Utslipp av klimagasser, 1990-2011, endelige tall

Formålet med statistikken er å vise grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal det gi informasjon til media, undervisningssektoren og interesseorganisasjoner. Avhengig av formålet er tallene som oppgis fra utslippsstatistikken forskjellige. Dette skyldes at ulike formål skal oppfylle ulike krav og definisjoner.

Utslippsavtaler (klimakonvensjonen): Utslippstall gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks luftfart og skipsfart (bevegelse mellom norske flyplasser og havner). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter andre formål som for eksempel: Miljøregnskap (NAMEA): Utslippstall fra norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet, inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip).

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fått ansvar delegert fra Miljøverndepartementet (MD) om rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC).

Statistikken for utslipp til luft i Norge er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) med bidrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). SSB er ansvarlig for sammenstilling av statistikken samt en stor del av aktivitetsdataene. Klif bidrar med spesielt metodeutvikling, utslippsfaktorer og utslippsdata for mange punktkilder.SSB er ansvarlig for alle aktivitetsdata og for modellberegningene samt for å stille sammen sluttberegningene av utslipp til luft som offisiell statistikk og for at kvalitet og premisser for utarbeidingen er i samsvar med krav til kvalitet og annet som stilles til offisiell statistikk. Klif er ansvarlig for kvalitetskontrollen av alle data de leverer.

Utslippsmodellen er utviklet av SSB med delfinansiering fra Klif. Den løpende driften av statistikkarbeidet i SSB finansieres av SSB, men Klif bidrar med egeninnsats til aktiviteter nevnt over. Videreutvikling og forbedringer finansieres for det meste av Klif.

De første utslippsberegningene for CO ₂ ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og lystgass, senere også for fluorgassene SF ₆ , PFK og HFK. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Internasjonale miljøavtaler fører til økende etterspørsel etter dokumenterbar kvalitet på utslippsberegningene. Landene må kunne dokumentere viktige antagelser, metodevalg og ikke minst rekalkuleringer/tilbakeregninger. Innføringen av nasjonale og internasjonale systemer for handel med klimakvoter har ført til at tallmaterialet må være godt dokumentert og at disse dataene er reproduserbare og av god kvalitet.

Ettersom tallmaterialet fra utslippsmodellen hovedsakelig er basert på beregninger, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette kan medføre for eksempel endring av utslippsfaktorer, oppretting av tidligere feil eller misforståelser og forbedringer i hovedmodellen og tilhørende delmodeller. Slike endringer fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen må oppdateres hvert år. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte resultater ikke lenger er gyldige og derfor ikke må sammenstilles med det som sist er publisert.

Når utslippsmodellen utvides med nye gasser, legges tall for alle år tilbake til 1990 inn. Dette er nødvendig fordi de fleste nye gassene legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning. Av samme årsak tilbakeberegnes alle år dersom beregningsmetoden endres, utslippsfaktorer endres eller lignende. Ny teknologi tas i størst mulig grad med i beregningene.

Statistikken viser utslipp fordelt på næringer, kilder og energivarer. Utslippene beregnes årlig på nasjonalt nivå og gjør det mulig å få en oversikt over hva som er de største kildene til utslipp av de enkelte gassene og å følge utviklingen over tid. Dette er viktig for å vurdere hvor tiltak skal settes inn og for å evaluere effekten av tiltakene.

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Miljøverndepartementet/Klif ved rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen og andre miljøavtaler. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via UNFCCCs database.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som kommer hvert annet år og i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicator) i forskjellige sammenhenger.

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts, er sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en oversiktlig og viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. En viktig internasjonale standard er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Ingen egen datainnsamling.

Ikke relevant

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium (se nærmere avgrensning under Formål og historie) og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige gasser:

Klimagasser: Karbondioksid (CO ₂ ), lystgass (N ₂ O), metan (CH ₄ ), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF ₆ (svovelheksafluorid).

Utslippstallene er videre fordelt på utslippskilde (f.eks. industri, boliger, landbruk m.m.).

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Klif. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Sandmo (2012) .

Se også Datainnsamling, revisjon og beregninger.

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Klif) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra Klif).

2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt.

1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

• Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet
• Innhenting av manglende opplysninger fra Klif og eventuelt fra den enkelte virksomhet
• Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Klif eller internt i SSB
• Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp
• Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor det er store avvik fra beregninger fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2010-tall beregnes i 2013, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2010 som ble gjennomført i 2012. De endelige 2010-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2009 for å se om tallene virker rimelige. Alle brudd i serien må kunne forklares.

For sammenlikninger mellom ulike beregninger for samme år, er målet at alle endringer skal kunne forklares som endring i data eller metode. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviewer) av statistikken for klimagasser (av personer oppnevnt av IPCC). Slike eksaminasjoner har tre ulike former: desk review, centralized review og in-country review . Ved en desk review sitter eksaminasjonsteamet spredt rundt i verden på sine respektive arbeidssteder og går gjennom klimastatistikken. En centralized review skjer ved at teamet samles i sekretariatet til UNFCCC i Bonn og foretar eksaminasjonen derfra. Den siste typen eksaminasjon er in-country review . En slik eksaminasjon skjer ved at landet som skal eksamineres får besøk av et eksaminasjonsteam fra UNFCCC som i løpet av en uke skal gå gjennom utslippsstatistikken og dokumentasjonen av dette. Norge hadde in-country review høsten 2002, våren 2007 og høsten 2012.

Klima- og forurensningsdirektoratet utgir årlig the National Inventory Report (NIR). I henhold til UNFCCC skal alle land i hvert år n rapportere utslipp av klimagasser, fordelt på kilde, for perioden fra 1990 til og med år n-2 . Rapporten og de tilhørende CRF-tabellene (CRF = Common Reporting Format, rapporteringsformatet for klimagasser til UNFCCC) er laget i henhold til UNFCCCs retningslinjer for årlig rapportering. Rapporten beskriver trender i utviklingen for den enkelte gass, rekalkuleringer siste år, usikkerhet og kvalitetssikring. Hva som kan/bør gjøres for å forbedre beregningene beskrives også. Klif er på vegne av Miljøverndepartementet ansvarlig for NIR, og SSB bidrar med tekst og CRF-tabeller.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001) .

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Det er utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Denne oppdateres hvert år. Dette bidrar til transparens i statistikken med hensyn på metodevalg og hvilke antagelser som er gjort i beregningene.

 Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hvert tonn av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO ₂ /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Sandmo (2012) .

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

CO ₂ -ekvivalenter

Utslipp av klimagasser veid sammen i forhold til deres påvirkning på drivhuseffekten med en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential). GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO ₂ over et spesifisert tidsrom. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO ₂ -ekvivalenter.

Komponent og tilhørende GWP-verdi

Karbondioksid (CO ₂): 1

Metan (CH ₄ ): 21

Lystgass (N ₂ O): 310

Hydrofluorkarboner (HFK)

HFK-23: 11 700

HFK-32: 650

HFK-125: 2 800

HFK-134: 1 000

HFK-134a: 1 300

HFK-143: 300

HFK-143a: 3 800

HFK-152a: 140

HFK-227ea: 2 900

Perfluorkarboner (PFK)

CF ₄(PFK-14): 6 500

C ₂ F ₆ (PFK-116): 9 200

C ₃ F ₈ (PFK-218): 7 000

Svovelheksafluorid (SF ₆ ): 23 900

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner

Utslippskomponenter

De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder

Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring

Standard for næringsgruppering

Vare

Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall).

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen:

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller til UNFCCC