Utslipp og energi fra vedfyring. Endelige landstall 2010

Vi brenner stadig mer ved

I 2010 var det samlede vedforbruket i husholdningene 12 prosent høyere enn året før, ifølge vedfyringsundersøkelsen. Utslipp av svevestøv fra vedfyring økte med 8 prosent.

Sammenlignet med i 2005 er utslippet av svevestøv fra vedfyring redusert med 12 prosent, selv om vedforbruket har økt med 8 prosent. Dette skyldes overgang til ovner med ny teknologi. I 2010 ble det brent mer ved i ovner med ny teknologi, enn i ovner med gammel teknologi.

Det ble brent i underkant av 1,5 millioner tonn ved i norske boliger i 2010. I tillegg ble det brent i overkant av 250 000 tonn ved i fritidsboliger . Dette viser spørreundersøkelser Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Mer ved brennes i ovner med ny teknologi

Nesten halvparten (49 prosent) av all veden som ble brent i 2010, ble brent i ovner med ny teknologi. Dette er ovner som er produsert etter 1998. Det ble brent nesten 100 000 tonn, eller 16 prosent mer ved i slike ovner i 2010 enn året før. Mengden ved brent i peis, viser en økning på over 35 prosent fra 2009 til 2010.

I 2010 hadde 600 000, eller 46 prosent av husholdningene som fyrte med ved, ovner med ny teknologi. Sett i forhold til 2005 har antall husholdninger med slike ovner økt med 51 prosent. Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv.

Andel av vedforbruket fordelt på peis og lukket ovn, ny teknologi, samt antall ovner med ny teknologi. 2000-2010. Prosent og 1 000 ovner

Utvikling i vedforbruk, svevestøvutslipp (PM10) og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger. 2005-2010. Indeks 2005=100

Over 60 prosent av svevestøvutslippene kommer fra vedfyring

Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv. Tall fra utslippsregnskapet til SSB og Klima- og forurensningsdirektoratet, viser at over 60 prosent av det totale svevestøvutslippet kommer fra vedfyring i husholdninger og fritidsboliger.

Årsaken til de høye utslippene fra vedfyring er bruken av lukkede ovner med gammel teknologi. Tester i laboratorium tyder på at slike ovner i gjennomsnitt slipper ut fem til seks ganger så mye svevestøv som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville utslippet av svevestøv fra vedfyring vært 19 700 tonn, eller nesten 73 prosent, høyere.

Varierende virkningsgrad for gamle ovner

Lukkede ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad enn tilsvarende ovner med gammel teknologi, det betyr at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning varierer virkningsgraden for ovner med gammel teknologi fra 35 til 70 prosent avhengig av fyringsmønsteret. SINTEF anbefaler at vi bruker en virkningsgrad på 50 prosent for ovner med gammel teknologi. For ovner med ny teknologi anbefaler SINTEF en virkningsgrad på 75 prosent, mens de anbefaler en virkningsgrad på 15 prosent for åpen peis.

Ved å bruke de anbefalte virkningsgradene har vi beregnet nyttiggjort energi i veden til 4,2 TWh i 2010. Dette er vel 60 prosent av det teoretiske energiinnholdet i totalt vedforbruk på 6,9 TWh. Med disse anslagene lagt til grunn, har utskiftningen av ovner ført til at det ble nyttiggjort 0,8 TWh mer enn hva man ville fått dersom den samme vedmengden kun var brent i ovner med gammel teknologi.

Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i wattimer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 1 2 )

Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp (PM 10 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2010. 1 000 tonn og TWh
 
  Enhet I alt Peis      Lukket ovn,
gammel teknologi
     Lukket ovn,
ny teknologi
 
Vedforbruk i boliger 1 000 tonn       1 487,9       66,5       698,4       723,0
Teoretisk energiinnhold TWh 6,95 0,31 3,26 3,38
Nyttiggjort energi TWh 4,21 0,05 1,63 2,53
Svevestøvutslipp (PM 10 ) 1 000 tonn 27,2 0,9 22,6 3,7
 

40 prosent av veden er kjøpt

I forbruksundersøkelsen har det i perioden 1995 til 2009 blitt stilt spørsmål om anskaffelse av ved. Det er stilt spørsmål om hvorvidt veden er kjøpt, hogget selv eller skaffet på annen måte. Data fra denne undersøkelsen viser at andelen ved som er kjøpt har økt fra om lag 30 prosent i 1995 til 40 prosent i 2008.

Andel av veden som er kjøpt. 1995-2008. Prosent

Vedforbruk per husholdning som fyrer i tettsteder av ulik størrelse. 2010. kg/husholdning

Størst forbruk i Akershus

Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder forbruk av ved. Beregningene fra undersøkelsene for 2010 viser at det totale vedforbruket var høyest i Akershus med 119 000 tonn, noe som utgjorde 8 prosent av det totale vedforbruket. Lavest var forbruket i Finnmark med 19 000 tonn, tilsvarende 1,3 prosent av det totale vedforbruket.

Mest ved per innbygger i Hedmark

Forbruket per innbygger var størst i Hedmark og Nord-Trøndelag. I disse to fylkene brukte hver innbygger i gjennomsnitt over 500 kg ved - som tilsvarer omkring 25 sekker á 60 liter i 2010. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo, med under 100 kg per innbygger. På landsbasis brukte hver av oss i gjennomsnitt 300 kg ved. Også tidligere undersøkelser viser at det fyres mindre i Oslo enn ellers i landet, og at fyring i peis er mer utbredt i hovedstaden enn i andre fylker.

Fylkestallene er imidlertid mer usikre enn det nasjonale totaltallet, les mer om usikkerhet i Om statistikken .

Vedforbruk i husholdninger fordelt på fylke og ildstedstype. 2010. 1 000 tonn og kg/innbygger
 
  I alt Peis Lukket ovn,
gammel teknologi
Lukket ovn,
ny teknologi
Kg per innbygger
 
I alt       1 487,9       66,5        698,4        723,0        300
Østfold 82,5 4,3 39,0 39,2  300
Akershus  118,8 12,9 48,0 57,9  220
Oslo 47,7 10,0 18,3 19,4 80
Hedmark  105,0 4,0 56,6 44,4  550
Oppland 90,6 4,4 42,9 43,4  490
Buskerud 96,3 3,4 52,4 40,5  370
Vestfold 75,7 0,9 33,9 40,9  330
Telemark 70,4 3,2 37,7 29,5  420
Aust-Agder 46,7 0,4 21,7 24,6  430
Vest-Agder 55,0 3,1 22,0 29,8  320
Rogaland  108,1 8,8 48,3 51,0  250
Hordaland  104,6 3,2 49,9 51,5  220
Sogn og Fjordane 48,0 2,2 20,6 25,2  450
Møre og Romsdal  102,9 0,9 45,6 56,4  410
Sør-Trøndelag  107,2 2,7 55,7 48,8  370
Nord-Trøndelag 68,7 0,0 40,6 28,1  520
Nordland 83,9 1,9 34,8 47,2  350
Troms Romsa 56,5 0,3 24,3 31,9  360
Finnmark Finnmárku 19,3 0,0 6,1 13,2  260
 

Mer fyring på landet enn i byen

Undersøkelsen viser at vedforbruket per husholdning som fyrer er betydelig mindre i byene enn på landet. Sammenhengen er tilnærmet lineær med størrelsen på tettstedet. I en husholdning i spredtbygd strøk hvor det ble fyrt med ved, ble det i gjennomsnitt brukt 1 700 kg i 2010. I tettbygde strøk med mer enn 100 000 innbyggere er det tilsvarende tallet 600 kg.


Tabeller: