92248
92248
Avfallsforbrenning øker fortsatt
statistikk
2013-02-06T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfhand, Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, avfall, avfallsanlegg, avfallsbehandling, deponering, gjenvinning, forbrenning, kompostering, avfallseksport, husholdningsavfall, søppel, matavfall, næringsavfall, dekkmasseAvfall, Natur og miljø
true

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg2011

Innhold

Publisert:

Avfallsforbrenning øker fortsatt

Avfall til forbrenning med energiutnyttelse er fordoblet på ti år. Det ble forbrent om lag 1,3 millioner tonn avfall i Norge i 2011. Økningen fra 2010 var på 14 prosent. I tillegg eksporteres avfall til andre nordiske land med tanke på forbrenning med energiutnyttelse.

Avfall behandlet på avfallsanlegg. 1 000 tonn
2011Endring i prosentEndring i prosent
2010 - 20111998 - 2011
Behandlingsmåte
Deponert2 1452011
Biologisk behandlet400-4304
Forbrent med energiutnyttelse1 02114182
Forbrent uten energiutnyttelse30514182
Håndtert på norske avfallsanlegg. 1992-20111. 1 000 tonn

Mengden avfall som komposteres og brukes til biogassproduksjon, har gått ned med 4 prosent fra året før og var i 2011 på 0,4 millioner tonn.

Forurensede masser håndteres bedre

I 2011 ble i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall lagt på avfallsdeponier, noe som gir en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Resten av de 2,1 millioner tonn som legges på vanlige avfallsdeponier, består av reine og lett forurensede masser av jord, stein og grus fra bygge- og anleggsaktivitet. Denne typen deponert avfall viser en økning på 40 prosent fra året før.

På industrideponiene ble det lagt om lag 660 000 tonn avfall, en økning på 70 prosent fra 2010. Den største økningen sto lett forurensede masser for. Bare 100 000 tonn var vanlig avfall der tre fjerdedeler besto av slagg, støv, bunnaske og flygeaske fra blant annet forbrenningsanleggene.

Store bygge- og anleggsprosjekter kan gi betydelige mengder reine jord- og steinmasser som det er vanskelig å finne avsetningsmuligheter for, og slike masser kan da bli lagt på avfallsdeponier.

Lett forurensede masser krever særskilt behandling fordi de inneholder stoffer med forurensningspotensial, men de klassifiseres ikke som farlig avfall. Økt deponering av forurenset materiale har trolig sammenheng med myndighetenes sterkere fokus på forurensningspotensialet til slike masser, samt økt bevissthet knyttet til håndteringen av disse. Plassering av forurensede masser på avfallsdeponier reduserer faren for utlekking av forurensninger til grunnen.

Les mer om forurensede masser på Miljøstatus og Klima- og forurensningsdirektoratet.

Metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 2 prosent av alle klimautslipp her i landet, eller om lag 1 million tonn CO2 ekvivalenter årlig – en nedgang på 0,8 millioner tonn fra 1990.

Mindre avfall brukt som dekkmasser

Mengdene avfall brukt til overdekking på deponiene har gått ned med nesten 80 prosent fra 2008 til 2011. Avfall til overdekking besto for det meste av lett forurensede masser og annet mineralsk avfall, samt beskjedne mengder kompost og park- og hageavfall.

Innføringen av deponiforbudet i 2009 har ført til nedgang i deponering av avfall som er av en slik type at det må brukes store mengder til overdekking. Samtidig er det blitt en økning i deponeringen av lett forurensede masser av stein, grus og jord, som trenger mindre overdekking. I tillegg er det innført strengere krav til hva slags masser som godkjennes til slik bruk, noe som har ført til en overgang fra bruk av avfallsmasser til bruk av reine jord- og grusmasser.

Deponering av biologisk nedbrytbart avfall forbudtÅpne og lesLukk

1. juli 2009 innførte myndighetene forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre og matrester. Det ble gitt betydelig dispensasjoner i 2009 og deler av 2010, og enkelte kommuner har dispensasjon til å deponere husholdningsavfall fram til 2012.

Ny metode for datainnsamlingÅpne og lesLukk

Metoden for å hente inn data er endret fra og med 2009. Tidligere ble data rapportert på skjemaer fra det enkelte avfallsanlegg. Fra og med 2009 er statistikken delvis basert på data som anleggene har rapportert inn til Fylkesmannen eller Klima og forurensningsdirektoratet. Endringen kan føre til økt usikkerhet i datagrunnlaget de første årene, og brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB