Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge

Fire av ti klimakvoter gratis

Publisert:

Utslippene av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter var til sammen 95,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2008-2012. De kvotepliktige utslippenes andel av norske utslipp har variert mellom 35 og 37 prosent årlig i femårsperioden. Vel 40 prosent av dette var gratis kvotetildeling.

Retten til å slippe ut klimagasser tilsvarende ett tonn karbondioksid kalles én klimakvote. Ordningen med klimakvoter er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser. Den andre femårsperioden med klimakvoter under Kyotoavtalen og det Europeiske kvotehandelssystemet ble avsluttet i 2012.

Kvotepliktige virksomheter må hvert år levere inn klimakvoter til myndighetene tilsvarende deres faktiske kvotepliktige utslipp. Klimakvotene anskaffes enten ved at man får tildelt gratis kvoter fra myndighetene eller ved at man kjøper kvoter i det europeiske kvotemarkedet (ETS). Ordningen med klimakvoter skal bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslippene ved at virksomhetene får et valg mellom å redusere utslippene eller anskaffe klimakvoter.

Figur 1

Kvotepliktige utslipp 2008-2012, per næring. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Stabile kvotepliktige utslipp

De kvotepliktige utslippene var på til sammen 95,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kyotoperioden 2008-2012, med 19,2-19,3 millioner tonn årlig de første fire årene og 18,5 millioner tonn i 2012. Den årlige andelen av kvotepliktige utslipp i forhold til de totale norske klimagassutslippene varierte mellom 35 og 37 prosent. Innenfor de enkelte næringene har de kvotepliktige utslippene variert mye fra år til år. I industrien samlet var det bare små variasjoner i de årlige kvotepliktige utslippene. Dette gjelder også for olje- og gassutvinning, unntatt for 2009 da de kvotepliktige utslippene gikk ned med 9 prosent (1,2 millioner tonn) fra 2008. Dette skyldes at utslippene fra gassterminalene var spesielt høye i 2008 på grunn av oppstartsproblemer. Innenfor energiforsyning og avfallsforbrenning, som inkluderer gasskraftverkene, var de kvotepliktige utslippene høyest i 2010 (1,6 millioner tonn) og lavest i 2008 (0,2 millioner tonn). På grunn av lave elektrisitetspriser i 2011 og 2012, blant annet som følge av store tilsig til vannmagasinene og dermed rekordhøy kraftproduksjon, har ikke produksjon av energi fra gasskraftverkene vært lønnsom.

Høyest kvotepliktige utslipp i olje- og gassektoren

I perioden 2008-2012 var de kvotepliktige utslippene fra olje- og gassektoren 64,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, det vil si 67 prosent av Norges samlede kvotepliktige utslipp og 24 prosent av Norges samlede utslipp. Det meste av olje- og gassektorens kvotepliktige utslipp (90 prosent) kom fra produksjonen på kontinentalsokkelen.

Hvem har fått klimakvoter gratis?

Kvotepliktige virksomheter, unntatt olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen, Hammerfest LNG (”Melkøya”) og reservekraftverkene, fikk mellom 2008 og 2012 årlig tildelt et antall klimakvoter gratis (vederlagsfritt). Hvis en virksomhet la ned produksjonen, beholdt den gratistildelingen til og med nedleggingsåret. Utslipp over tildelt kvotemengde måtte kompenseres ved at virksomheten kjøpte et tilsvarende antall klimakvoter i et av de FN-godkjente kvotesystemene, først og fremst det europeiske kvotehandelssystemet (ETS). Dersom utslippene var lavere enn de tildelte kvotene, kunne virksomhetene selge ubenyttede klimakvoter eller spare dem til kommende år.

Høy andel gratiskvoter …

Det ble delt ut gratis klimakvoter for 40,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2008-2012, som tilsvarer 42 prosent av samlede kvotepliktige utslipp i perioden. Virksomhetene som var berettiget til gratis klimakvoter, hadde imidlertid kvotepliktige utslipp på 38 millioner tonn. Sett under ett hadde de dermed et overskudd på klimakvoter for 2,3 millioner tonn, som de da kunne selge.

… men overskuddet var ujevnt fordelt

Om lag halvparten av de kvotepliktige virksomhetene som mottok gratiskvoter, hadde i femårsperioden lavere utslipp enn det antallet klimakvoter de hadde mottatt gratis. De fleste av disse virksomhetene var i industrien. 35 prosent av dem som mottok gratis klimakvoter, hadde et overskudd på mer enn 10 000 tonn.

46 prosent av virksomhetene hadde større utslipp enn antall gratis tildelte klimakvoter. Det vil si at de til sammen måtte anskaffe klimakvoter for 3,2 millioner tonn i perioden 2008-2012. En fjerdedel var nødt til å anskaffe klimakvoter for mer enn 10 000 tonn.

Kontakt