285932
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
285932
Sterk vekst i utenlandske turisters forbruk
statistikk
2017-03-28T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
true
Satellittregnskapet for turisme viser tall for turistenes forbruk i Norge og for produksjon og sysselsetting i reiselivsnæringene.

Satellittregnskap for turisme

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

45

milliarder kroner la utenlandske turister igjen i Norge i 2015

Satellittregnskap for turisme
2013201420151
1Foreløpige tall
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr145 156151 416158 993
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent26,326,828,6
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før3,52,12,1
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,27,17,1
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,24,14,2
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før2,7-2,32,6
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent6,66,66,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)1
20112012201320142015
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt84 90190 75095 900100 000103 280
01.01 Overnattingstjenester13 05713 98814 73015 22716 049
01.02 Serveringstjenester16 57417 32018 11619 25820 176
01.03 Transport med jernbane2 4132 4832 6942 8122 998
01.04 Transport med buss og drosje4 1794 4024 3894 5724 683
01.05 Transport med skip og ferger7 4327 5057 7048 1948 718
01.06 Transport med fly20 82222 66424 80726 76227 925
01.07 Utleie av transportmidler509546559598634
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester16 62718 43719 18818 66317 890
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 5061 5891 6581 7441 845
01.10 Sports- og fritidstjenester1 7821 8162 0552 1702 362
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter43 62546 13249 25651 41655 713
0 Turistkonsum i alt128 526136 882145 156151 416158 993

Tabell 2 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20112012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt19 00420 13621 02722 62625 168
01.01 Overnattingstjenester5 1225 5025 9036 1956 856
01.02 Serveringstjenester5 2955 6285 8766 3887 070
01.03 Transport med jernbane508513526578649
01.04 Transport med buss og drosje494517508555617
01.05 Transport med skip og ferger2 1992 1772 2102 3402 568
01.06 Transport med fly3 9664 3144 4224 8425 559
01.07 Utleie av transportmidler207224222242267
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester225240252270294
01.09 Kultur- og underholdningstjenester440461486533554
01.10 Sports- og fritidstjenester548560622683734
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter15 42616 43817 18718 00320 348
0 Turistkonsum i alt34 43036 57438 21440 62945 516

Tabell 3 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20112012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt44 36148 31452 08953 52654 410
01.01 Overnattingstjenester4 5404 9545 2675 3765 569
01.02 Serveringstjenester6 5537 0067 4007 7808 060
01.03 Transport med jernbane1 1841 2481 3601 4261 521
01.04 Transport med buss og drosje2 5792 6872 7262 8312 916
01.05 Transport med skip og ferger3 7383 8284 0164 2964 561
01.06 Transport med fly8 2329 35011 07111 93512 481
01.07 Utleie av transportmidler176189199210220
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester15 05916 66817 44516 97416 163
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 0661 1281 1721 2111 291
01.10 Sports- og fritidstjenester1 2341 2561 4331 4871 628
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter28 19929 69432 06933 41335 365
0 Turistkonsum i alt72 56078 00884 15886 93989 775
 
Memo
Konsum i husholdninger1 072 2951 121 0811 173 9711 220 0521 272 611
Turistkonsumets andel av konsum i husholdninger i alt. Prosent6,87,07,27,17,1

Tabell 4 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
20112012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt21 53622 30022 78423 84823 702
01.01 Overnattingstjenester3 3953 5323 5603 6563 624
01.02 Serveringstjenester4 7264 6864 8405 0905 046
01.03 Transport med jernbane721722808808828
01.04 Transport med buss og drosje1 1061 1981 1551 1861 150
01.05 Transport med skip og ferger1 4951 5001 4781 5581 589
01.06 Transport med fly8 6249 0009 3149 9859 885
01.07 Utleie av transportmidler126133138146147
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester1 3431 5291 4911 4191 433
01.09 Kultur- og underholdningstjenester----0
01.10 Sports- og fritidstjenester----0
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter----0
0 Turistkonsum i alt21 53622 30022 78423 84823 702

Tabell 5 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før1
2012201320142015
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt4,72,81,90,0
01.01 Overnattingstjenester11,86,43,85,7
01.02 Serveringstjenester0,81,43,61,9
01.03 Transport med jernbane4,97,62,73,5
01.04 Transport med buss og drosje0,4-3,9-0,1-2,4
01.05 Transport med skip og ferger-3,9-1,32,6-1,2
01.06 Transport med fly3,72,53,7-0,9
01.07 Utleie av transportmidler5,3-0,81,04,0
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester9,73,6-3,8-5,6
01.09 Kultur- og underholdningstjenester3,90,92,02,7
01.10 Sports- og fritidstjenester-0,112,84,25,8
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter4,74,92,56,1
0 Turistkonsum i alt4,73,52,12,1

Tabell 6 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt3,82,35,78,0
01.01 Overnattingstjenester12,18,45,411,0
01.02 Serveringstjenester2,51,25,87,7
01.03 Transport med jernbane2,91,77,49,0
01.04 Transport med buss og drosje0,0-5,24,55,9
01.05 Transport med skip og ferger-5,6-0,92,11,9
01.06 Transport med fly1,2-2,37,29,0
01.07 Utleie av transportmidler6,3-7,13,08,3
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester3,95,85,97,0
01.09 Kultur- og underholdningstjenester3,22,06,40,9
01.10 Sports- og fritidstjenester0,410,78,24,5
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter5,52,72,910,6
0 Turistkonsum i alt4,62,54,49,2

Tabell 7 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt7,05,50,3-1,5
01.01 Overnattingstjenester13,97,42,53,9
01.02 Serveringstjenester3,12,32,40,8
01.03 Transport med jernbane7,48,02,53,6
01.04 Transport med buss og drosje0,2-2,5-0,6-1,9
01.05 Transport med skip og ferger-2,4-0,32,4-1,4
01.06 Transport med fly8,512,63,3-0,7
01.07 Utleie av transportmidler5,4-0,9-0,52,9
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester10,24,5-3,7-6,2
01.09 Kultur- og underholdningstjenester4,10,50,23,5
01.10 Sports- og fritidstjenester-0,213,82,36,4
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter4,26,12,33,6
0 Turistkonsum i alt5,95,71,10,5

Tabell 8 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2012201320142015
01 Reiselivsprodukter i alt0,6-2,71,8-4,1
01.01 Overnattingstjenester8,61,83,1-0,6
01.02 Serveringstjenester-4,20,22,6-3,6
01.03 Transport med jernbane2,111,00,0-0,5
01.04 Transport med buss og drosje1,2-6,6-0,9-7,6
01.05 Transport med skip og ferger-5,1-4,64,1-5,3
01.06 Transport med fly0,2-5,82,4-6,0
01.07 Utleie av transportmidler3,99,80,0-1,4
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester5,6-6,3-6,2-0,6
01.09 Kultur- og underholdningstjenester....
01.10 Sports- og fritidstjenester....
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter....
0 Turistkonsum i alt0,6-2,71,8-4,1

Tabell 9 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2012201320142015
Overnattingsvirksomhet25 13125 97027 12528 590
Serveringsvirksomhet46 22649 14351 37154 145
Transport med jernbane5 5766 1006 3696 791
Transport med buss, sporvei og drosje23 25424 59726 36827 607
Transport med skip og ferger15 81316 37717 61818 156
Transport med fly28 27432 34437 61839 253
Utleie- og leasingvirksomhet37 46438 84742 11443 883
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet18 77719 58919 05918 270
Kultur- og underholdningsvirksomhet21 02120 45821 55522 808
Sport og annen fritidsvirksomhet9 51610 24510 60511 403
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE231 052243 670259 802270 906
Fastlands-Norge4 039 1944 251 5444 466 8584 587 182
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i Fastlands-Norge i alt. Prosent5,75,75,85,9
 
Totalt for næringer4 841 4665 038 5855 223 6155 231 460
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i alt. Prosent4,84,85,05,2

Tabell 10 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201320142015
Overnattingsvirksomhet2,93,53,1
Serveringsvirksomhet2,91,63,1
Transport med jernbane8,12,51,8
Transport med buss, sporvei og drosje2,12,80,0
Transport med skip og ferger3,54,4-0,3
Transport med fly9,810,2-1,0
Utleie- og leasingvirksomhet4,73,53,0
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3,9-3,6-5,3
Kultur- og underholdningsvirksomhet-6,02,22,8
Sport og annen fritidsvirksomhet6,81,84,4
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE3,63,21,3
Fastlands-Norge2,22,30,9

Tabell 11 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2012201320142015
Overnattingsvirksomhet10 85311 13411 77012 284
Serveringsvirksomhet22 44024 15125 38526 494
Transport med jernbane2 2342 3802 2102 444
Transport med buss, sporvei og drosje13 53814 32514 68915 962
Transport med skip og ferger5 2845 4454 9375 519
Transport med fly7 9647 9716 3978 634
Utleie- og leasingvirksomhet16 06016 07717 12417 456
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3 3803 2423 2353 484
Kultur- og underholdningsvirksomhet11 73611 57812 04412 910
Sport og annen fritidsvirksomhet4 3604 6655 1675 604
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE97 849100 968102 958110 791
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 295 3952 418 8012 533 3022 620 035
Reiselivsnæringenes andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent4,34,24,14,2
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 965 2083 071 1343 140 3713 117 433
Reiselivsnæringenes andel av BNP. Prosent3,33,33,33,6

Tabell 12 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201320142015
Overnattingsvirksomhet5,07,03,1
Serveringsvirksomhet5,13,73,1
Transport med jernbane8,9-8,61,8
Transport med buss, sporvei og drosje0,5-3,10,0
Transport med skip og ferger4,3-32,8-0,1
Transport med fly-9,6-32,5-1,3
Utleie- og leasingvirksomhet4,9-0,53,0
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet21,114,39,1
Kultur- og underholdningsvirksomhet-5,20,94,2
Sport og annen fritidsvirksomhet8,011,04,3
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE2,7-2,32,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2,32,21,1

Tabell 13 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
2012201320142015
Overnattingsvirksomhet1 4181 1521 447...
Serveringsvirksomhet7931 0681 136...
Transport med jernbane2 6011 7391 242...
Transport med buss, sporvei og drosje1 4112 0301 308...
Transport med skip og ferger6741 2632 926...
Transport med fly5 1183 7211 104...
Utleie- og leasingvirksomhet5 4284 3374 008...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet121185316...
Kultur- og underholdningsvirksomhet1 4911 5001 526...
Sport og annen fritidsvirksomhet840821931...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE19 89517 81615 944...
Fastlands-Norge477 931502 744523 036
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i Fastlands-Norge. Prosent4,23,53,0
 
Totalt for næringer659 479717 132739 271
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i alt. Prosent3,02,52,2

Tabell 14 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
201320142015
Overnattingsvirksomhet-20,122,0...
Serveringsvirksomhet33,83,6...
Transport med jernbane-33,7-28,2...
Transport med buss, sporvei og drosje48,8-36,2...
Transport med skip og ferger72,5121,7...
Transport med fly-29,1-71,6...
Utleie- og leasingvirksomhet-20,3-10,4...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet52,467,2...
Kultur- og underholdningsvirksomhet0,6-3,5...
Sport og annen fritidsvirksomhet3,810,4...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE-11,4-13,2...
Fastlands-Norge2,90,4

Tabell 15 
Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 normalårsverk, lønnstakere og selvstendige

Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 normalårsverk, lønnstakere og selvstendige
2012201320142015
Overnattingsvirksomhet23,323,424,224,7
Serveringsvirksomhet42,143,845,546,5
Transport med jernbane4,54,64,64,6
Transport med buss, sporvei og drosje28,528,628,829,0
Transport med skip og ferger9,69,79,99,8
Transport med fly7,27,27,07,2
Utleie- og leasingvirksomhet7,27,07,27,2
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet5,35,35,25,2
Kultur- og underholdningsvirksomhet18,617,517,617,7
Sport og annen fritidsvirksomhet6,76,86,86,6
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE153,0153,7156,8158,4
Fastlands-Norge2 304,32 330,92 358,22 367,3
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i Fastlands-Norge. Prosent6,66,66,66,7
 
Totalt for næringer2 369,22 397,42 425,22 432,0
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt. Prosent6,56,46,56,5

Tabell 16 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
2012201320142015
Overnattingstjenester14 49615 20315 448...
Serveringstjenester46 28348 48151 146...
Transport med jernbane3 8144 2004 550...
Transport med buss og drosje21 16122 26723 856...
Transport med skip og ferger10 01710 17610 671...
Transport med fly22 18625 99529 464...
Utleie av transportmidler5 2105 5075 828...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester18 64019 39818 887...
Kultur- og underholdningstjenester15 85615 12515 967...
Sports- og fritidstjenester5 4325 8506 124...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER163 095172 202181 941...
Fastlands-Norge4 039 1944 251 5444 466 858
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i Fastlands-Norge. Prosent4,04,14,1...
 
Totalt for næringer4 841 4665 038 5855 223 615
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i alt. Prosent3,43,43,5...

Tabell 17 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201320142015
Overnattingstjenester5,92,0...
Serveringstjenester1,52,7...
Transport med jernbane9,26,6...
Transport med buss og drosje1,62,7...
Transport med skip og ferger1,52,4...
Transport med fly8,58,6...
Utleie av transportmidler11,90,3...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester3,7-3,5...
Kultur- og underholdningstjenester-7,92,3...
Sports- og fritidstjenester7,73,0...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER2,92,8...
Fastlands-Norge2,22,3

Tabell 18 
Fylkesfordelt produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Fylkesfordelt produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2014
Overnattings- og serveringsvirksomhetTransportKultur og underholdningSUM REISELIVSNÆRINGENEReiselivsnæringens andel av produksjon i alt
Østfold2 2873 4341 0756 7963,9
Akershus8 00627 8912 22938 1267,8
Oslo18 60336 6608 82764 0906,9
Hedmark1 8852 0151 2865 1864,4
Oppland2 8841 2241 1675 2754,8
Buskerud3 7633 9381 3979 0984,7
Vestfold2 5294 5071 0348 0704,5
Telemark1 7921 9039514 6464,0
Aust-Agder1 1911 4665303 1874,8
Vest-Agder2 4823 4691 2887 2394,1
Rogaland7 17318 7432 09128 0075,8
Hordaland7 94012 4673 64824 0554,6
Sogn og Fjordane1 5592 7234874 7695,3
Møre og Romsdal2 7575 0928298 6783,5
Sør-Trøndelag5 2924 4872 09711 8764,8
Nord-Trøndelag1 3685 7504797 5978,7
Nordland2 9634 7781 0778 8185,0
Troms - Romsa2 6266 8541 01910 4998,9
Finnmark - Finnmárku1 1171 5055773 1996,1
Svalbard2792407259117,7

Tabell 19 
Fylkesfordelt sysselsetting i reiselivsnæringene. Antall personer i 1000

Fylkesfordelt sysselsetting i reiselivsnæringene. Antall personer i 1000
2014
Overnattings- og serveringsvirksomhetTransportKultur og underholdningSUM REISELIVSNÆRINGENEReiselivsnæringens andel av sysselsatte personer i alt
Østfold3,22,00,96,15,0
Akershus8,98,32,219,37,0
Oslo18,512,48,239,18,2
Hedmark2,21,41,24,85,3
Oppland3,41,51,15,96,5
Buskerud4,52,41,38,26,3
Vestfold3,21,80,85,75,2
Telemark2,31,40,94,65,9
Aust-Agder1,40,90,42,85,7
Vest-Agder3,11,71,05,86,4
Rogaland7,97,32,217,46,5
Hordaland9,57,33,420,27,2
Sogn og Fjordane1,92,80,55,18,8
Møre og Romsdal3,32,60,86,84,9
Sør-Trøndelag5,93,92,112,07,3
Nord-Trøndelag1,71,80,43,86,0
Nordland3,62,81,07,46,3
Troms - Romsa3,12,60,96,67,8
Finnmark - Finnmárku1,31,20,53,07,6
Svalbard0,20,10,10,423,5

Tabell 20 
Fylkesfordelt bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Fylkesfordelt bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2014
Overnattings- og serveringsvirksomhetTransportKultur og underholdningSUM REISELIVSNÆRINGENEReiselivsnæringens andel av bruttoprodukt i alt
Østfold1 0731 3225872 9823,5
Akershus3 8587 4391 20612 5035,3
Oslo8 71712 6424 67126 0305,4
Hedmark8418756482 3643,8
Oppland1 2855356082 4284,1
Buskerud1 7781 7727434 2934,3
Vestfold1 2351 7675613 5634,7
Telemark8869515012 3384,1
Aust-Agder5894212821 2923,7
Vest-Agder1 1241 4207293 2734,4
Rogaland3 4025 2031 1879 7924,2
Hordaland3 7974 9151 86410 5764,5
Sogn og Fjordane7689182611 9474,5
Møre og Romsdal1 3202 0884623 8703,4
Sør-Trøndelag2 5101 9361 1505 5964,3
Nord-Trøndelag6651 1412632 0694,8
Nordland1 3661 7556343 7554,2
Troms - Romsa1 2691 1255222 9164,7
Finnmark - Finnmárku5163092961 1214,0
Svalbard156583625023,7

Om statistikken

Satellittregnskapet for turisme måler reiselivets betydning for norsk økonomi fra flere kanter. Regnskapet viser hvor mye som produseres i typiske reiselivsnæringer og av produkter som turister bruker mye. Regnskapet viser videre hvor mye norske og utenlandske turister bruker i Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Alle begrepene er definert i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework’ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008) og ‘International Recommendations for Tourism Statistics 2008’ (FN, 2010). Nedenfor gjengis de mest sentrale begrepene.

En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags- og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.

Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.

Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Næringene som er definert som reiselivsnæringer i Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme og deres forbindelse med næringsstandarden er gitt nedenfor.

* Standard for næringsgruppering 2007.

Næringsspesifikasjon Næringskode i SN2007*
Overnattingsvirksomhet 55
Serveringsvirksomhet 56
Transport med jernbane 49.1+49.2
Transport med buss, sporvei og drosje 49.3
Transport med skip og ferger 50.1, 50.202, 50.203, 50.3, 50.4
Transport med fly 51
Utleie- og leasingvirksomhet 77
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 79
Kultur- og underholdningsvirksomhet Del 90 + 91
Sport og annen fritidsvirksomhet 93

Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er karakteristiske for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester og transporttjenester. Full oversikt over karakteristiske reiselivsprodukter i nasjonalregnskapet er gitt nedenfor.

 
Produktkode Produktspesifikasjon
491000 Passasjertransport med jernbane
493200 Drosjetjenester og bilutleie med sjåfør
493900 Rutebiltransport
493930 Landtransport med passasjerer, ikke rutetrafikk
501010 Utenriks sjøfart, passasjertransport ellers og bilferging
503010 Innenriks sjøfart, passasjerer og bilferging
511010 Flyreiser, passasjerer
551000 Overnattingsvirksomhet
553000 Drift av campingplasser og turisthytter
559090 Overnatting ellers
561010 Servering ved spisesteder
561020 Servering ved gatekjøkken etc.
563000 Servering ved skjenkesteder
771100 Utleie av personbiler
772000 Utleie av husholdningsutstyr m.m.
791100 Reisebyråtjenester
791200 Turoperatørtjenester
799000 Turistkontor og turistrelaterte tjenester INAS
900100 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet
900102 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig konsum
900103 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig gebyr
900104 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt konsum
900105 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt gebyr
900200 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet
910000 Drift av biblioteker, museer o.a. kulturvirksomhet
910202 Museumstjenester, statlig konsum
910203 Museumstjenester, statlig gebyr
910204 Museumstjenester, kommunalt konsum
910205 Museumstjenester, kommunalt gebyr
931100 Drift av idrettsanlegg
931900 Andre sportsaktiviteter
932100 Drift av fornøyelsesetablissementer
932900 Andre fritidsaktiviteter

Standard klassifikasjoner

De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Den inneholder de viktigste definisjonene for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.

Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Satellittregnskap for turisme
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Internasjonal rapportering

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Brukere og bruksområder

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Datakilder og utvalg

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet. 

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.

Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Revisjon

Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig.

Det foretas også endringer i de internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme. Vanligvis revideres ikke allerede publiserte endelige tall som følge av slike endringer. Dette ble unntaksvis gjort for referanseåret 2007 i forbindelse med hovedrevisjonen 2011, hvor FNs Tourism Satellite Account: Recommended Methodological Framework 2008 også ble innarbeidet.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar?id=2551

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB