Utslipp og energi fra vedfyring

Om statistikken: Vedfyring

Publisert:

Her finner du informasjon om spørreundersøkelsen, utslippsberegningene og usikkerhet knyttet til undersøkelsen.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Endelige årstall er beregnet på bakgrunn av fire kvartalsvise undersøkelser, mer enn 4 000 personer har blitt intervjuet per telefon. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for ulike ildstedstyper.

Gjennomsnittlige utslippsfaktorer for PM 1 0 for Norge, etter ildstedstype. g/kg tørrstoff
 
  åpen peis            Lukket ovn
gammel teknolog 1
            Lukket ovn
rentbrennende
 
PM 1 0 17,3 40 (33) 6,2
 
1   SINTEF har anbefalt faktoren 40 g PM 10 /kg ved brent i
lukket ovn med gammel teknologi. For områder med lite
nattefyring anbefaler SINTEF en faktor på 33 g PM 10 /kg
ved. I SSB sine beregninger er denne faktoren brukt for
kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen.

Vi har tidligere publisert foreløpige 2010 tall, endelige landstall for perioden 2005 - 2009, samt fylkestall for samme periode. Endelige tall og fylkestall for 2005 til 2009 er oppdatert på grunn av endret metode for å vekte undersøkelsen. Dagens publisering gir endelige landstall og fylkestall for 2010. For 2010 er endelige årstall beregnet ved å bruke gjennomsnittet av undersøkelsene gjort i 3. og 4. kvartal 2010, og 1. og 2. kvartal 2011.

Usikkerhet i undersøkelsen

Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer.

Vi har tidligere publisert foreløpige landstall for 2010. Disse tallene er basert på én kvartalsvis undersøkelse. Når vi nå publiserer endelige årstall, avviker disse fra det som tidligere er publisert. Endelige tall for 2010 baserer seg på fire kvartalsvise undersøkelser. Hver undersøkelse spør om vedforbruket de siste tolv måneder. De fire undersøkelsene vektes likt. Endelige tall for tidligere år er basert på fem kvartalsvise undersøkelser. På grunn av reduserte finansiering vil undersøkelsen bare bli gjennomført tre av fire kvartaler i 2011.

Det har i 2011 blitt gjennomført en usikkerhetsanalyse for vedfyringsundersøkelsen. Denne viser at variasjonskoeffisienten for det estimerte totale forbruket i Norge blir i underkant av 3 prosent. Tabellen under viser hvordan usikkerheten i nasjonale tall øker når antall undersøkelser avtar:

 
 
Antall kvartalsvise undersøkelser Variasjonskoeffisient
 
5 3
4 3,4
3 3,9
2 4,8
1 6,6
 

Det totale vedforbruket for Norge er beregnet til 1,5 (± 0,1) millioner tonn i norske husholdninger i 2010. I tillegg ble det samme år brent i overkant av 250 000 (± 33 000) tonn i fritidsboliger. Dersom vi antar at forholdet mellom mengde ved brent i ovn av ulik teknologi er konstant, førte vedfyring i husholdninger til utslipp av 27 200 (± 2 150) tonn svevestøv og gav 4,21 (± 0,3) TWh nyttiggjort energi.

Usikkerheten i fylkestallene er høyere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at tallene er basert på et mindre utvalg. Dersom et intervjuobjekt har svart at det fyres med ved i boligen, men ikke har oppgitt vedforbruket blir forbruket beregnet. Vedforbruket beregnes ut fra gjennomsnittsverdier blant alle som har svart. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette har større betydning på fylkesfordelingen enn på totaltallene, og trendene på fylkesnivå er derfor mer usikre enn totaltrenden Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

Den relative usikkerheten til fylkestall, når vi slår sammen fem undersøkelser, ligger på rundt 10 prosent. Unntakene er Oslo og Finnmark, der den relative usikkerheten er på rundt 20 prosent. Dersom vi fjerner én undersøkelse og står igjen med fire som skal slås sammen til landstall, vil antall observasjoner reduseres med omtrent 20 prosent, noe som vil øke variasjonskoeffisienten til fylkestallene med omtrent 12 prosent. Med tre undersøkelser i stedet for fem vil variasjonskoeffisienten øke med omtrent 30 prosent. Med to undersøkelser i stedet for fem vil variasjonskoeffisienten øke med omtrent 60 prosent. Tall basert på kun én undersøkelse har en variasjonskoeffisient som er litt over 120 prosent høyere.

Kontakt