275812
/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar
275812
Flere har tilgang til rekreasjonsareal
statistikk
2016-12-21T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealrek, Rekreasjonsareal og nærturterreng, turterreng, friluftslivAreal, Natur og miljø
true
Statistikken beskriver innbyggernes tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng og gir også arealtall og tall for tilgangen fra ulike bygningstyper.

Rekreasjonsareal og nærturterreng

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

56 %

andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal

Andel bosatte og bygninger innen tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Alder og bygningstypegrupper. Prosent
2016
Andel med trygg tilgang til rekreasjonsarealAndel med trygg tilgang til nærturterreng
Rettet 30. mars 2017.
Alle aldre5646
Under 20 år5950
Barnehage6646
Skolebygning5538
Enebolig5854
Tomannsbolig5446
Rekkehus, kjedehus, andre småhus6451
Store boligbygg4328
Bygning for bofellesskap5745

Om statistikken

Statistikken beskriver tilgangen til friarealer av ulike størrelser for bosatte i tettsteder. Den viser andelen bosatte med tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, etter aldersgruppe og bygningstype. Det gis også statistikk for størrelsen av disse arealene.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Leke- og rekreasjonsareal, og nærturterreng

Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha potensial som leke- rekreasjonsareal og nærturterreng.

I utgangspunktet har vi valgt å skille mellom nærturterreng og leke/ rekreasjonsareal kun ved arealstørrelsen. I beregning av tilgang til rekreasjonsareal inkluderer vi også nærturterreng slik det er definert her. Det vil si alt rekreasjonsareal større enn 5 dekar, også over 200 dekar. Vi har ikke sett på om områdene er regulert i form av kommunale arealplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan eller kommuneplan), eller tilrettelagt i form av lekeapparater, turstier og løyper med mer. Begrepene "rekreasjonsareal og nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i plansammenheng.

Følgende arealer inngår i leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng:

Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

 

Trygg tilgang

Vi benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng):

1) For de minste arealene (rekreasjonsareal); hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg regnes bane som barriere.

2) I utgangspunktet foreslår vi at en kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense for å nå nærturterreng. Vi regner at en har tilgang hvis en kan ferdes langs eller over veier, gangveier og stier unntatt langs eller i plan over barriereveier.

Vi regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng:

  • Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense
  • Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense
  • Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense.

I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere.

 

Boliger, skoler og barnehager

Vi benytter bygninger og bygningstype fra Matrikkelen (tidligere Grunneiendom, adresse, og bygningsregisteret - GAB) for å identifisere boligbygninger, boliger, skoler og barnehager.

Standard klassifikasjoner

Statistikken baserer seg på etablerte standard klassifikasjoner.

 

Boligbygg er fordelt etter standard for bygningstype på nivå 2, men er begrenset til: 01 Enebolig, 02 tomannsbolig, 03 rekke- og kjedehus, 04 store boligbygg og 05 bygning for bofellesskap.

Barnehagebygninger og skolebygninger statistikkføres fra 3-siffernivå etter standard for bygningstype. Barnehagebygninger (612) og skolebygninger (613-616).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Rekreasjonsareal og nærturterreng
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Tettsted, kommune

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert 2. år. Første årgang er 2011.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Bakgrunn

Formål og historie

I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for barn og eldre.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer.

Formålet med statistikken er å følge utiklingen i rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgangen til disse arealene. Tidligere er det gitt statistikk basert på foreløpig og enklere metodikk (Engelien, Steinnes og Bloch 2005).

Første årgang er 2011.

Brukere og bruksområder

Statistikken vil benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. Statistikken dekker to av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jf. flere stortingsmeldinger (se for eksempel stortingsmelding nr 26 (2006-2007)) med senere justeringer.

Statistikken vil kunne være viktig også for andre brukere som media og befolkningen for øvrig. Kommune og tettstedsstatistikken vil kunne benyttes som grunnlag i arealplanarbeid med mer av kommuner, fylkeskommuner og andre.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Det er gitt tall for tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i Levekårsundersøkelsens del om boforhold. I KommuneSTatRApporteringen (KOSTRA) er det under området kultur, natur og nærmiljø tatt med spørsmål som omhandler rekreasjonsareal.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter rekreasjonsareal og nærturterreng innen alle tettsteder i Norge, men også slike arealer som grenser inn til tettstedene regnes med (rekreasjonsarealer innen 300 m fra tettsted og nærturterreng innen 3 km fra tettsted).

Statistikken for tilgang omfatter bosatte, boligbygninger, skolebygninger og barnehagebygninger innen alle tettsteder i Norge etter Statistisk sentralbyrås definisjon.

Datakilder og utvalg

De viktigste datakildene er geodatasett over arealbruk fra SSB og informasjon om veger, gang- og sykkelveger og stier fra Felles kartdatabase (FKB) og nasjonal vegdatabase - Elveg. I arealbruksavgrensningen inngår flere datakilder, der markslagkartet ARstatistikk fra Norsk institutt for skog og landskap og data fra Matrikkelen (kommunene, Kartverket) er de viktigste sammen med FKB.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Registerbasert.

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

SSB avgrenser arealbruk for hele landet med Matrikkelen og arealressurskart i stor målestokk (ARstat) som viktige kilder.

Fra arealbruksavgrensingen trekkes det ut arealklassene: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål . Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Når arealene er identifisert og avgrenset blir det gjort noen mindre justeringer av arealene for at arealstørrelsen skal bli beregnet mest mulig riktig:

  • Rekreasjonsarealer som ligger inntil hverandre, men som er adskilt av smale bebygde arealer eller arealer til samferdsel blir slått sammen så lenge de ligger nærmere hverandre enn 5 meter. Det vil si at vi betrakter slike arealer som del av ett større areal selv om det blir gjennomskåret av andre smale arealklasser. Dette har betydning for hvilke arealer som tilfredsstiller arealkriteriene i nøkkeltallene.
  • Ubebygde arealer som er smalere enn 10 meter blir også luket vekk da dette i stor grad er arealer mellom veier eller i tilknytning til veier. Slike arealer har i mange tilfeller begrenset verdi for rekreasjon i seg selv. Se Engelien (2012) for nærmere beskrivelse av avgrensningen.

Tilgangsberegningene gjøres ved å beregne avstand langs veger, gang- og sykkelveger og stier. Det regnes som tilgang innen 200 m fra rekreasjonsareal og innen 500 m fra nærturterreng. Det er satt krav om at en ikke skal måtte krysse eller bevege seg langs veger med relativt mye trafikk og høy fartsgrense for trygg tilgang. Se definisjonskapittel. Mer informasjon om tilgangsberegningene i Engelien (2012).

 


 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Enheter med 3 eller færre blir ikke publisert.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av eksempelvis kartlagte gang- og sykkelveger. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted og over tid.

 

Enkelte endringer kan skyldes bedret datagrunnlag

Det er skjedd en del forbedringer i datagrunnlagene siden forrige publisering, særlig gjelder dette arealbruksdata. Endringer mellom 2013 og 2016 er derfor ikke nødvendigvis reelle endringer, men kan også tilbakeføres til bedre kartlegging av grønne områder i tettsteder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan skje feil ved registrering i Matrikkelen og i kartdatabasene og ved selve kartleggingene.

Det vil være et visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. Arealbruk som har betydning for tilgang for rekreasjon skal oppdateres hyppig, slik at etterslepet ikke skal ha betydning for usikkerheten i statistikken, så lenge etterslepet er rimelig konstant.

 

I utgangspunktet kan arealklassen fra ARstatistikk ´´åpen fastmark´´ være både opparbeidet til formål som ekskluderer rekreasjon og det kan være arealer godt egnet til rekreasjonsaktiviteter. I stor grad skal den videre klassifiseringen, (i forbindelse med arealbruksklassifiseringen i SSB) basert på tema fra FKB eller N50 samt Matrikkelen skille mellom disse klassene, men i noen tilfeller kan arealer framstå som tilgjengelige selv om de ikke er det.

 

Videre kan eksempelvis parker fra ARstatistikk framstå som bebygd areal, hvis det er stor grad av opparbeiding med veier, brostein og fontener etc. Disse arealene vil regnes som tilgjengelige hvis de er avgrenset av kommunen som park i FKB arealbruk, men dette vil ikke alltid være tilfelle.

 

Metodikken baserer seg på at grunnlaget for veier, gangveier og stier fra Elveg og FKB er korrekt og fullstendig. Videre er det viktig at kodingen er korrekt med hensyn til hvorvidt veiene/ stiene krysser hverandre i plan. Ajourholdet av Elveg er kontinuerlig, mens det er periodisk når det gjelder FKB veg. Den valgte tilnærmingen gir følsomhet for kvaliteten i datagrunnlaget, mens en av styrkene er at metoden fanger opp tilgangsendringer ved bygging av nye gangveier eller anlegging av stier.

 

I første omgang er det kun benyttet trafikktall for Europa-, riks-, og fylkesveier. Kommunale barriereveier vil dermed ikke fanges opp i statistikken. Det arbeides med etablering av trafikktall i flere av de største kommunene og dette bør inkluderes i statistikken når grunnlaget er vurdert som godt nok.

 

Det er foreløpig ikke tatt hensyn til bratthet av arealer i statistikken. Leke- og rekreasjonsarealer mindre enn 5 dekar kan også være viktige for befolkningen, men disse mindre arealene er ikke med i statistikken nå.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB