Husholdningenes nettofinansinvesteringer

Beregningsmetoder og kilder

Husholdningenes nettofinansinvesteringer er sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Tall for husholdningenes nettofinansinvesteringer kan prinsipielt fremskaffes på tre måter.

En kan observere direkte alle finansielle transaksjoner som husholdningene foretar, dvs. samlet kjøp og salg av fordrings- og gjeldsposter. I praksis er dette en nærmest uoverkommelig oppgave.

Alternativt kan nettofinansinvesteringene regnes ut indirekte som en saldopost i et makroøkonomisk statistikksystem ved følgende to metoder:

1. Beregne alle inntekter og trekke fra alle utgifter i perioden (inklusive konsumutgifter og utgifter til realinvesteringer).
2. Beregne husholdningenes samlede beholdning av finanskapital ved inngangen og utgangen av perioden, og korrigere beholdningsendringen for beregnede prisendringer og andre beholdningsendringer som ikke skyldes transaksjoner i fordrings- og gjeldsposter.

SSB benytter begge metodene i sin statistikk. Den første metoden (inntektsmetoden) anvendes ved årlig og kvartalsvis sektorregnskap, mens beholdningsmetoden der man kombinerer dekomponering av balanseendringene med direkte observerte transaksjoner (beholdningsmetoden) anvendes ved utarbeidelsen av det kvartalsvise finansielle sektorregnskapet.

Til forskjell fra andre sektorer i nasjonalregnskapet, f.eks. offentlig forvaltning, bygger tallene for husholdningssektoren på lite helhetlig regnskapsinformasjon. Bortsett fra forbruksundersøkelsene er heller ikke data samlet inn direkte fra husholdningene, men bygger på enten administrative oppgaver (f.eks. ligningsmateriale), informasjon fra andre sektorer som husholdningene har økonomiske forbindelser med (f.eks. banker og offentlig forvaltning), eller beregnede størrelser (f.eks. driftsresultat for selvstendig næringsdrivende). En svært viktig kilde for direkte transaksjoner er Verdipapirsentralen, som gir data for transaksjoner i sertifikater, obligasjoner, noterte aksjer og grunnfondsbevis.

Dette innebærer at en ikke kan foreta kontroll og revisjon av helhetlige oppstillinger for enkeltenheter innen husholdningssektoren, men må bygge opp et konsistent bilde av sektorens økonomi på makronivå.

I både inntektsregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres foreløpige tall for husholdningenes nettofinansinvestering som senere revideres når mer fullstendig informasjon foreligger.

Usikkerhet

I prinsippet skal begge beregningsmetodene føre frem til samme tall for nettofinansinvestering. For at dette skal skje i praksis forutsettes imidlertid at alle data som benyttes er i overensstemmelse med nasjonalregnskapets gjeldende prinsipper og definisjoner. Det gjelder for eksempel

• Sektoromfang, dvs. at husholdninger er avgrenset og definert på samme måte i alt kildemateriale
• Prinsipper for verdisetting, dvs. at samme vurderingsprinsipp er benyttet i alt kildemateriale og i alle komponenter i regnskapet. Ideelt sett kreves markedsverdi både for alle inntekts- og utgiftsposter og alle balanseposter, og
• Periodisering, dvs. at inntekter og utgifter og fordrings- og gjeldsposisjoner er periodisert etter samme prinsipper i alt kildemateriale.

Fordi bl.a. disse forutsetningene ikke er oppfylt må tilpasninger foretas og de to beregningsmetodene kan føre til forskjellig resultat. En kan dermed observere differanser i posten nettofinansinvestering i de to statistikkene. Ved vurdering av avviket i foreløpige tall må det også tas med i betraktning at beregningene kan være utført på ulik tidspunkt, dvs. med ulik informasjonsgrunnlag.

I vurderingen av dette avviket er det flere forhold som er viktig å ha i mente:

• Størrelsen på avviket må sees i lys av bruttostørrelser, dvs. størrelsen på de komponentene som inngår i regnestykkene
• Avviket kan ikke henføres til en enkelt komponent i beregningene, men vil erfaringsmessig ha opphav i flere forhold
• Det er ulik grad av usikkerhet i de ulike komponentene, noe som reflekteres i ulik grad av revisjoner fra foreløpige til endelige tall
• Erfaringer tilsier videre at avvikene normalt vil bli mindre gjennom de faste revisjonsprosedyrene en følger i begge institusjoners statistikker

Som illustrasjon på bruttostørrelsene kan det vises til at i 2002 er husholdningenes samlede inntekter beregnet til nærmere 1200 milliarder kroner og samlede utgifter til om lag 1170 milliarder kroner. Samlet gjeld ved utgangen av 2002 er beregnet til nærmere 1400 milliarder kroner og samlede fordringer til nesten 1100 milliarder kroner.

Gjennom sensitivitetsanalyser finner en at selv små prosentvise revisjoner i komponentene i inntektsregnskapet kan gi store utslag i residualposter som nettofinansinvestering.