Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, 2011

Statistikk over kommunalt avfall ble publisert av SSB hvert tredje år fra 1992 til 1999. Denne statistikken omfattet blant annet avfallshåndtering som kommunene foresto eller hadde administrativt ansvar for. Etter hvert har en stadig større del av næringsavfallet blitt håndtert utenfor kommunalt administrert avfallshåndtering. Fra og med 2001 ble Avfallshåndtering skilt ut som en egen årlig skjemaundersøkelse, og private avfallsanlegg ble inkludert i tillegg til de kommunale. Alle deponier og forbrenningsanlegg har etter hvert rapporteringsplikt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet, og for å spare oppgavegiverne for dobbeltrapportering, ble det fra og med 2009 laget et opplegg for å hente data direkte fra deres databaser. Fra og med 2010 er også deponier og forbrenningsanlegg i industrien inkludert i statistikken.

Sentrale brukere er Klima- og forurensningsdirektoratet, Miljøverndepartementet, Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, renovasjonsselskaper og interesseorganisasjoner. Statistikken anvendes direkte i avfallsregnskapet, som datagrunnlag for regjeringens avfallspolitiske redegjørelse for Stortinget (Rikets miljøtilstand), i regionale avfallsplaner og i Norges rapportering av avfallsstatistikk til internasjonale oversikter.

Tall fra denne undersøkelsen inngår i avfallsregnskapet for Norge, men kan avvike noe. I avfallsregnskapet omhandles også avfall som går til materialgjenvinning. I tillegg avstemmes tallene mellom de forskjellige behandlingsmåtene ved at f.eks forbrenningsrester som legges på deponi er trukket fra avfall til forbrenning. I denne statistikken oppgis de faktiske mengdene som går til de forskjellige behandlingsmåtene.

Forurensningslovens §49. Oppgavene blir brukt til statistikk med hjemmel i Statistikkloven .

Ikke relevant

Statistikken omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg. Fra og med 2010 omfattes også avfall som behandles i industribedrifter med eget anlegg (f. eks industrideponier, forbrenningsovener) i statistikken.

Registerdata hentes fra databasen "Forurensning" som administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen for deponier og forbrenningsanlegg. Databasen inneholder bl.a. opplysninger om avfallsmengder som brukes i SSB's Avfallsstatistikk.

Fulltelling

Fra komposterings- og biogassanlegg hentes data inn pr telefon.

Data for deponier og forbrenningsanlegg skal være kontrollert og godkjent av Fylkesmannens og Klima- og forurensningsdirktoratets saksbehandlere. I tillegg sjekkes tallene mot tidligere år og for store avvik, f.eks tusentallsfeil. Tallene sjekkes også for dobbeltrapportering og for feilplasserte tall, og konntrolleres mot andre avfallsstatistikker.

Data fra komposterings- og biogassanlegg kontrolleres mot tidligere år ved innhenting av tall over telefon.

Avfallsmengdene summeres for de forskjellige anleggstyper og avfallstyper.

Ikke relevant

Tallene for deponering, forbrenning og kompostering er sammenliknbar over tid og mellom fylker.

Avfall er definert som i Forurensningslovens §27. I statistikken er rene masser som jord, stein, grus og liknende ikke regnet med.

Avfallsbehandlingsanlegg omfatter deponier, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg som har godkjenning til sin drit fra forurensningsmyndighetene.

Avfallshåndtering defineres vanligvis som alt som foretas med avfallet fra og med kasting til og med endelig anbringelse. Betegnelsen behandling/disponering, som medfører en fysisk eller kjemisk endring av avfallet (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning) eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), benyttes i avfallsregnskapet og avfallsstatistikken forøvrig.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Biologisk behandling omfatter kompostering og biogassbehandling.

Kompostering er en form for aerob biologisk behandling, det vil si nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytningen av avfallet skjer med tilgang på oksygen.

Biogassbehandling er en form for anaerob biologisk behandling av avfall (uten tilgang på oksygen), som gir metangass som nedbrytningsprodukt.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper.

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av skrivepapir fra innsamlet returpapir.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kastede klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp og flasker i retursystem med pant.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling, og er definert i kapittel 11 i Avfallsforskriften. Farlig avfall betraktes som en materialtype i avfallsstatistikken på overordnet nivå, men omfatter en rekke ulike materialer og produkter.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall.

Norsk standard for avfallsklassifisering.