Vernede områder, 31. desember 2011

Statistikken tar utgangspunkt i naturmangfoldloven , Lov om kulturminner og Svalbardmiljøloven.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov i offentlig forvaltning og forskning.

Brukere av arealvernstatistikken er blant annet Direktoratet for naturforvaltning og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Statistikken har sammenheng med 00.00.20 Regionale oversikter.

Bruker registeropplysninger ( Statistikkloven §3.2)

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle vernede områder i Norge i henhold til lov om naturvern. Nytt av 2006 er at biotopvern etter viltloven og biotopvern etter lakse- og innlandsfiskloven også omfattes. Nytt av 2008 er at vernede områder i henhold til Lov om Kulturminner også er inkludert i publiseringen (dog ikke enda i statistikkbanken).

Fra 2009 erstatter naturmangfoldloven lov om naturvern. Statistikken inneholder også fra dette år vernede områder og kulturminner etter Svalbardmiljøloven. Svalbarddata er foreløpig ikke lagt inn i statistikkbanken.

Kartbase over vernede områder fra Direktoratet for naturforvaltning, kartdata fra Statens kartverks serie N50, kommuneinndeling og havflater, samt kart over Svalbards landareal.

For 2007 ble også kartbase over inngrepsfrie områder i Norge (INON) for 2003 fra Direktoratet for naturforvaltning brukt.

I 2009 ble kartbaser fra Riksantikvaren over freda kulturmiljø, arkeologiske kulturminner, freda bygninger og vedtaksfreda sikringssoner tatt i bruk.

Fra 2010; Kartbase over vernede områder på Svalbard fra Direktoratet for naturforvaltning ble tatt med i beregningene, samt kartbase over vernede kulturminner på Svalbard fra Riksantikvaren.

Fulltelling

Fulltelling. Kartbasert.

Kontroll og revisjonsrutiner i forbindelse med drift og vedlikehold i Statens Kartverk, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning.

Overlay ved bruk av GIS, mellom kartbase med vernede områder, karttema fra N50 kommuneinndeling, Svalbards landareal og havflater fra N50. Resultatfila ble brukt til å fordele de verna områdene på kommunenummer og hav/ikke hav. Dette ble brukt til å finne totalt antall og areal av forskjellige vernetyper på land (inkludert ferskvann) fordelt på kommune, fylke og landsbasis.

Beregninger av vern etter kulturminneloven ble gjort ved hjelp av GIS og SAS. Overlay ble gjort i GIS mellom filene med polygoner, mens arkeologiske kulturminnepunkter ble lagt til etter GIS-behandling. Freda bygningspunkter uten areal fikk et standardareal på 145 m2, median av areal for alle de freda bygningene som lå inne med areal på hovedetasje i GAB. Arkeologiske kulturminnelinjer ble ikke tatt med verken i antall eller areal.

Fra 2010 er det lagt inn et standardareal på 128m2 til freda bygg som ikke har areal. Dette arealet er et gjennomsnitt av kjente arealer på freda bygg fastland, og er beregnet hos RA. Dette arealet blir imidlertid for stort til også å gjelde freda bygg på Svalbard.

Ingen

Det foretas arealberegning av vernede områder ut i fra vernekart fra og med 2002. Statistikk før dette er basert på verneforskrifter og kan derfor avvike noe. Endringer i areal for enkelte verneområder kan skyldes forbedringer i kvalitet på avgrensingen av arealene. Nyere statistikk vil være mest nøyaktig. Statistikken er ellers sammenlignbar over tid og sted.

Tall for kommuner og fylker finnes i Statistikkbanken for vern etter Naturvernloven. Ved aggregering av arealtall kan avvik forekomme pga avrunding. Noen områder er spredt over flere fylker/ kommuner. Summen av antallet i fylkene/kommunene er derfor høyere enn totalantallet.

Et vernet område defineres her som et område vernet etter Lov om naturvern . Siden 2006 inkluderes også biotopvern etter Lov om viltet , eller biotopvern etter Lov om lakse- og innlandsfisk . Siden 2008 inkluderes også vern etter kulturminneloven .

Areal og antall av vernede områder defineres ved avgrensning i vernekart og ved administrative grenser.

For vern etter kulturminneloven er Riksantikvarens kommuneregistrering brukt, og ikke N50 kommunegrenser som ved beregninger av naturvernarealer.

Fra 2010 er det naturmangfoldloven på Norges fastland som gjør seg gjeldene sammen med Svalbardmiljøloven på Svalbard for vern av områder. Svalbardmiljøloven gjelder også for vern av kulturminner på Svalbard

Vernede områder deles inn i kategoriene:

Nasjonalparker, vernet etter naturvernloven.

Naturreservater, vernet etter naturvernloven.

Landskapsvernområder, vernet etter naturvernloven.

Andre fredninger, som består av dyrefredningsområder, plantelivsfredningsområder, plante- og dyrelivsfredningsområder og naturminner, alle vernet etter naturvernloven, samt biotopvern etter lakse- og innlandsfiskloven og biotopvern etter viltloven.

Siden 2007 ble også punktfredninger uten areal inkludert.

Siden 2008 ble vern etter kulturminneloven inkludert, disse er delt inn i kategoriene: Freda kulturmiljø. Arkeologiske kulturminnefredninger. Vedtaksfreda sikringssoner. Freda bygninger.