282983
/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar
282983
Mest areal til bolig i tettstedene
statistikk
2017-02-02T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø
true

Arealbruk i tettsteder1. januar 2016

Justert metode for tettstedsavgrensing gir brudd i statistikken. Metoden er nærmere beskrevet i notatet: Justert tettstedsavgrensing

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Mest areal til bolig i tettstedene

Det bebygde arealet utgjør 80 prosent av tettstedene. Halvparten av dette er boligareal. Vegareal dekker 15 prosent, mens arealer til næringsformål opptar 9 prosent.

Andel arealbruk og arealressurser innen tettsted, etter størrelsesgrupper. Prosent
2016
200- 19 999 bosatte20 000- 99 999 bosatte100 000 bosatte eller flere
Boligbebyggelse44,542,241,5
Næring, offentlig og privat tjenesteyting8,313,514,1
Veg12,714,114,8
Annen bebyggelse og anlegg18,214,813,6
Skog9,79,86,2
Jordbruk3,51,34,0
Andre ubebygde områder3,24,35,7

I de største tettstedene, de med over 100 000 bosatte, utgjør bebygd areal i gjennomsnitt 85 prosent av tettstedsarealet. For tettstedene med mindre enn 20 000 bosatte er den gjennomsnittlige andelen bebygd areal 78 prosent.

Bebygd areal innen tettstedene

Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene. I gjennomsnitt utgjør boligarealet like mye som areal til veger og all annen bebyggelse til sammen. Av boligbebyggelse er det den frittliggende småhusbebyggelsen som beslaglegger størst arealer, med omlag 85 prosent, mens mer konsentrert boligbebyggelse utgjør de resterende 15 prosentene.

Den gjennomsnittlige andelen boligareal er noe mindre i de minste tettstedene, men her er hele 93 prosent av boligarealet brukt til frittliggende småhus. For de største tettstedene er tilsvarende andel 73 prosent.. For de største tettstedene er det øvrige boligarealet ganske likt fordelt mellom konsentrert småhusbebyggelse, som rekkehus og lignende, og større boligbygg. I mindre tettsteder er andelen av store boligbygg noe lavere.

I tettsteder med færre enn 2 000 bosatte er andelen areal brukt til næringsbebyggelse om lag 10 prosent i gjennomsnitt, noe lavere enn for større tettsteder. Til gjengjeld brukes mer areal til annen bebyggelse, særlig landbruks- og fritidsbebyggelse. Arealet til parker og idrettsanlegg endres lite med tettstedsstørrelsen og utgjør i gjennomsnitt om lag 5 prosent av arealet i alle størrelsesgrupper. Andel areal som er beslaglagt av veier øker svakt med tettstedsstørrelsen og utgjør i snitt mellom 17 og 18 prosent av det bebygde arealet.

Drammen mest utbygd

Blant de største tettstedene har Drammen størst andel bebygd areal med omtrent 90 prosent. Minst utbygd er Bergen med 80 prosent. Drammen har størst andel areal til bolig med 44 prosent, og tettstedet Stavanger/Sandnes har minst med39 prosent. Fredrikstad/Sarpsborg har størst andel areal til næringsbebyggelse med14 prosent. Bergen og Oslo har minst med henholdsvis 7 og 9 prosent.

Høyest utnyttelse av boligområdene i store tettsteder

Tettheten av bosatte innen boligområdene øker med økende tettstedsstørrelse. Samlet for hele landet, inneholder tettsteder med færre enn 2 000 bosatte ca. 175 kvadratkilometer med boligområder. De samme tettstedene har til sammen ca. 500 000 bosatte. Dette resulterer i at tettsteder med færre enn 2 000 bosatte i gjennomsnitt har en befolkningstetthet på ca. 3 000 bosatte per kvadratkilometer boligområde. Disse tettstedene inneholder stort sett mindre enn 1 kvadratkilometer boligareal, naturlig nok. For de største tettstedene er tettheten av bosatte per kvadratkilometer boligområde over 7 000. Dette gir om lag 355 kvadratmeter boligområde per person i de minste tettstedene, mens i tettstedene med mer enn 100 000 bosatte er det om lag 135 kvadratmeter boligområde per person.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB