281731
281731
Forskjellene består i nasjonale prøver
statistikk
2017-01-31T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåUtdanning, Grunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Nasjonale prøver2016

Innhold

Publisert:

Forskjellene består i nasjonale prøver

Resultatene fra nasjonale prøver viser at de samme gruppene oppnår høyeste nivå år etter år: Elever i sentrale strøk, elever med høyt utdannede foreldre og elever uten innvandringsbakgrunn har en større tendens til å prestere over gjennomsnittet.

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå.
2016
Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn.
Alle elever24,425,423,0
 
Kjønn
Gutter23,327,621,3
Jenter25,523,124,9
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere27,842,936,1
Norskfødte med innvandrerforeldre22,535,533,4
Den øvrige befolkningen24,323,321,2
 
Foreldres utdanningsnivå
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning31,935,533,6
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning19,618,516,0

Nasjonale prøver ble innført i 2004, og SSB har ført statistikk over resultatene siden 2007. Vi har sammenlignbare resultater tilbake til 2014. Statistikken over karakterer i grunnskolen og nasjonale prøver viser som regel en klar, positiv sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. I tillegg viser tallene at innvandrerelever får lavere karakterer enn de øvrige elevene.

Elevene på 5. trinn har prøver i lesing, engelsk og regning, og resultatene presenteres på tre mestringsnivåer. Elevene på 8. trinn har prøver i samme emner, men her presenteres resultatene på mestringsnivåer fra 1 til 5. På 9. trinn får elevene de samme prøvene i lesing og regning som 8. trinn får samme år. Dette gir skolene sammenlignbare resultater mellom to trinn samme år.

Foreldrenes utdanning gir forskjeller

Uavhengig av prøve og skoletrinn er elever med høyt utdannede foreldre overrepresentert på nivåene over gjennomsnittet. Engelsk er prøven som gir minst forskjell i resultat mellom elevgrupper, men også her ser vi en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanning og høyeste mestringsnivå allerede på 5. trinn.

Det er små forskjeller i resultatene mellom kjønn. Resultater fra årene etter at skalapoeng ble innført viser at jenter har en tendens til å prestere bedre på leseprøven, mens guttene har litt bedre resultater i regning. Resultatene fra engelskprøven er jevne både på 5. og 8. trinn, mens det er i leseprøven på 9. trinn vi ser størst forskjell mellom kjønn i jentenes favør.

Innvandringsbakgrunn gir forskjeller

Engelskprøven er også den som gir minst forskjeller mellom innvandringskategorier. I 2016 oppnådde 28 prosent av innvandrerelever på 5. trinn høyeste nivå i engelsk, mens samme andel for øvrige elever lå på 24 prosent. Leseprøven ga større forskjeller på samme trinn: Her fikk 12 prosent av innvandrerelevene høyeste mestringsnivå, mens 26 prosent av elever uten innvandringsbakgrunn oppnådde samme resultat.

Dette mønsteret går igjen på alle trinn og over alle årene vi ser på. Mens engelskprøven er noe jevnere, oppnår elever uten innvandringsbakgrunn oftere et høyt nivå i regning og lesing. En gruppe som skiller seg ut, er norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. De er bedre representert på høyere mestringsnivå enn andre norskfødte elever med innvandrerforeldre.

Hvor eleven bor gir forskjeller

Elever fra sentrale kommuner skiller seg ut og er overrepresentert på de høyeste nivåene, uavhengig av prøve og trinn. Sentralitet er inndelt i fire kategorier, og elever fra de tre kategoriene under sentrale kommuner er jevne i sine resultater i tidsperioden vi ser på.

Ser vi dette i sammenheng med fylker, er det spesielt Akershus og Oslo som drar snittet opp, sammen med blant annet Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag.

Skalapoeng – en ny skala for publisering av resultaterÅpne og lesLukk

I tillegg til mestringsnivåene publiseres elevenes resultater på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. For å lage denne skalaen, som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på prøvene, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. For mer informasjon om den nye skalaen, vises det til Om statistikken og Utdanningsdirektoratets nettside.

Måling av utvikling over tidÅpne og lesLukk

Fra og med 2014 ble poenggrensene for hvert mestringsnivå fastsatt for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. I tillegg blir ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som ble avlagt i 2015 ble så lenket sammen med fjorårets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid. For leseprøven ble dette lagt til i 2016, da den også ble elektronisk. Vi kan derfor sammenligne resultater i lesing fra 2017.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB