Årlig nasjonalregnskap, 2012

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865. I 1970-årene ble nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset internasjonale retningslinjer gitt i FNs System of National Accounts 1968 (1968 SNA).

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Dette krever tilpasninger også i det norske nasjonalregnskapet. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden et viktig formål med nasjonalregnskap er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nye nivåer basert på et nytt statistisk beregningsgrunnlag. Ved slike hovedrevisjoner blir også tilbakegående tallserier revidert, slik at det reviderte regnskapet også gir et konsistent bilde av den økonomiske utviklingen.

Etter inngåelsen av EØS-avtalen er Norge pålagt å følge de europeiske retningslinjene for utarbeiding av nasjonalregnskap, slik de fremkommer i Det europeiske nasjonalregnskapssystem (ENS). Per i dag er det 1995-versjonen av ENS som gjelder (The European System of National and Regional Accounts 1995 (ESA 95)). Dette europeiske rammeverket for utarbeiding av nasjonalregnskap er konsistent med FNs tilsvarende rammeverk for nasjonalregnskap, System of National Accounts 1993 (1993 SNA) når det gjelder definisjoner, klassifikasjoner og prinsipper for øvrig, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union.

Statistisk sentralbyrå har nylig gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, med publisering i november 2011 (omtalt som HR2011). En viktig årsak til gjennomføringen av HR2011 var krav om innarbeiding av ny næringsstandard (SN2007). Andre viktige endringer som er gjennomført i samband med HR2011, er innarbeiding av ny statistikk for blant annet eksport og import av tjenester og boligtjenester, reviderte tall for eiendomsdrift som en følge av endret beregningsopplegg, innarbeiding av tall for illegal økonomi og reviderte tall for annen uregistrert økonomi. I arbeidskraftdelen av nasjonalregnskapet er årslønnsvekst, påløpt innført som begrep.

En nærmere omtale av HR2011 er gitt i artikkelen Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010 , mens bakgrunnen for revisjonen er omtalt i blant annet artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2011 .

Fra nasjonalregnskapet ble etablert i Norge like etter annen verdenskrig, og frem til den siste revisjonen i 2011, har det vært gjennomført fem tidligere hovedrevisjoner. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er blant annet gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet , mens tidligere hovedrevisjoner også er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk .

Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomført om lag hvert femte år i fremtiden. En ny hovedrevisjon planlegges nå i forbindelse med innføring av revidert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap 2008 SNA og ESA 2010, med publisering i 2014.

Det norske nasjonalregnskapet gir en omfattende statistisk beskrivelse av det norske samfunnet. Blant annet viser nasjonalregnskapet den økonomiske strukturen i landet, og nivået på nasjonalproduktet sier noe om landets velferd i et økonomisk perspektiv. Nasjonalregnskapet har i mange år vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest", blant annet skoleelever, som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver med analyse og utredning av økonomiske strukturer eller utvikling. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som det kvartalsvise nasjonalregnskapet, det institusjonelle nasjonalregnskapet, fylkesfordelt nasjonalregnskap og satellittregnskapene bygger alle på det endelige, årlige realregnskapet. Alle regnskapene er altså konsistente og avstemte.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Ikke relevant

Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts 1993 (1993 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to grunnleggende typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (bedrifter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. I det årlige norske nasjonalregnskapet i løpende og faste priser (realregnskapet) er det bedriften som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (bedrifter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er statistiske enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjerer seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter på egne vegne. Se "Om statistikken" for Nasjonalregnskap, institusjonelt sektorregnskap for en nærmere omtale av det institusjonelle sektorregnskapet.

Det årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet) gir som resultat en strukturert oversikt over tilgang og anvendelse av varer og tjenester i økonomien. Det viser videre hvor i økonomien anvendelsen av varer og tjenester finner sted. Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for inntektskomponenter, sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved sysselsetting målt i antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk. Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Tilgang

Tilgang av varer og tjenester består av norsk produksjon og import. Norsk produksjon av varer og tjenester er inndelt i ca. 130 næringer i det endelige, årlige nasjonalregnskapet, hvor den enkelte næring omfatter alle bedrifter som er kjennetegnet ved en tilnærmet lik produksjonsprosess. All produksjonsvirksomhet i økonomien enten den er privat eller offentlig, skal inkluderes. I dette ligger det at produksjonsbegrepet også skal omfatte individuelle og kollektive tjenester produsert i offentlig forvaltning, boligtjenester som eier av egen bolig utfører for eget bruk, produksjon av varer for eget konsum, lønnet husarbeid i private husholdninger, og i prinsippet også illegal produksjon og annen produksjon som ikke oppgis til ligningsmyndighetene. Produksjonsbegrepet omfatter imidlertid ikke ulønnet husarbeid og personlige tjenester som produseres og konsumeres innen for samme husholdning.

I hver av disse næringene produseres det en eller flere varer og/eller tjenester. Disse får fellesbenevnelsen produkter, og det endelige, årlige realregnskapet omfatter ca. 700 produkter. Ett ensartet produkt kan produseres innen flere ulike næringer, selv om produktet er karakteristisk for en spesiell næring.

Import tilordnes ingen enkelt næring, men er fordelt på produkt. Import, er sammen med eksport, en sentral del av utenriksregnskapet, som igjen er fullt ut konsistent med det øvrige nasjonalregnskapet.

Som et tredje moment, vil det på tilgangssiden kunne eksistere en inntekstoverføring til eller fra offentlig forvaltning. Overføringen, som er uttrykt ved summen av alle netto produktskatter, (produktskatter fratrukket produktsubsidier), er tilordnet en rekke produkter.

Anvendelse

Anvendelsen splittes opp i innenlandsk anvendelse og eksport. Eksport er definert som den delen av produksjonen som selges til utlandet. Tilgangen av produkter som anvendes innenlands, fordeles på anvendelsene konsum, produktinnsats, bruttoinvestering i fast realkapital og lagerendring.

Konsum fordeles på 3 grupper: husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning. En del av konsumet i offentlig forvaltning er klassifisert som individuelt konsum siden dette konsumeres av enkeltindivider, men finansieres av det offentlige. Eksempler er utgifter til utdanning og helse. Øvrig konsum innen offentlig forvaltning (forsvar, rettsvesen mv.) vil være kollektivt konsum, siden det ikke kan tilordnes enkeltindivider.

Produktinnsats omfatter anvendelsen av varer og tjenester i en produksjonsprosess. Varene og tjenestene kan enten bearbeides eller brukes opp i produksjonsprosessen. En andel av den totale tilgangen av produkter vil være kapitalvarer. Det meste av kapitalvarene inngår i bedriftenes bruttoinvesteringer i fast realkapital, men noe av kapitalvarene går direkte til konsum.

Lagerendring kan være enten positiv eller negativ. I de tilfeller hvor samlet tilgang av et produkt overstiger samlet etterspørsel får vi en lageroppbygging av produktet. I motsatt fall vil man kunne ha en lagernedbygging, gitt en utgangsbeholdning.

Resultatstørrelser

I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Det endelige årlige realregnskapet utarbeides på et detaljert nivå og inneholder om lag 130 næringer og 700 produkter (varer og tjenester). Beregningene i nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer (regnskapsstatistikk), regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

Beregningsopplegget for årlige, foreløpige tall er i hovedsak det samme som benyttes for å utarbeide kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR): Foreløpige nasjonalregnskapstall utarbeides på bakgrunn av utviklingen i korttidsstatistikk og strukturen i det siste endelige nasjonalregnskapet. Se "Om statistikken" for KNR . I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk.

Revisjon

Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Foreløpige beregnede kvartals- og årstall blir revidert inntil det endelige, årlige nasjonalregnskapet foreligger, se avsnittet "Administrative opplysninger: Hyppighet og aktualitet".

Men også utenom den ordinære publiseringssyklusen er nasjonalregnskapet gjenstand for revisjon med jevne mellomrom, der hele sammenhengende tallserier blir revidert. Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, som oftest basert på nye internasjonale retningslinjer. Dette var tilfellet ved innarbeidingen av 1993 SNA, og ved hittil siste hovedrevisjon publisert i 2011 (se avsnittet "Bakgrunn: Formål og historie"). Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre hovedrevisjoner om lag hvert femte år.

Beregninger

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene. Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, har Seksjon for nasjonalregnskap utarbeidet en samlet dokumentasjon av beregningene til endelig årlig nasjonalregnskap (kun på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 .

Figur 3.6.1 gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap. Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene deflateres med relevante prisindekser. Deflateringen skjer på detaljert produktnivå: For hvert enkelt produkt blir det tilordnet en prisindeks. Fastpristall i det årlige nasjonalregnskapet beregnes i fjorårets priser, det vil si at basisåret skifter hvert år. Den detaljerte deflateringen innebærer at alle produkter på produksjonssiden deflateres separat. Tilsvarende deflateres alle produkter på produktinnsatssiden. Differansen mellom sum fastpristall for produksjon og sum fastpristall for produktinnsats, utgjør bruttoproduktet i faste priser. Denne metoden for å beregne bruttoproduktet i faste priser kalles dobbeltdeflatering.

Figur 3.6.1:

 
(Klikk på figuren for stor versjon)

Kjeding

Det er ønskelig å presentere tidsserier med nasjonalregnskaptall i et bestemt års priser (referanseår). Det gjøres ved å kjede sammen referanseårets verdi med de årlige volumvekstratene. Utviklingen fra ett år til et annet vil være det samme i de kjedete seriene som i seriene basert på året før som basisår. Kjedingen foretas på alle nivåer, både detaljerte og aggregerte. Dette medfører at man ikke oppnår additivitet i tabellene, dvs summen av tabellkomponentene (detaljer) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun i basisårets priser.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 bedrifter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Det foreligger sammenliknbare tall for alle år tilbake til 1970. Alle disse årgangene bygger på 1993 SNA og ENS 1995. For årene 1865-1970 foreligger det tall som bygger på tidligere nasjonalregnskapsstandarder.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på begreper benyttet i nasjonalregnskapet.

Verdibegreper

Verdibegreper er relevant først og fremst i forhold til transaksjoner av varer og tjenester, men har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). Transaksjonene for variable som forekommer i det årlige nasjonalregnskapet følger generelt prinsippet om registreringer som påløper i perioden. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris, mens anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board" er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight" er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense). Med basispris menes selgerverdien fratrukket produktskatter og tillagt produktsubsidier. Basisprisen gir dermed uttrykk for den prisen produsenten netto står overfor. Bruk av basispris er innført i 1993 SNA og ENS 1995 for å få mest mulig ensartet verdsetting både nasjonalt og internasjonalt.

Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi.

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres dermed som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Kontoplanen i nasjonalregnskapet inneholder en opplisting av kontospesifikasjonene i nasjonalregnskapet. Den tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 1993 SNA og ENS 1995. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. De viktigste av disse grupperingene eller klassifikasjonene er;

Gruppering av næringer

Næringsgrupperingen i nasjonalregnskapet "Grupperinger i nasjonalregnskapet" er basert på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Se Næringsgruppering i nasjonalregnskapet .

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital grupperes etter ulike arter definert i 1993 SNA, bl.a. materiell og immateriell fast realkapital, lagerkapital, verdigjenstander, samt ikke-produsert kapital som naturkapital og immaterielle innslag som patenter mv. Denne artsgrupperingen er mer aggregert enn den tilsvarende artsgruppering som brukes for bruttoinvesteringer. Bruttoinvesteringer er gruppert etter arter innenfor bygg og anlegg, maskiner og utstyr, og transportmidler.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs sentrale produktklassifikajon CPA - Statistical Classification of Products by Activity in the European Community (Eurostat, 21.10.1992). CPA er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom de produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering i årsregnskapet ca. 700 produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter konsumgrupperingen COICOP- Classification Of Individual Consumption by Purpose utgitt av FN.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på COFOG - Classification Of Functions Of the Government, som er utgitt av FN. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på den internasjonale grupperingen omtalt som COPNI - Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households. Denne formålsgrupperingen skal gjelde for utgifter i ideelle organisasjoner.