Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Utslipp og rensing av kommunalt avløp
Emne: Natur og miljø
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Tal blir publisert hovudsakleg på nasjonalt og regionalt nivå, men det førekjem òg ein del tal på andre nivå, som til dømes resipientområde, avrenningsområde o.l.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Nøkkeltal for kommunane blir publisera i samband med KOSTRA - publisering for urevidera tal (15. mars) og oppretta tal (15. juni) kvart år. I tillegg blir det i samarbeid med Klima- og forurensninsdirektoratet (Klif) publisera ein årleg oppsummerande rapport over den kommunale avlaupssituasjonen i landet på slutten av året.
-
Internasjonal rapportering
-
Statistikken rapporterast til EUROSTAT/OECD og ESA.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Grunnlagsmaterialet lagrast som tekstfiler. Revidert datasett blir lagra i Oracle-basar hos SSB. Reviderte data blir òg lagra hos Klif i deira database, kalla Forurensning.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Føremålet med statistikken er å gje ein oversikt over status og utvikling innan kommunalt avlaup. Statistikken gjev informasjon om bl.a. talet på avlaupsanlegg, reinsekapasitet, reinsemetode, tilknytingsgrad, slamdisponering, utslepp av fosfor og nitrogen m.m.
Økonomisk statistikk for kommunalt avlaup har som føremål å produsere landstall for økonomien i sektoren (investeringar, kostnader og inntekter), samt å vise forholdet mellom gebyrinntekter, årlege kostnader og gebyrsatsar for den enkelte kommune.
Data frå kommunale avlaupsanlegg vart samla inn sporadisk på 80-talet, men sidan 1990 har det skjedd årleg, først gjennom SSB-avlaup og miljøvernavdelingane til fylkesmennene (1990-97), deretter SESAM (1998-2001), og no sist gjennom KOSTRA (frå 2002).
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken vert brukt av miljøforvaltninga på nasjonalt og regionalt nivå, hovudsaklig Miljøverndepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen si miljøvernavdeling, men også kommunane. I tillegg vert statistikken i varierande grad brukt av media, næringsliv og ulike organisasjonar.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Saman med utsleppsberekningar for fosfor og nitrogen frå jordbruk, industri og akvakultur, inngår avløpsstatistikken blant anna i dei årlege nasjonale utsleppberekningane som utførast av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Resultatet blir presentert i ein rapport i det statlige programmet for forureiningsovervaking, den såkalla " TEOTIL-rapporten ", etter namnet på utsleppsmodellen. TEOTIL modellen har tradisjonelt vært brukt til statusmåling om Noreg møter Nordsjøavtalens krav om ei halvering av utsleppet av nitrogen og fosfor til Nordsjøen.
Statistikken over avløpsgebyr har også samanheng med statistikk over kommunale gebyr , omsetningsstatistikk for avlaups- og renovasjonsverksamheita og strukturstatistikk for personlig tenesteyting , innefatta næring 90 Avløps- og renovasjonsverksemd.
-
Lovhjemmel
-
Opplysningane blir samla inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Klif i medhald av Lov om vern mot forureiningar og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6. Statistisk sentralbyrå vil i medhald av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig nytte opplysningane til utarbeiding av offisiell statistikk.
-
EU-regulering
-
Rådsdirektivet av 21. mai 1991 om reinsing av avlaupsvatn frå byområde (avlaupsdirektivet), 91/271/EØF, med endringar av 98/15EF.
Produksjon
-
Omfang
-
Data vert samla inn for alle kommunane i landet (fullteljing).
-
Datakilder og utvalg
-
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) utgjør primærdatakjelda til utarbeiding av avlaupsstatistikken.
Alle kommunar har sia 2001 rapportert kommune rekneskapa elektronisk gjennom KOSTRA, og den nye kontoplanen gjorde det mogleg å nytte rekneskapsdata som hovudkjelde til statistikken over økonomi i kommunal avlaupssektor.Ved å hente data direkte ut frå kommuneregnskapet, vil man med ulike former for organisering av verksemda, ikkje finne alle aktuelle data i kommuneregnskapet. Derfor er data for kostnadsdekning frå og med rapporteringsåret 2006 rapportert i KOSTRA skjema 23 (Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren). Dataa skal være avgrensa etter retningslinjene for berekning av sjølvkost (H-2140).
Fysiske data: Fullteljing. Alle kommunar rapporterar årleg. I overkant av 2700 store avlaupsanlegg (godkjende for 50 personekvivalentar (pe) eller meir). I tillegg kommer dei om lag 300 000 mindre avlaupsanlegga, som blir rapportert samla kommunevis. Dei sistnevnte anlegga er vanlege i spreitt busette områder.
Økonomiske data: Fullteljing. Alle kommunar skal rapportere årleg
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Data frå kommunar rapporterast elektronisk til SSB. Rapportering skjer ein gong i året, og frist for rapporterting er 15. februar.
Med heimel i forurensningslova som trådte i kraft den 1.10.1983 og tilhøyrande regelverk, er alle kommunarr og interkommunale aktørar forplikta til å rapportere bestemte fysiske og økonomiske data knytt til kommunal avlaupssektor.Data kontrollerast før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjema. Data kontrollerast også dels automatisk og dels manuelt ved mottak.
Kommunane har frist 15. april for å sende oppretta data etter publiseringa 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er under konstant utvikling, og elektroniske revisjonsapplikasjonar er i bruk.
Slik tidlegare nemnt, er opplysningane mellom anna samla med heimel i Forureiningslova. Klif får av den grunn tilgang til statistikken før frigiving, og gis høve til å kommentera den for publisering.Alle metodar som ligg til grunn for avløpsstatistikken er omtala i NOS D 414 Utslipp, reinsing og slamdisponering i den kommunale avløpssektoren i 2007 og meir nyleg i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer (siste versjon).
Det henvisast difor til desse publikasjonane for informasjon omkring metodiske forutsetnader, databehandling, berekning og faktorar. Dette gjeld spesielt berekning av utslepp av dei ulike komponentane har er bygd på ein del teoretiske forutsetnader.
Økonomiske data
For data kor det manglar rapportering frå kommunar, bereknast et anslag for verdien av dette fråfallet, slik at man kommer frem til estimert verdi for hele landet og for landet utan Oslo.Kort om berekningsmetoden for estimering av nasjonal verdiar: De enkelte variablane er estimert på bakgrunn av de kommunane som har rapportert den aktuelle variabelen til KOSTRA.
For å estimere nasjonale verdiar er det her tatt utgangspunkt i at det innan kvar KOSTRA-gruppe er en positiv samanheng mellom statistikkvariabelen og en forklaringsvariabel, som er folkemengde i den enkelte kommune. På bakgrunn av dette kan man gi et anslag for verdien for hele landet.
Anslaga har gjennomgått visse kontroller i SSB, men de bør berre brukast som et anslag på kva den nasjonale verdien kunne vært dersom alle data hadde vært rapportert. Anslaga for den enkelte kommune blir ikkje utgitt som faktiske summer.
-
Konfidensialitet
-
Hovudregelen er at ein ikkje skal offentleggjere tal dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Samanlikning over tid og stad kan vere forstyrra av ulike grunnar. Ei oversikt hendingar eller faktorar som kan medverke til ulike formar for brudd i tidsserien er gitt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer. (siste versjon).
Dersom det er tilbakeberekna eller endra tal i statistikken etter den opprinnelege og første publiseringa så vil siste versjon av dei tilbakeberekna tala liggje i Statistikkbanken . Klikk inn på 01 Naturressurser og naturmiljø -> 01.04 Forurensning -> 01.04.20 Vann -> Avløp, kommunalt, utslipp og rensing.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Dei viktigaste omgrepa som er nytta i statistikken er omtala i kapittel 1 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer (siste versjon).
-
Standard klassifikasjoner
-
Standard for fylkesinndeling
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Sjå referanse ovanfor til publikasjonar med relevant informasjon.
Sjå referanse ovanfor til publikasjonar med relevant informasjon.
Ikkje relevant.
Sjå referanse ovanfor til publikasjonar med relevant informasjon.
