269244
/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige
269244
Ny beregningsmetode gir økte utslipp
statistikk
2016-12-13T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
agassn, Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere, luftforurensning, forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true
Statistikk over utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere fra 1990 (1980) og fremover. Omfatter NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO, og har flere detaljerte inndelinger.

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

- 3,7 %

endring i utslipp av nitrogenoksider i 2015 i forhold til året før

Utslipp av NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO. 1 000 tonn1
2015Endring i prosent
Siden 19902014 - 2015
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Nitrogenoksid (NOX)153-23,4-3,7
Svoveldioksid (SO2)16-68,7-0,9
Ammoniakk (NH3)2712,30,5
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)157-48,0-1,0
Karbonmonoksid (CO)385-53,41,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO. Tidsserie. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO. Tidsserie. 1 000 tonn1
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
199052,3199,923,7301,7825,8
200027,2211,625,3390,9626,7
201118,8185,726,0144,9436,0
201217,3179,826,4144,4429,0
201316,8168,826,4148,7399,1
201416,5159,026,6158,7379,2
201516,4153,226,7157,0384,9

Tabell 2 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn1
2015
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder16,4153,226,7157,0384,9
Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning0,747,5..2,611,3
Olje- og gassutvinning - prosessutslipp0,00,00,045,60,0
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1,54,70,01,49,2
Industri og bergverk - prosessutslipp10,412,30,711,8154,7
Energiforsyning1,82,0..2,08,1
Oppvarming i andre næringer0,30,90,10,24,7
Oppvarming i husholdninger0,31,20,17,092,8
Personbiler0,012,50,84,630,1
Andre lette kjøretøy0,05,00,00,43,1
Tunge kjøretøy0,012,40,00,44,0
Motorsykler og mopeder0,00,20,01,77,5
Jernbane0,00,70,00,10,2
Innenriks luftfart0,15,7..1,76,1
Innenriks sjøfart og fiske1,131,4..1,74,3
Motorredskaper m.m.0,09,30,012,548,6
Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel0,03,021,310,00,0
Jordbruk - kunstgjødsel og annet0,04,33,20,70,0
Avfallsdeponigass0,00,00,00,80,0
Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger0,00,00,00,00,0
Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.0,00,00,047,60,3
Annet0,00,00,44,30,0

Tabell 3 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Nest siste år. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Nest siste år. 1 000 tonn1
2014
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder16,5159,026,6158,7379,2
Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning0,849,5..2,911,3
Olje- og gassutvinning - prosessutslipp0,00,00,048,80,0
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1,25,00,01,49,0
Industri og bergverk - prosessutslipp10,412,10,611,6149,6
Energiforsyning1,82,0..1,96,8
Oppvarming i andre næringer0,30,90,10,24,3
Oppvarming i husholdninger0,31,10,16,589,3
Personbiler0,013,00,95,233,7
Andre lette kjøretøy0,05,20,00,43,5
Tunge kjøretøy0,014,50,00,54,5
Motorsykler og mopeder0,00,10,01,77,5
Jernbane0,00,60,00,10,2
Innenriks luftfart0,15,8..1,76,2
Innenriks sjøfart og fiske1,632,3..1,64,2
Motorredskaper m.m.0,09,60,012,548,6
Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel0,03,021,310,30,0
Jordbruk - kunstgjødsel og annet0,04,23,20,70,0
Avfallsdeponigass0,00,00,00,80,0
Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger0,00,00,00,00,0
Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.0,00,00,045,70,4
Annet0,00,00,44,30,0

Tabell 4 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. 1990. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. 1990. 1 000 tonn1
1990
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder52,3199,923,7301,7825,8
Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning0,425,5..1,25,9
Olje- og gassutvinning - prosessutslipp0,00,00,0120,70,0
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning6,710,4..1,37,1
Industri og bergverk - prosessutslipp30,414,70,616,1167,0
Energiforsyning1,11,3..0,40,6
Oppvarming i andre næringer1,71,91,00,427,6
Oppvarming i husholdninger1,32,00,17,3152,4
Personbiler1,135,40,253,8347,6
Andre lette kjøretøy0,45,00,04,944,8
Tunge kjøretøy1,824,30,02,15,7
Motorsykler og mopeder0,00,10,02,16,8
Jernbane0,11,40,00,10,3
Innenriks luftfart0,13,4..1,04,3
Innenriks sjøfart og fiske6,254,3..2,45,0
Motorredskaper m.m.1,113,10,013,850,0
Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel0,02,718,610,30,0
Jordbruk - kunstgjødsel og annet0,04,43,20,80,0
Avfallsdeponigass0,00,00,01,20,0
Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger0,00,00,00,00,0
Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.0,00,00,051,90,7
Annet0,00,00,110,10,0

Tabell 5 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. Siste år. Tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. Siste år. Tonn
2015
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
Alle næringer og husholdninger20 549226 84026 678160 933399 399
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart4 17973 578.3 92114 501
Utenriks luftfart - norske flyselskaper26213 644.69310 600
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip3 91759 934.3 2283 901
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger16 370153 26226 678157 012384 898
Jordbruk og skogbruk369 24324 56211 2594 843
Fiske og fangst41612 084..6235 600
Akvakultur61093127120
Bergverksdrift15284712 493397
Utvinning av råolje og naturgass71847 473..49 10311 174
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass572 701..1 027437
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri8551913 661251
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri111034
Trelast-, trevare- og papirvareindustri31486601 1664 761
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak0601794
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri5 61310 48161710 09711 149
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri1 7771 9141521 2441 447
Produksjon av metaller3 9373 74631 382146 465
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner510301 16051
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri492049421
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon2901 77975
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr151068723
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning1 8362 10004 8978 116
Vannforsyning, avløp og renovasjon952343935118
Bygge- og anleggsvirksomhet332 883224 9372 566
Varehandel og reparasjon av motorvogner588064011 4371 714
Overnattings- og serveringsvirksomhet12765120228
Post og telekommunikasjon0450427
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon135739258
Finansierings- og forsikringsvirksomhet5100315
Omsetning og drift av fast eiendom2680421
Tjenesteytende næringer ellers403403731 1761 015
Rørtransport...9.
Transport ellers72742 594497 20414 642
Undervisning1652157365
Helse- og sosialtjenester308011 268153
Offentlig administrasjon og forsvar591 93613151 212
Husholdninger32911 65983638 107167 622

Tabell 6 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. Nest siste år. Tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. Nest siste år. Tonn
2014
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
Alle næringer og husholdninger23 840234 45626 555162 589393 028
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart7 31375 465.3 93313 870
Utenriks luftfart - norske flyselskaper22512 742.6479 899
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip7 08862 723.3 2863 970
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger16 527158 99126 555158 656379 158
Jordbruk og skogbruk309 24924 55013 7044 438
Fiske og fangst70913 159..8895 731
Akvakultur41073134120
Bergverksdrift1641 0331939452
Utvinning av råolje og naturgass72246 035..52 03010 633
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass774 042..1 688695
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri8045403 591295
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri0110114
Trelast-, trevare- og papirvareindustri35687701 2934 706
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak0601444
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri5 15610 3595279 52411 063
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri1 4612 0341151 2341 480
Produksjon av metaller4 3373 81451 794141 159
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner5109097251
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri4148060227
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon31102 00698
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr175023438
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning1 8082 10102 4616 887
Vannforsyning, avløp og renovasjon1072193947120
Bygge- og anleggsvirksomhet262 968236 5502 571
Varehandel og reparasjon av motorvogner479044210 9621 821
Overnattings- og serveringsvirksomhet10806121236
Post og telekommunikasjon063321134
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon042741274
Finansierings- og forsikringsvirksomhet51721172
Omsetning og drift av fast eiendom2740523
Tjenesteytende næringer ellers403812902 0001 118
Rørtransport.....
Transport ellers96546 191476 98515 284
Undervisning1656165374
Helse- og sosialtjenester301004680291
Offentlig administrasjon og forsvar592 15413421 303
Husholdninger30412 11492436 674167 658

Tabell 7 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. 1990. Tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter næring. 1990. Tonn
1990
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
Alle næringer og husholdninger142 415442 59623 746312 004840 480
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart90 100242 707.10 25914 658
Utenriks luftfart - norske flyselskaper582 265.1091 547
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip90 042240 441.10 15013 111
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger52 315199 88923 746301 745825 822
Jordbruk og skogbruk95112 15222 76615 41633 828
Fiske og fangst1 90122 545..8106 413
Akvakultur...92.
Bergverksdrift1 0811 14001 274490
Utvinning av råolje og naturgass1 11629 5510122 9935 336
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1893 283..689861
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri1 3591 49413 6641 363
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri101751245287
Trelast-, trevare- og papirvareindustri3 4872 72202 4638 610
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak73401 051175
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri11 7388 24546615 83540 544
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri1 8354 080961 725547
Produksjon av metaller17 40510 51592 069124 842
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner17734801 079663
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri9825904 527253
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon235402 101205
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.....
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning1 1121 56307601 404
Vannforsyning, avløp og renovasjon3817601 724944
Bygge- og anleggsvirksomhet4965 62129 5983 469
Varehandel og reparasjon av motorvogner4222 842512 08711 155
Overnattings- og serveringsvirksomhet531420177617
Post og telekommunikasjon892 448103 51523 502
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon1956049325
Finansierings- og forsikringsvirksomhet5394941 4259 547
Omsetning og drift av fast eiendom32..52
Tjenesteytende næringer ellers2491 8471325 04615 500
Rørtransport.....
Transport ellers5 37650 2881113 54320 290
Undervisning9923914171 815
Helse- og sosialtjenester26894731 5318 302
Offentlig administrasjon og forsvar2563 06416903 167
Husholdninger2 31533 20822674 935501 567

Om statistikken

Statistikken viser utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Tallene omfatter nitrogendioksid (NOx), svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3), ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC) og karbonmonoksid (CO).

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Standard for kilder for utslipp til luft. Omfatter bl.a. ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). 

Syreekvivalenter: Utslipp av forsurende gasser veid sammen i forhold til deres forsurende effekt. NH 3 regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH 3 til syre. Følgende faktorer blir brukt for å regne de forsurende gassene om til syreekvivalenter (Potential Acid Equivalents):

NO X * 1/46

SO 2 * 1/32

NH 3 * 1/17

Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen (foreløpige tall har mindre detaljert inndeling enn endelige):

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller til Langtransportkonvensjonen

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. I mai publiseres statistikk for året før. I desember publiseres en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene.

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til UNECE (langtransportkonvensjonen/Gøteborg-protokollen).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer og energivarer. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

De første utslippsberegningene for svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOX) ble gjort i 1983. Siden den gang er metoder for å beregne utslipp av flyktige organiske forbindelser (NMVOC), ammoniakk (NH3) og karbonmonoksid (CO) blitt utviklet. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Langtransportkonvensjonen (Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning), herunder Gøteborg-protokollen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

 

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat og OECD.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som kommer hvert annet år og i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicator) i forskjellige sammenhenger.

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. En viktig internasjonal standard er Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Avgrensningen av hvilke utslipp som skal regnes som norske, er litt annerledes i Gøtebor-protokollen enn i SSBs ordinære utslippsstatistikk. Forskjellen gjelder flytrafikk, hvor SSBs utslippsstatistikk omfatter alle utslipp fra innenriks flyvninger, mens Gøteborgprotokollen omfatter kun landing og take-off, men da inkludert utenriks flyvninger med både norske og utenlandske selskap. Det har vist seg at utslippene jevnt over blir noe lavere (om lag 1 prosent for NOx, mindre forskjell for de andre gassene) beregnet etter Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk. Alle tall i statistikken viser utslipp avgrenset etter SSBs ordinære utslippsstatistikk, unntatt der det i teksten sammenlignes direkte mot målene i Gøteborgprotokollen.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Forsurende gasser: Nitrogenoksider (NO X ), svoveldioksid (SO 2 ) og ammoniakk (NH 3 ).

Andre komponenter: NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) og karbonmonoksid (CO).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

Datakilder og utvalg

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i  Informative Inventory Report, IIR (2017). Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres Informative Inventory Report, IIR (2017). 

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på utslippsmålinger nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i IIR (2017).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil til en viss grad avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Det gjøres egen omfattende datakontroll som en del av produksjonsrutinene i utslippsstatistikken, både på inndata og sluttproduktet, og beregningene gjennomgås av internasjonale eksperter hvert 3. år (se eget avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger). Dette reduserer usikkerheten knyttet til de underliggende datakildene, og sikrer bruk av anerkjente beregningsmetoder. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se Informative Inventory Report, IIR (2017). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:

Forsurende gasser og ozonforløpere:

SO 2 < NO X < NH 3 ≈ NMVOC

Rypdal og Zhang (2001) tar for seg usikkerheten i utslipp av langtransporterte forurensninger.

Revisjon

I desember hvert år publiseres en revidert og mer detaljert versjon av tallene som ble lagt ut i mai samme år. Samtidig revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige?id=2177

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB