Farlig avfall vokser raskere enn økonomien

Publisert:

Totalt ble det levert inn cirka 1,48 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2016. Det er en økning på nærmere 84 prosent siden 2003.

Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen kun økt med henholdsvis 23 og 15 prosent i samme periode, viser nye tall i Farlig avfall. Veksten i farlig avfall som har oppstått i Norge og har blitt levert til godkjent behandling må derfor sies å være relativt høy sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningen for øvrig.

Figur 1. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent håndtering, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning
Figur 1. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent håndtering, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Farlig avfall 1.00 1.11 1.20 1.37 1.31 1.36 1.27 1.44 1.51 1.49 1.54 1.67 1.75 1.84
BNP (markedsverdi, fast priser) 1.00 1.04 1.07 1.09 1.13 1.13 1.11 1.12 1.13 1.16 1.17 1.20 1.22 1.23
Befolkning 1.00 1.01 1.01 1.02 1.03 1.05 1.06 1.07 1.09 1.10 1.12 1.13 1.14 1.15

I et kortere tidsperspektiv – fra 2015 til 2016 – økte farlig avfallsmengden med 5 prosent.

12 kilo farlig avfall per person

Det er estimert at cirka 63 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 12 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling og spillolje.

Industrien leverte 620 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2016, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør omtrent 42 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for i underkant av 380 000 tonn farlig avfall.

Figur 2. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2016, etter opprinnelse
Figur 2. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2016, etter opprinnelse
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Ukjent 25 16 7 4 37 74 138 216 104 92 3 2 4 6 58 71 172 0
Husholdninger 3 2 3 4 8 11 19 19 20 27 28 30 30 38 36 41 51 63
Avløps- og renovasjonsvirksomhet 12 12 16 14 51 57 53 55 71 65 81 76 69 74 78 82 74 175
Tjenesteytende 46 60 67 59 73 100 112 88 88 94 100 95 94 93 95 119 114 127
Bygg og anlegg 3 3 5 4 8 7 9 11 16 12 15 13 32 21 20 30 35 74
Kraft- og vannforsyning 3 3 8 17 21 22 31 33 34 39 40 32 34 27 39 35 31 43
Industri 368 427 404 381 524 510 477 539 573 635 580 616 596 482 539 619 568 618
Bergverk og utvinning 81 87 85 118 83 115 130 143 149 131 174 298 354 461 371 344 360 381
Fiske 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Landbruk 0 0 1 0 0 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0

35 prosent til gjenvinning

Av totalmengden levert til godkjent behandling, ble cirka 35 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 17 prosent ble materialgjenvunnet, mens 18 prosent ble energiutnyttet. De resterende 65 prosentene ble sluttbehandlet.

Figur 3

Farlig avfall behandlet på godkjent anlegg etter behandlingsmåte og total mengde levert. 1 000 tonn ¹ ²

Eksport av farlig avfall inngår i de 1,48 millioner tonnene til godkjent behandling, men ikke importen av slikt avfall. Tallet for godkjent behandling omfatter derfor kun norsk generert farlig avfall.

Ukjent håndtering på vei ned

Farlig avfall inneholder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor viktig å sikre at mest mulig farlig avfall leveres inn separat til forsvarlig behandling for dermed å hindre skader på mennesker og naturmiljø.

I tillegg til de 1,48 millioner tonn til godkjent behandling, gjøres det også estimater for mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Denne mengden er for 2016 anslått til om lag 19 000 tonn. Det betyr at 98 prosent av det farlige avfallet som antas oppstått i Norge, har gått til godkjent behandling mens de resterende 2 prosentene har gått til ukjent håndtering.

Eksporten redusert med 24 prosent

Eksporten av farlig avfall fra Norge har hatt en jevn stigning fram til toppåret 2014, for deretter å reduseres i 2015 og videre ned i 2016. I 2016 lå eksporten på omtrent 250 000 tonn – en reduksjon på 24 prosent sammenlignet med året før. Samme år importerte Norge nærmere 305 000 tonn farlig avfall, og det utgjør en økning på 19 prosent sammenlignet med året før.

Figur 4. Import og eksport av farlig avfall for perioden 2003-2016
Figur 4. Import og eksport av farlig avfall for perioden 2003-2016
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Eksport 77 81 61 71 66 123 154 174 184 292 365 421 327 249
Import 256 183 205 165 85 237 272 377 390 303 288 173 257 306

Importen er dominert av tungmetallholdig avfall til deponering i Norge, dels også noe spillolje til forbrenning. På den andre siden består eksporten i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer

I 2016 utgjorde tungmetallholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med cirka 540 000 tonn. Deretter følger oljeholdig farlig avfall med nærmere 490 000 tonn.

Figur 5. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2006, etter materiale¹
Figur 5. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2006, etter materiale¹
Annet farlig avfall Etsende avfall Tungmetallholdig avfall og forurenset masse Oljeholdig avfall
1999 56 217 154 116
2000 52 259 169 131
2001 55 230 163 148
2002 105 129 196 171
2003 113 196 356 140
2004 73 230 396 199
2005 75 226 424 245
2006 116 230 491 268
2007 66 214 484 292
2008 78 229 459 331
2009 89 161 384 389
2010 102 208 404 450
2011 97 250 424 444
2012 106 199 361 538
2013 110 280 380 467
2014 104 304 468 467
2015 139 286 447 536
2016 207 248 536 492

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som uorganiske salter, brukt blåsesand og CCA impregnert trevirke inngår.

Økt farlig avfall fra Svalbard

Mengden farlig avfall på Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år, og de siste årene har det vanligvis blitt deklarert mellom 100 og 300 tonn farlig avfall fra øya. I 2016 utgjorde mengden fra Svalbard cirka 140 tonn, en økning på 20 prosent sammenlignet med året før. Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 43 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.

Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.

 

Kontakt