145862
statistikk
2014-02-06T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåUtdanning, Grunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Nasjonale prøver2013

Innhold

Store forskjeller mellom fylkene

Resultater fra de nasjonale prøvene høsten 2013 viser at det fremdeles er store forskjeller mellom fylkene. Resultatene varierer også med sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn og kjønn.

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå.
2013
Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn. Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn. Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn.
Alle elever 25,8 24,2 26,7
 
Kjønn
Gutter 27,3 26,2 25,9
Jenter 24,3 22,1 27,5
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere 29,1 39,9 43,5
Norskfødte med innvandrerforeldre 25,7 36,8 40,4
Den øvrige befolkningen 25,6 22,3 24,6
 
Foreldres utdanningsnivå
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning 33,9 34,1 38,1
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning 19,9 16,5 18,0
Figur 1. Fordeling av mestringsnivå på regning på 8. trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2013
Figur 2. Andel elever med fritak i nasjonale prøver, etter prøve. 2013
Figur 1. Fordeling av mestringsnivå på regning på 8. trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2013Figur 2. Andel elever med fritak i nasjonale prøver, etter prøve. 2013

Elever i Oslo og Akershus skiller seg ut ved at de ligger over landsgjennomsnittet på alle prøvene i engelsk, lesing og regning, både på femte og åttende trinn. På alle prøver på femte trinn ligger det rundt 10 prosentpoeng flere elever på høyeste mestringsnivå i Oslo sammenlignet med hele landet. I engelsk og regning på femte trinn skårer henholdsvis 36 og 35 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået, mot 25 prosent for hele landet.

På de laveste mestringsnivåene er det særlig Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold som skiller seg ut. I engelsk på femte trinn skårer 38 prosent av elevene i Finnmark på det laveste mestringsnivået, mot 26 prosent for hele landet. I regning på femte trinn skårer 37 prosent av elevene i Nordland på det laveste mestringsnivået, mot 27 prosent for hele landet.

Som tidligere år oppnår elever i de mest sentrale kommunene noe høyere resultat enn elever som er bosatt i mindre sentrale kommuner. Sammenhengen med sentralitet blir noe mer nyansert dersom vi også ser på foreldrenes utdanning. For gruppen som har foreldre med høy utdanning er det fortsatt slik at elevene i sentrale kommuner oppnår høyere resultat, men når vi ser på elever hvor foreldrene ikke har høyere utdanning blir forskjellene mindre.

Foreldrenes utdanningsnivå betyr mye for resultatene

I likhet med tidligere år er det en klar positiv sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og foreldrenes utdanningsnivå. Barn som har foreldre med høy utdanning, oppnår i større grad å skåre på de høyeste mestringsnivåene i alle fag, sammenlignet med øvrige barn. Mens en av tre barn av foreldre med høy utdanning skåret på høyeste mestringsnivået på regning i femte trinn, var det bare en av ti av barna av foreldrene med grunnskole som høyeste utdanning som gjorde det samme. Tilsvarende tall på regneprøven på åttende trinn viser at 42 prosent av barna med høyt utdannede foreldre skåret på høyt nivå, mens bare 11 prosent av barna hvor foreldrene har grunnskoleutdanning gjorde det samme.

Ved å sammenligne resultatene fra åttende trinn med mestringsnivået elevene oppnådde i femte, ser man også at de elevene som har foreldre med høyere utdanning, i større grad klarer å forbedre mestringsnivået. Andelen som går fra lavt mestringsnivå i engelsk på femte trinn til middels nivå på åttende trinn, er 10 prosentpoeng høyere blant elever som har foreldre med høy utdanning, enn blant øvrige elever. Barn av foreldre med høy utdanning, som fikk et høyt mestringsnivå i femte trinn, klarer også i større grad å opprettholde et høyt mestringsnivå til åttende trinn. For eksempel var det 81 prosent av barna av foreldre med høy utdanning som holdt seg på høyt nivå i lesing, mot 66 prosent av de øvrige barna.

Innvandrere har svakere resultater, unntatt i engelsk på femte trinn

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppnår gjennomsnittlig lavere resultater enn øvrige elever. Unntaket er engelsk på femte trinn, hvor både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hadde en større andel på det høyeste mestringsnivået enn øvrige elever. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever er størst i lesing. På åttende trinn i lesing skårer 36 prosent av elevene uten innvandrerbakgrunn på høyt nivå, sammenlignet med 21 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 16 prosent av innvandrere.

Det er store forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn innenfor gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er først og fremst elever i landgruppe 2 som i gjennomsnitt oppnådde lavere resultater enn elever uten innvandrerbakgrunn. Bildet endrer seg når vi ser på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i landgruppe 1. Innvandrere fra landgruppe 1 presterte nært opp til elever i den øvrige befolkningen i engelsk og regning. Norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1 skåret høyere enn elever i den øvrige befolkningen i samtlige prøver.

Jenter oppnår høyere resultat i lesing

I likhet med tidligere år skårer jentene i gjennomsnitt høyere enn guttene på nasjonale prøver i lesing. I engelsk er det mindre forskjell mellom kjønnene. Jentene har imidlertid noe jevnere resultater enn guttene i engelsk, det vil si at flere jenter ligger på middels nivå, mens guttene har større spredning fra lavt til høyt nivå. I regning skårer guttene høyere enn jentene.

Forbedrer seg i både lesing og regning

Elevene på åttende og niende trinn har den samme prøven i lesing og regning, og poenggrensene mellom de ulike mestringsnivåene er de samme på niende som på åttende trinn. Sammenligninger av resultatene på de to trinnene viser som forventet at niendeklassingene skårer bedre på begge prøvene. Progresjonen fra åttende til niende trinn er omtrent lik for de to prøvene. En av tre åttendeklassinger skårer på et høyt mestringsnivå på lesing, mens nær halvparten gjør det samme på niende trinn.

Fritak fra nasjonale prøver

Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan fritas fra nasjonale prøver. Lavest andel med fritak var det i regning på åttende trinn, med 2 prosent fritak. Høyest andel fritak var det i lesing på femte trinn, med 5 prosent fritak, slik figur 2 viser.

Ulike mestringsnivåer på femte og åttende/niende trinnÅpne og lesLukk

Resultatene er her presentert som andeler i prosent på ulike mestringsnivåer. Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, hvor 3 er høyest og 1 er lavest, mens det på åttende og niende trinn er fem nivåer, hvor 5 er høyest og 1 er lavest. For lettere å kunne sammenligne resultater på de to trinnene kaller vi her mestringsnivå 1 og 2 på åttende trinn ’lavt nivå’, mens mestringsnivå 3 på åttende trinn kalles ’middels nivå’ og mestringsnivå 4 og 5 på åttende trinn kalles ’høyt nivå’.

For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over tid, henvises det til  om statistikken .