje-og gassutvinning, landanlegg

Landanlegg av typen gassterminaler, LNG-anlegg o.l. føres på olje- og gassutvinning. Forbrenningsutslippene fordeles på fylker ut fra energibruksdataene som inngår i energistatistikken. Nesten all energibruk gjelder naturgass, som er fordelt mellom direktefyring, turbin og fakling.

Prosessutslipp fra landanleggene tilknyttet olje- og gassutvinning er i sin helhet punktutslipp, dvs. data rapportert fra de forskjellige anleggene.

Industri og bergverk

En del utslipp fra forbrenning fordeles ved hjelp av punktutslippsdata, rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet. For øvrige bedrifter beregnes utslippene ut fra tall for energibruk og utslippsfaktorer, og fordeles på fylker etter fylkesfordelingen i energibrukstallene. Disse hentes for en stor del fra SSBs statistikk over energibruk i industrien. Nesten alle prosessutslipp fra industrien er punktutslipp, dvs. utslippsdata rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet.

Energiforsyning

Utslipp fra fjernvarmeproduksjon fordeles ut fra fjernvarmestatistikkens tall for bruk av aktuelle energivarer i de forskjellige verkene. Her inngår også norsk og russisk kraftvarmeverk på Svalbard. Utslipp fra elektrisitetsproduksjon (gasskraftverk) fordeles ut fra energibruken i kraftverkene.

Oppvarming i andre næringer og husholdninger

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er brukt som datakilde for beregning av utslipp fra oppvarming i andre næringer og husholdninger. Denne statistikken gir en oversikt over sluttforbruket i Norge av de ulike raffinerte petroleumsproduktene. Salget av petroleumsprodukter er fordelt på produkt og kjøpergruppe. For en stor andel av salget er det informasjon om postnummeret hvor varen er levert. Dette gjør at informasjon om salg på fylkesnivå også er tilgjengelig. Summen av alt salg til alle næringer utenom industri og bergverk og elektrisitet, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (NACE 35.300) er brukt som fordelingsnøkkel for lett fyringsolje og fyringsparafin. Fyringsutslipp fra andre oljeprodukter og treavfall fordeles etter samme fylkesfordeling som lett fyringsolje. Salgsstatistikken gir foreløpig ikke godt nok grunnlag til å skille mellom forbruket i husholdninger og næring. 

Utslipp fra bruk av naturgass fordeles på fylker ut fra grunndataene i statistikken over innenlands forbruk av naturgass, som er basert på rapporter til SSB fra leverandørene over solgte mengder. 

Veitrafikk

Utslippene fordeles til fylker på grunnlag av a) Vegdirektoratets trafikktellinger på fylkesveier og riksveier, og b) trafikken på kommuneveier som dels er basert på trafikktellinger og dels på en beregningsmodell i SSB som tar utgangspunkt i veinettet, bosetting, arbeidsplasser og trafikk på tilstøtende veier.

Ut fra disse dataene beregnes samlet trafikkmengde på alle veistrekninger. Trafikkmengdene er fordelt på korte og lange kjøretøyer, og dette er brukt som en tilnærming til fordelingen på lette og tunge kjøretøyer.

Utslipp per km påvirkes av en rekke faktorer som hastighet, kjøremønster, stigning, biltyper m.v. Fordelingen på fylke tar hensyn til hastighet (basert på skiltet fartsgrense), men ikke til andre variasjoner. Det vil si at lokale variasjoner i f.eks. køkjøring, bilenes alder, andel biodrivstoff eller andel elbiler ikke fanges opp. Disse virkningene kommer med i det nasjonale totalutslippet, men fordeles så jevnt ut over fylkene.

Salg av drivstoff i fylkene er ikke brukt i beregningen. Dette gir et alternativt grunnlag for å anslå utslippsnivå og -trend i fylkene. Det fanger opp mange av virkningene som er nevnt ovenfor, men har andre svakheter og er uegnet til eventuell videre fordeling til kommuner.

Dieseldrevne motorredskaper

Det antas at en vesentlig del av salget av avgiftsfri diesel brukes i motorredskaper (ikke veigående mobile maskiner). Statistikken over salg av petroleumsprodukter er brukt som datakilde for beregning av utslipp fra dieseldrevne motorredskaper.  Salget av avgiftsfri diesel er fordelt på produkt og kjøpergruppe. For en stor andel av salget er det informasjon om postnummeret hvor varen er levert. Dette gjør at informasjon om salg på fylkesnivå også er tilgjengelig. Summen av alt salg til alle næringer utenom industri og bergverk og elektrisitet, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (NACE 35.300) er brukt som fordelingsnøkkel for avgiftsfri diesel. Bensindrevne redskaper er ikke inkludert fordi det mangler data for en god nok fylkesfordeling, og dette utslippet er også svært lite i forhold til dieseldrevne redskaper.

Jordbruk

Utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager beregnes direkte på fylkesnivå, og utslippstallene brukes som fordelingsnøkkel. Fordøyelsesutslipp av metan beregnes for de enkelte husdyrslagene på nasjonalt nivå, og fordeles til fylke basert på dyretallet i fylkene for de ulike husdyrslagene. Utslipp fra spredning av husdyrgjødsel beregnes på grunnlag av beregnet mengde husdyrgjødselnitrogen i fylket, mens utslipp fra spredning av kunstgjødsel beregnes ut fra Mattilsynets fylkesstatistikk for omsetning av kunstgjødsel. Utslipp fra avrenning fordeles ut fra sum husdyr- og kunstgjødselnitrogen i fylkene. Utslipp fra planterester fordeles etter fulldyrket areal i fylkene. Utslipp fra myrjord fordeles på grunnlag av en kommuneberegning av myrjordarealet basert på oppgaver fra NIBIO.

Avfall

Metanutslippene fordeles på fylker ut fra mengde avfall deponert på alle deponi basert på data hentet inn fra SSBs avfallshåndteringsundersøkelse. Tall over deponerte mengder tilbake til 1990 brukes for å beregne metanpotensialet for utslipp per deponi per år. Metan som fakles eller energiutnyttes ved deponiene rapporteres til Miljødirektoratet, og denne mengden trekkes fra.

Mens metanutslippet som beregnes for hele landet tar hensyn til metanpotensialet i avfallet, er det ingen informasjon om metanpotensialet i fordelingsnøkkelen. Alle fylker behandles dermed likt, uavhengig av variasjoner i organisk innhold i deponiene og deponert avfall.

Utslipp av metan fra fyllinger med bark, flis og slam fra trelast og treforedlingsindustrien som ble deponert frem til slutten av 1990-tallet er fordelt ut fra antall sysselsatte i trelast og treforedlingsindustrien.  Disse utslippene har lite å si for fylkestallene.

Avløp

Utslipp av metan fra kommunalt avløpsvann fordeles til fylker etter hvor mange personer i hvert fylke som har tett tank for avløpsvann, separat klosettløsning og tett tank for svart vann. Utslipp fra avløpsvann fra industrien er små, og fordeles til fylker etter antall innbyggere. Utslipp av lystgass fra kommunal avløpsrensing fordeles etter antall innbyggere i fylket som er koblet på store avløpsrenseanlegg. Lystgassutslipp fra den delen av befolkningen som ikke er koblet på kommunalt renseanlegg fordeles til fylker ut fra antall innbyggere som ikke er koblet på store renseanlegg.  Lystgassutslipp fra anlegg med denitrifikasjon beregnes ut fra mengden nitrogen som er fjernet på det enkelte anlegg. Utslippet plasseres i det fylket hvor anleggene er.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført tidligere samme år. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i National Inventory Report, NIR (1990-2015)

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i NIR (1990-2015)

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er 28. januar 2005 gitt unntak fra statistikkloven § 2-6 om krav til konfidensialitet. Hovedbegrunnelsen er at opplysninger om juridiske enheter som kan gjenkjennes i statistikken med det detaljnivå som er valgt, vil være lett tilgjengelig i andre datakilder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en bedre konsistens også bakover i tid, gjøres det som følge av kravene i rapporteringen til klimakonvensjonen tilbakeregninger av alle de nasjonale tallene årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Også når utslippsmodellen utvides med nye gasser, legges tall inn for alle år tilbake til 1990 (gjelder ikke fylkestall). Dette er nødvendig fordi de fleste nye gassene legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt felles retningslinjer utarbeidet av IPCC for hvordan beregningene skal gjøres, fører til bedre grunnlag for sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet. Fylkestallene er mer usikre enn de nasjonale tallene fordi en del av dataene som brukes til å beregne utslippene ikke er stedfestet til fylke.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se National Inventory Report, NIR (1990-2015). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:

Klimagasser:

CO2 ≈ SF6 < HFK < PFK ≈ CH4 < N2O

I Rypdal og Zhang (2000) er usikkerhetene i tallene på utslipp av klimagasser kvantifisert. Oppdateringer er gjort i Flugsrud og Hoem (2011) .

Revisjon

I desember hvert år publiseres en revidert og mer detaljert versjon av tallene som ble lagt ut i mai samme år. Samtidig revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige?id=2213

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB