319987
/natur-og-miljo/statistikker/avfind/hvert-4-aar
319987
statistikk
2017-09-19T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
avfind, Avfall fra industrien, næringsavfall, avfallsbehandling, gjenvinning, forbrenning, deponering, kompostering, biologisk håndtering, matavfall, avfallstyper (for eksempel papir, glass, plast)Avfall, Industri og bergverksdrift, Natur og miljø, Energi og industri
true

Avfall fra industrien

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,9

millioner tonn avfall fra industrien i 2015

Avfall fra industrien. Behandlingsmåter. 1000 tonn.1
20082015
1Tidsseriebrudd. Biprodukt regnes ikke som avfall, og inngår derfor ikke i tall f.o.m. 2015.
2Eksport inngår i andre behandlingsmåter
3«Brukt som fyll- og/eller dekkmasse» inngår i «Annen sluttbehandling» i tall for 2008»
Behandlingsmåter i alt2 286906
Levert til materialgjenvinning867400
Levert til kompostering12223
Levert til biogassbehandling2870
Levert til forbrenning med energiutnyttelse628128
Levert til forbrenning uten energiutnyttelse0..
Levert til deponering372135
Levert til sortering073
Levert til annen sluttbehandling26939
Levert til eksport20..
Levert til ukjent behandling0..
Brukt som fyll- og/eller dekkmasse3011

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Avfall fra industrien. Materialtyper. 1000 tonn.

Avfall fra industrien. Materialtyper. 1000 tonn.1
20082015
1Tidsseriebrudd. Biprodukt regnes ikke som avfall, og inngår derfor ikke i tall f.o.m. 2015.
2«Rent tre, flis, spon og bark» og «Tre, overflatebehandlet» inngår i «Tre, blandet»
Materialtyper i alt2 286906
Mat-, slakt- og fiskeavfall348117
Organisk slam, tørrstoff8862
Tre, blandet273266
Papir og papp9788
Glass1416
Metall153129
EE-avfall57
Plast1631
Gummi11
Tekstiler10
Betong og tegl5439
Annet mineralsk avfall3917
Uorganisk slam, tørrstoff1218
Slagg, støv og aske37463
Annet avfall11690
Blandet restavfall103162

Tabell 2 
Avfall fra industrien. Næringer. 1000 tonn.

Avfall fra industrien. Næringer. 1000 tonn.1
20082015
1Tidsseriebrudd. Biprodukt regnes ikke som avfall, og inngår derfor ikke i tall f.o.m. 2015.
Alle næringer2 286906
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri495278
Tekstil,- beklednings- og lærvareindustri54
Trelast- og trevareindustri62237
Papir- og papirvareindustri30583
Trykking, grafisk industri5735
Petroleums- og kullvareindustri44
Kjemisk industri5242
Farmasøytisk industri54
Gummivare- og plastindustri1312
Mineralproduktindustri118104
Metallindustri43677
Metallvareindustri3641
Data- og elektronisk industri38
Elektroteknisk industri1617
Maskinindustri2984
Motorkjøretøyindustri169
Transportmiddelindustri ellers4336
Møbelindustri og annen industri1412
Maskinreparasjon og -installasjon1919

Om statistikken

Industriavfallsundersøkelsen gir en nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning i industrien. Tallene er også en viktig kilde til avfallsregnskapet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Biprodukt er et stoff eller en gjenstand, som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mod fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

"Et stoff eller en gjenstand, som er resultatet av en produksjonsprosess, som ikke primært sikter mod fremstilling av dette stoffet eller denne gjenstanden, kan bare anses for ikke å være avfall, men et biprodukt, hvis følgende betingelser er oppfylt:

a) det er sikkert, at stoffet eller gjenstanden anvendes videre

b) stoffet eller gjenstanden kan anvendes direkte uten annet ytterligere forarbeide, enn det som er normal industriell praksis

c) stoffet eller gjenstanden fremstilles som en integrert del av en produksjonsprosess, og

d) videreanvendelse er lovlig, dvs. at stoffet eller gjenstanden oppfyller alle relevante krav til produkt, miljø og helse for den aktuelle anvendelse, og ikke vil få generelle negative innvirkninger på miljøet eller menneskers helse."

Behandling/disponering av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse eller uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), på godkjent anlegg.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Håndtering omfatter alt som foretas med avfallet, fra å kaste det til endelig anbringelse.

Imputering betyr å beregne verdier der dette mangler, ved hjelp av eksisterende verdier.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

NO-basen er databasen med alle næringsoppgaver fra foretak sendt inn til Skattedirektoratet.

Næring refererer til tosiffernivået i Standard for næringsgruppering (SN 2002 og SN2007), som bygger på NACE.

Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Produksjonsinntekt er summen av følgende opplysninger hentet fra NO-basen: Salg av egenprodusert vare + reparasjonsinntekter. Produksjonsinntekten er omregnet til faste priser ved hjelp av næringsvise tall for prisendring (tabell 05112 i Statistikkbanken), og deretter omregnet til indeks (1993 = 1). Utviklingen i produksjonsinntekt er benyttet som estimat for utviklingen i mengde produsert vare målt i tonn.

Produksjonsavfall er avfall som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Slam er partikler blandet med større eller mindre mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, produksjon av næringsmidler, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I industriavfallsstatistikken er avløpsslam målt i tørrvekt.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Tekstiler er spunne, vevde, strikkede eller på annen måte bearbeidede produkter av naturlige og syntetiske fibere. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2002) .

Standard for næringsgruppering (SN2007).

Inndeling etter materiale og behandling bygger på Norsk Standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Avfall fra industrien
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonal

Hyppighet og aktualitet

Hovedundersøkelse planlagt ca hvert 5. år, frem til 1999 gjennomført hvert 3. år. Forenklet undersøkelse for mellomliggende år fra 2004 til 2008. Publiseres årlig i Dagens statistikk. Hovedundersøkelse publiseres som egen DS-artikkel.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Beregningene lagres i Excel og SAS.

Grunnlagsdata lagres på Linux i henhold til SSBs retningslinjer.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å utarbeide en nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning i industrien. Tallene er en viktig kilde til avfallsregnskapet og annen avfallsstatistikk i SSB.

Undersøkelsen avfall og gjenvinning i industrien ble frem til 2003 gjennomført cirka hvert 3. år, og den ble første gang gjennomført for året 1993, da det ble brukt intervjuere til å samle inn dataene (Statistisk sentralbyrå 1995: Statistikk over avfall og gjenvinning. Notater 95/27). I 1996 ble det også hovedsakelig benyttet intervjuere til innsamling av dataene (Statistisk sentralbyrå 1999: Statistikk over avfall og gjenvinning i industrien -1996. Dokumentasjon av metode. Notater 99/10). Siden 1999 er metoden for innsamling endret noe, da alle eller hoveddelen av bedriftene har besvart skjema postalt mens et lite utvalg bedrifter i 1999 ble intervjuet (dokumentasjon av undersøkelsen finnes foreløpig kun som upublisert notat).

Siden det fra og med 1999 ikke var nødvendig å kunne nå bedriftene med intervjuere, kunne bedriftene fra og med denne årgangen tas med i undersøkelsen uansett hvilken kommune de befant seg i. Vi har derfor fått en bedre dekning av de forskjellige næringene i industrien fra og med 1999. Det gjøres også oppmerksom på at beregningsopplegget i 1993 var noe annerledes enn i 1996 og 1999. Sammenlignbarheten med de to eldste årgangene kan derfor være noe redusert på detaljnivå.

Fra og med 2003 er det gjennomført årlige industriavfallsundersøkelser. Det er planlagt hovedundersøkelser om lag hvert 5. år, og forenklede undersøkelser i mellomliggende år. Det ble gjennomført hovedundersøkelse i 2003 og 2008, nokså lik de som ble gjennomført i 1993, 1996 og 1999. I 2004, 2005, 2006, 2007 og 2009 ble det gjennomført forenklet undersøkelse, hvor det kun ble spurt etter total avfallsmengde samt enkelte avfallsstrømmer for bruk i andre avfallsstatistikker og avfallsregnskapet.

´´Om statistikken´´ beskriver undersøkelsene fra 2003 til 2015. For eldre undersøkelser henvises det til de respektive dokumentasjonsnotatene (se kap 7.1).

Klima- og forurensningsdirektoratet gir økonomisk bidrag til utarbeidelse av statistikken.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU og OECD). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av industrinæringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Industriavfallsundersøkelsen inngår i avfallsregnskapet.

For 2003: Mengden industriavfall er i artikkelen sammenlignet med produksjonsinntekt. Produksjonsinntekt er beregnet som summen av inntekter fra salg av egenprodusert vare (posten ”salgegen” i NO-basen) og reparasjonsinntekter (posten ”repinnt” i NO-basen), omregnet til faste priser etter standard metoder i nasjonalregnskapet. Produksjonsinntekt og produksjon er brukt synonymt i artikkelen.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Forordningen for avfallsstatistikk (Waste Statistics Regulation EC 2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningsloven § 27. Statistikken for telleårene 1993 - 2007 gjelder bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde D etter Standard for næringsgruppering (SN 2002) . For telleåret 2008 og 2015 gjelder statistikken bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde C, etter Standard for næringsgruppering (SN 2007) . For telleåret 2008 er statistikken gitt både etter SN2002 og SN2007. Fra og med 2009 gis statistikken kun etter SN2007.

Virksomhet defineres i henhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

Datakilder og utvalg

Opplysningene er hentet inn ved elektronisk skjemarapportering, via AltInn, fra et representativt utvalg av industribedrifter i Norge. For virksomheter som allerede rapporterer sine avfallstall til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet, er tallene hentet fra Forurensningsdatabesen. Statistikken er kommet frem basert på beregninger av dette materialet.

Industriavfallsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. I hovedundersøkelsen trekkes utvalget ut fra situasjonsfiler fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedriftene trekkes ut etter næringstilhørighet og størrelse.

1600 bedrifter var trukket ut til å være med i undersøkelsen. 1420 har levert og er med i oppblåsningsutvalget. Strata er delt inn etter:

2-siffer næring. Næring 16 er slått sammen med næring 15.

  • Størrelsesgruppe:
  • 0: 0 sysselsatte
  • 1: 1 - 19 sysselsatte
  • 2: 20 - 99 sysselsatte
  • 3: 100 eller fler sysselsatte

 

I 2008 dekket trekkeutvalget 11 prosent av bedriftene i populasjonen, tilsvarende 64 prosent av sysselsettingen og 72 prosent av omsetningen i populasjonen. Svarutvalget utgjorde 9 prosent av bedriftene i populasjonen og 89 prosent av bedriftene i trekkeutvalget.

Svarprosent i industriavfallsundersøkelsen 2003 var 67 med hensyn til antall bedrifter, og 79 med hensyn til antall sysselsatte i trekkeutvalget.

I forenklet undersøkelse benyttes utvalget i undersøkelsen miljøvernkostnader i industrien.

Datainnsamling, editering og beregninger

I hovedundersøkelsen i 2015 ble brev og rettledning om undersøkelsen sendt til alle uttrukne bedrifter etter statistikkårets utløp. Det ble også opprettet en egen hjemmeside for undersøkelsen hvor rettledning og annen informasjon ble lagt ut. I 2003 forelå skjema på papir og elektronisk i Excel. I 2008 ble det ikke sendt ut papirskjema, og oppgavegiverne ble oppfordret til å rapportere elektronisk via Idun. Papirskjema ble sendt ut etter forespørsel til skjematelefonen.

.

Revisjon og editering 2015

En del virksomheter med ekstremt store mengder ble kontaktet og det viste seg at avfallsmengdene var oppgitt i tonn i stedet for 1000 tonn. Dette ble rettet.

For en del virksomheter antok vi at en del store mengder egentlig var biprodukter og ikke avfall. Det ble laget automatiske opprettinger som fjernet slike mengder. Virksomhetene ble informert om korrigeringen og kunne ta kontakt hvis de mente korrigeringen var feil.

For virksomheter som rapporterer til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet er ikke korrigeringer meldt fra oss til virksomhetene, men saksbehandlere i Miljødirektoratet er informert.

 

Revisjon 2008

For å plukke ut avvikere med mulige feil ble det benyttet regresjon, beregnet for totale avfallsmengder og for hver næring. I tillegg ble det beregnet Tukeys differanse for totale mengder vanlig avfall for hver næring, mellom 2008 og 2003, og 2008 og 2007, for de bedriftene som hadde vært med tidligere. Resultatene av dette ble slått sammen og ekstremer undersøkt nøye. Åpenbare tusentallsfeil ble rettet før arbeidet med å kontakte bedrifter med store avvik startet. I denne delen av revisjonen ble det i stor grad funnet de med ekstremt store mengder. For å plukke ut de med ekstremt lave mengder, ble det laget sammenligninger mellom bedrifter i samme næring, evt næringsundergruppe, med lignende antall sysselsetting og omsetning. Bedrifter som ville påvirke resultatet vesentlig ble kontaktet, dvs de med stor omsetning og/eller mange sysselsatte. For en del bedrifter ble det hentet inn kontrollopplysninger fra miljørapporter på internett. Enkelte bedrifter som hadde oppgitt 0 tonn avfall, men hadde mange sysselsatte og stor omsetning, ble fjernet fra utvalget hvis man ikke fikk kontakt med bedriften og verifisert svaret.

De forenklede undersøkelsene hadde felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien . Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien .

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift

Revisjon 2003 &– 2005

Alle avfallsmengder som utgjør mer enn 1 000 tonn (om lag 0,3 prosent av totalen), kontrolleres med hensyn til forventede avfallsmengder ut fra bedriftens næring, mengde ved forrige rapportering og andre tilgjengelige kilder, der dette er mulig.

Rapporteringen for 2003 til 2005 ble etterrevidert i oktober 2007. I den forbindelse ble det imputert totale avfallsmengder for de årene hvor bedriftene ikke hadde rapportert, dersom de hadde rapportert for minst ett av de andre årene. Avfallsmengden ble imputert ved å hente inn rapportert avfallsmengde fra nærmeste rapporteringsår, og korrigere for endring i bedriftens aktivitet (målt ved antall sysselsatte). Svarutvalg før og etter imputering er vist i tabell 2 a-c.

Avvikende men korrekte avfallsmengder regnes som statistiske utliggere, og får vekt 1. Antall utliggere per næring er vist i tabell 2 a-c.

Tabell 2 a: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2003.

Næring (NACE)

Populasjon, antall bedrifter

Svarutvalg, antall bedrifter

Populasjon, antall sysselsatte

Svarutvalg, antall sysselsatte

Opprinnelig

Imputert

Opprinnelig

Imputert

I alt

23 939

1 115

1 974

269 064

124 154

162 032

15+16

2 596

232

475

53 494

25 702

36 677

17

853

31

50

4 113

1 291

1 808

18

698

19

24

1 431

469

564

19

78

7

7

401

299

299

20

2 374

83

118

15 415

5 477

6 877

21

138

47

58

8 253

6 984

7 628

22

4 048

71

116

30 925

9 481

12 978

23

17

5

5

1 028

1 021

1 021

24

375

68

91

13 616

9 190

10 405

25

514

36

60

5 772

2 096

2 956

26

1 102

56

173

10 054

4 261

6 328

27

218

51

64

13 263

10 856

11 177

28

2 681

55

121

20 388

3 620

6 323

29

2 945

71

147

23 156

7 423

11 275

30

50

2

4

235

123

151

31

608

40

63

7 473

3 659

4 596

32

165

24

29

4 573

3 038

3 318

33

692

21

61

6 677

2 362

4 139

34

167

29

46

5 196

3 783

4 291

35

1 326

112

158

31 038

19 124

23 746

36

2 127

47

77

11 576

3 776

4 999

37

167

8

27

987

119

476

Tabell 2 b: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2004.

Næring (NACE)

Populasjon, antall bedrifter

Svarutvalg, antall bedrifter

Populasjon, antall sysselsatte

Svarutvalg, antall sysselsatte

Opprinnelig

Imputert

Opprinnelig

Imputert

I alt

24 253

1 073

1 943

269 841

115 171

166 341

15+16

2 592

308

466

52 326

28 638

36 206

17

873

19

50

4 405

804

2 001

18

740

7

22

1 398

248

542

19

78

4

7

392

244

280

20

2 343

44

115

15 384

3 464

7 006

21

138

44

56

8 457

7 295

7 821

22

4 031

46

116

31 339

7 965

13 364

23

16

3

5

936

928

932

24

402

68

88

12 350

9 383

10 188

25

515

23

61

5 658

1 296

2 928

26

1 124

133

174

9 952

4 691

6 221

27

222

43

64

12 419

7 399

10 957

28

2 802

50

123

20 879

2 939

6 554

29

2 954

58

138

22 718

7 553

11 600

30

55

3

4

362

287

295

31

600

32

61

7 633

3 246

4 940

32

183

13

29

5 122

2 184

3 974

33

697

38

63

6 785

2 969

4 120

34

173

26

45

5 674

3 993

4 734

35

1 376

64

157

33 022

15 858

26 070

36

2 165

31

76

11 692

3 426

5 182

37

174

16

23

938

361

426

Tabell 2 c: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2005.

Næring (NACE)

Populasjon, antall bedrifter

Svarutvalg, antall bedrifter

Populasjon, antall bedrifter

Svarutvalg, antall sysselsatte

Opprinnelig

Imputert

Opprinnelig

Imputert

I alt

24 269

1 105

1 938

260 308

117 070

159 123

15+16

2 622

338

465

52 013

30 776

36 164

17

883

10

50

4 049

257

1 808

18

787

5

23

1 356

239

557

19

76

3

6

404

236

293

20

2 324

26

112

15 184

2 207

6 834

21

140

42

54

8 133

6 869

7 544

22

3 941

33

111

27 248

7 068

12 089

23

16

3

5

1 027

1 015

1 021

24

403

57

89

13 613

8 076

10 288

25

518

23

58

5 396

1 467

2 857

26

1 136

141

174

10 108

5 154

6 358

27

222

47

63

13 066

10 472

11 159

28

2 732

58

120

19 790

3 907

6 255

29

2 933

85

147

22 859

9 113

11 431

30

55

2

4

209

133

151

31

603

27

63

7 431

2 551

4 609

32

187

10

26

4 152

1 636

3 051

33

709

35

60

7 011

2 808

4 065

34

171

31

46

5 091

3 924

4 291

35

1 434

90

157

29 810

16 437

22 709

36

2 188

22

78

11 386

2 389

5 104

37

189

17

27

972

336

485

Etter imputeringen økte svarutvalget i 2003 fra 4,7 prosent til 8,2 prosent av populasjonen, målt etter antall bedrifter. Målt etter antall sysselsatte, økte svarutvalget fra 46,1 prosent til 60,2 prosent.

 

Beregninger 2008

Tallene vektes ut fra antall sysselsatte og næring. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen. For hver næring lages det 3 ulike strata, en for bedrifter med inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 99 sysselsatte og en for bedrifter med over 100 sysselsatte, i tillegg gis avvikere vekt 1. Tallene ble blåst opp med ratemodell, der grenseverdiene ble satt til 5 for dffits for å bli vektet som avviker. Utvalget ble kjørt to ganger, andre gangen uten avvikere fra første kjøring. I resultatet etter oppblåsning hadde alle bedrifter i populasjonen fått tildelt egne avfallsmengder. Tallene ble aggregert opp på materiale og næring etter både SN2002 og SN2007.

Beregninger 2003 - 2005

Det utarbeides vekter for hver 2-siffer næring etter Standard for næringsgruppering (SN 2002). For hver næring lages det 3 ulike vekter, en for bedrifter inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 49 (99) sysselsatte og en for bedrifter over 50 (100) sysselsatte. I tillegg gis utliggere vekt 1. Grensen for fulltelling er 50 sysselsatte i næringene 20, 21, 24, 26, 27, 32 og 35 (SN2002), og 100 sysselsatte i de øvrige næringene. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SN2002: Tall for næring 15 (Produksjon av næringsmidler og drikkevarer) og 16 (Produksjon av tobakksvarer) er slått sammen på grunn av konfidensialitet. For SN2007 er det tall for næring 10 (Produksjon av nærings- og nytelsesmidler), 11 (Produksjon av drikkevarer) og 12 (Produksjon av tobakksvarer) som er slått sammen på grunn av konfidensialitet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra 2008 til 2015 er det et vesentlig tidseriebrudd . I 2008 ble det vedtatt at en del produksjonsrester skulle omkodes til biprodukt, og dermed ikke lenger defineres som avfall. Tallene for 2015 vil derfor være vesentlig lavere enn for 2008. Statistikken fram til 2008 kan sammenlignes over tid, men det er ikke gjennomført etterrevisjon av årgangene 1993, 1996 og 1999. Dette gir en noe høyere usikkerhet i disse eldre årgangene. I tillegg er metoden endret noe fra 1996 til 1999 (se egne dokumentasjonsrapporter for detaljer). I 1993 ble ISIC benyttet for næringsinndeling. Derfor mangler næringsinndeling for 1993 i artikkelen.

Statistikk over industriavfall inngår i rapportering til Eurostat i henhold til Avfallsstatistikkforordningen ( EC 2150/2002 ). Denne rapporteringen gir grunnlag for statistikk som er sammenlignbar mellom landene som er omfattet av forordningen. Til denne rapporteringen er materialinndeling og fordeling på behandling i industriavfallsundersøkelsen konvertert til europeisk standard (EWC Stat), mens næringsinndelingen i industriavfallsundersøkelsen allerede i utgangspunktet følger europeisk standard (NACE).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på de innrapporterte dataene er bedre nå enn i de første telleårene. En av grunnene er at bedriftene, særlig de store, ser ut til å ha bedre oversikt over, og ofte fører regnskap over avfallet.

Avgrensningen mellom avfall og biprodukt, som er endret fra 2008 til 2015, kan være en usikkerhetskilde selv om det er tydelig kommunisert i skjemaet og gjort korrigeringer for det i datamaterialet i ettertid.

Variasjonskoeffisienten for totalmengde for hele landet i 2015, var på 2,3. For mer detaljerte mengdetall, fordelt på næring, materialtype og behandling vil variasjonskoeffisienten være svært varierende og delvis mye høyere.

De forenklede undersøkelsene hadde felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien . Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien .

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift

De forenklede undersøkelsene hadde felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien . Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien .

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift

De forenklede undersøkelsene hadde felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien . Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien .

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift

Frafall kan skyldes at bedriften er nedlagt, fusjonert e.l., har endret næringskode, eller av andre grunner ikke har besvart skjemaet. Svarutvalget for telleåret 2008 utgjorde 89 prosent av bedriftene i trekkeutvalget.

Frafallet for telleårene 2003 til 2005 er redusert ved å imputere avfallsmengder fra omkringliggende telleår (jf. kapittel 3.5).

Det er heller ikke gjennomført tilsvarende imputering for 1993, 1996 og 1999. Grunnen er at avstanden i tid mellom disse telleårene er større, og at arbeidet med å kontrollere kvaliteten på de imputerte tallene derfor ville bli mer omfattende. Disse telleårene har derfor større usikkerhet som følge av frafall.

Utvalgsfeil oppstår når et utvalg av enheter (bedrifter) benyttes til å beregne tall som gjelder hele populasjonen av enheter, og det ikke er en perfekt lineær sammenheng mellom den variabelen det skal beregnes tall for (avfallsmengde) og den hjelpevariabelen som benyttes til oppblåsning (antall sysselsatte, se kapittel 3.6). Utvalgsfeilen skyldes at man aldri klarer å trekke et perfekt representativt utvalg. Utvalgsfeil er tilfeldige, og størrelsen på utvalgsfeilen er ukjent, siden man ikke kjenner den faktiske verdien som skal beregnes. Usikkerheten i den beregnede verdien som følge av utvalgsfeil kan imidlertid beregnes, og den avtar jo sterkere sammenheng det er mellom hjelpevariabelen og variabelen det beregnes en verdi for, og jo større del av populasjonen som dekkes av utvalget.

Variasjonskoeffisienten (CV) viser usikkerheten i det beregnede tallet som følge av utvalgsfeil. Ved å legge 2 ganger CV på hver side av det beregnede tallet, kommer man tilnærmet frem til 95 prosent konfidensintervall for beregningen, dvs. innenfor hvilke grenser den faktiske avfallsmengden med 95 prosent sannsynlighet ligger.

Sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte innen de enkelte næringene er forholdsvis svak. Dette kan i utgangspunktet gi stor utvalgsfeil. Populasjonen i industriavfallsundersøkelsen er derfor stratifisert med hensyn til bedriftsstørrelse, for å få med flest mulig av de viktigste bedriftene i utvalget. Dette reduserer usikkerheten, uten at oppgavebyrden for bedriftene øker tilsvarende. På grunn av den svake sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte, kan imidlertid enkelte bedrifter ha få ansatte og mye avfall. Disse bedriftene har stor innvirkning på de beregnede avfallsmengdene, men liten sannsynlighet for å trekkes med i utvalget. Det gjør at det på tross av stratifiseringen kan være betydelig usikkerhet i undersøkelsen knyttet til utvalgsfeil. Usikkerheten som følge av utvalgsfeil er vist i tabell 3.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/avfind?id=1161

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB