Modellering av klimakvotesystem for fremskrivninger i MSG6

Norges tilknytning til EUs klimakvotesystem (EU ETS) innebærer fra 2008 nye virkemidler rettet mot en stor andel av Norges klimautslippskilder. Foreløpig er det ikke grunnlag i SSBs tallmateriale for å kalibrere konsekvensene av disse internasjonale forpliktelsene i SSBs modeller. I modellfremskrivninger er det likevel nødvendig å modellere både dagens virkemidler og forventede fremtidige endringer i regelverk og tilknytningsformer.

Dette notatet dokumenterer et oppdrag for Finansdepartementet for å etablere et opplegg for å implementere Norges tilknytning til EU ETS i modellen MSG6. Det omhandler også EU ETS-virkemidlenes samspill med øvrige mål og virkemidler i klimapolitikken, derunder Kyoto-forpliktelsene og ulike innenlandske klimaavgiftssystemer.

Den europeiske kvoteprisen innvirker på den norske økonomien gjennom flere kanaler. For det første vil kvoteplikten bety at EU ETS-omfattede virksomheter får en utslippspris svarende til kvoteprisen, som vil påvirke aktørene til å redusere utslippene gjennom ulike tilpasninger. For det andre vil gjenstående utslipp være kvotepliktige, og den andelen som ikke får gratiskvoter vil gi staten auksjonsinntekter/ proveny. For det tredje vil kvotekjøp i internasjonale markeder påvirke driftsbalansen overfor utlandet.

Notatet skisserer ulike løsninger og konkluderer med å anbefale et opplegg som lett kan tilrettelegges for studier av eventuelle samspill mellom EU ETS-systemet og andre klimapolitiske målsettinger. Opplegget kan også enkelt oppdateres til nye data.