92248
/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/aar
92248
Avfallsforbrenning øker fortsatt
statistikk
2013-02-06T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfhand, Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, avfall, avfallsanlegg, avfallsbehandling, deponering, gjenvinning, forbrenning, kompostering, avfallseksport, husholdningsavfall, søppel, matavfall, næringsavfall, dekkmasseAvfall, Natur og miljø
true
Statistikken omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg.

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

1,3

millioner tonn avfall forbrent i Norge i 2011

Avfall behandlet på avfallsanlegg. 1 000 tonn
2011Endring i prosentEndring i prosent
2010 - 20111998 - 2011
Behandlingsmåte
Deponert2 1452011
Biologisk behandlet400-4304
Forbrent med energiutnyttelse1 02114182
Forbrent uten energiutnyttelse30514182

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Forbrenning av avfall. Landet og fylker. 1000 tonn

Forbrenning av avfall. Landet og fylker. 1000 tonn1
Mengde avfall forbrent - totaltHusholdningsavfall til forbrenningNæringsavfall til forbrenningReine fraksjoner forbrentRestavfall forbrentForbrenningsrester i altForbrenningsrester - deponertForbrenningsrester - utsortert for materialgjennvinningForbrenningsrester - annet
1Industribedrifter som tar i mot avfall til deponering er ikke med i undersøkelsen
1992342................
1998470................
200473953920036037911761353
200792257334942949214377660
2008981610371....14666872
2009995786209....102......
20101 165910255....156......
20111 3261 016310191 307210......
 
2011
Østfold231................
Akershus0................
Oslo344................
Hedmark45................
Oppland0................
Buskerud36................
Vestfold0................
Telemark0................
Aust-Agder0................
Vest-Agder134................
Rogaland55................
Hordaland201................
Sogn og Fjordane2................
Møre og Romsdal67................
Sør-Trøndelag199................
Nord-Trøndelag0................
Nordland0................
Troms Romsa10................
Finnmark Finnmárku2................

Tabell 2 
Kompostering. 1000 tonn

Kompostering. 1000 tonn
Mengde avfallFerdig kompost
Biologisk behandlet i altMatavfallSlamAnnetI altVekstmediumDekkmasseDekkmasse
199221..............
2004351137109106......11
199899..............
2007440193142105......8
2008455201149103......10
2009410144107166....14
2010416172109135...14
201140017080151.1184822
 
2011
Østfold48453917903
Akershus183015131121
Oslo29010195511220
Hedmark40134300
Oppland262033101001
Buskerud54291213432425
Vestfold20120000
Telemark30217070
Aust-Agder157535311
Vest-Agder281693171701
Rogaland5233316201611
Hordaland1712418521
Sogn og Fjordane21514216531
Møre og Romsdal80356130
Sør-Trøndelag20121000
Nord-Trøndelag38163190003
Nordland26183511143
Troms Romsa87003211
Finnmark Finnmárku10101000

Tabell 3 
Deponering av avfall. Landet og fylker. 1000 tonn

Deponering av avfall. Landet og fylker. 1000 tonn1
Totalt avfall til deponiHusholdningsavfallNæringsavfallDekkmasse
1Enkelte industribedrifter har konsesjon for deponering på eget anlegg. Slikt avfall er ikke med i statistikken. Deponert farlig avfall er heller ikke medregnet.
2Metoden for innhenting av data er endret fra 2008 til 2009 og kan gi usikkerhet i sammenlignbarhet mellom årgangene. Enkelte industribedrifter har konsesjon for deponering på eget anlegg. Slikt avfall er med i statistikken fra og med 2010.
19921 687......
19981 928......
20041 4054023451 061
20072 1713801 791662
20082 3823752 010656
20091 4962911 205..
201021 7841241 657342
201122 145512 094153
 
2011
Østfold142....19
Akershus644....34
Oslo0....4
Hedmark26....6
Oppland14....0
Buskerud444....10
Vestfold80....8
Telemark56....10
Aust-Agder8....9
Vest-Agder47....0
Rogaland33....0
Hordaland521....2
Sogn og Fjordane2....0
Møre og Romsdal29....4
Sør-Trøndelag27....0
Nord-Trøndelag10....0
Nordland32....30
Troms Romsa17....0
Finnmark Finnmárku14....9

Om statistikken

Statistikken omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert som i Forurensningslovens §27. I statistikken er rene masser som jord, stein, grus og liknende ikke regnet med.

Avfallsbehandlingsanlegg omfatter deponier, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg som har godkjenning til sin drit fra forurensningsmyndighetene.

Avfallshåndtering defineres vanligvis som alt som foretas med avfallet fra og med kasting til og med endelig anbringelse. Betegnelsen behandling/disponering, som medfører en fysisk eller kjemisk endring av avfallet (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning) eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), benyttes i avfallsregnskapet og avfallsstatistikken forøvrig.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Biologisk behandling omfatter kompostering og biogassbehandling.

Kompostering er en form for aerob biologisk behandling, det vil si nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytningen av avfallet skjer med tilgang på oksygen.

Biogassbehandling er en form for anaerob biologisk behandling av avfall (uten tilgang på oksygen), som gir metangass som nedbrytningsprodukt.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper.

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av skrivepapir fra innsamlet returpapir.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kastede klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp og flasker i retursystem med pant.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling, og er definert i kapittel 11 i Avfallsforskriften. Farlig avfall betraktes som en materialtype i avfallsstatistikken på overordnet nivå, men omfatter en rekke ulike materialer og produkter.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall.

Standard klassifikasjoner

Norsk standard for avfallsklassifisering.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Avfallshåndtering ved avfallsanlegg
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Landstall og fylke

Hyppighet og aktualitet

Hvert tredje år. Fra og med telleåret 2004 hvert år.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata lagres i Oracledatabaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over kommunalt avfall ble publisert av SSB hvert tredje år fra 1992 til 1999. Denne statistikken omfattet blant annet avfallshåndtering som kommunene foresto eller hadde administrativt ansvar for. Etter hvert har en stadig større del av næringsavfallet blitt håndtert utenfor kommunalt administrert avfallshåndtering. Fra og med 2001 ble Avfallshåndtering skilt ut som en egen årlig skjemaundersøkelse, og private avfallsanlegg ble inkludert i tillegg til de kommunale. Alle deponier og forbrenningsanlegg har etter hvert rapporteringsplikt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet, og for å spare oppgavegiverne for dobbeltrapportering, ble det fra og med 2009 laget et opplegg for å hente data direkte fra deres databaser. Fra og med 2010 er også deponier og forbrenningsanlegg i industrien inkludert i statistikken.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Klima- og forurensningsdirektoratet, Miljøverndepartementet, Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, renovasjonsselskaper og interesseorganisasjoner. Statistikken anvendes direkte i avfallsregnskapet, som datagrunnlag for regjeringens avfallspolitiske redegjørelse for Stortinget (Rikets miljøtilstand), i regionale avfallsplaner og i Norges rapportering av avfallsstatistikk til internasjonale oversikter.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Tall fra denne undersøkelsen inngår i avfallsregnskapet for Norge, men kan avvike noe. I avfallsregnskapet omhandles også avfall som går til materialgjenvinning. I tillegg avstemmes tallene mellom de forskjellige behandlingsmåtene ved at f.eks forbrenningsrester som legges på deponi er trukket fra avfall til forbrenning. I denne statistikken oppgis de faktiske mengdene som går til de forskjellige behandlingsmåtene.

Lovhjemmel

Forurensningslovens §49. Oppgavene blir brukt til statistikk med hjemmel i Statistikkloven .

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg. Fra og med 2010 omfattes også avfall som behandles i industribedrifter med eget anlegg (f. eks industrideponier, forbrenningsovener) i statistikken.

Datakilder og utvalg

Registerdata hentes fra databasen "Forurensning" som administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen for deponier og forbrenningsanlegg. Databasen inneholder bl.a. opplysninger om avfallsmengder som brukes i SSB's Avfallsstatistikk.

Fulltelling

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra komposterings- og biogassanlegg hentes data inn pr telefon.

Data for deponier og forbrenningsanlegg skal være kontrollert og godkjent av Fylkesmannens og Klima- og forurensningsdirktoratets saksbehandlere. I tillegg sjekkes tallene mot tidligere år og for store avvik, f.eks tusentallsfeil. Tallene sjekkes også for dobbeltrapportering og for feilplasserte tall, og konntrolleres mot andre avfallsstatistikker.

Data fra komposterings- og biogassanlegg kontrolleres mot tidligere år ved innhenting av tall over telefon.

 

 

Avfallsmengdene summeres for de forskjellige anleggstyper og avfallstyper.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tallene for deponering, forbrenning og kompostering er sammenliknbar over tid og mellom fylker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I de eldste årgangene var anleggene svært forskjellig organisert og registreringsrutinene var forskjellige. Dette førte til en del mangelfulle besvarelser. I enkelte tilfeller ble tall oppgitt etter skjønn. I tvilstilfeller ble det tatt kontakt med anlegget for enten oppretting eller bekreftelse av innrapporterte tall. Etter hvert har alle avfallsanlegg tatt i bruk vekt, og tallgrunnlaget er relativt bra.

I forbindelse med bruk av registerdata hentet fra databasen"Forurensning" ser vi at enkelte tall er feilplassert og oppført dobbelt.

Registeret over avfallsanlegg kan ha underdekning, men neppe av betydning i forhold til målgruppa.

Andelen "forbrenningsrester utsortert til materialgjenvinning" som faktisk blir materialgjenvunnet er ukjent.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB