Kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap, nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012

Formålet med nasjonalregnskapsstatistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting. Statistikk fra en rekke områder stilles sammen og bearbeides i nasjonalregnskapet. På enkelte områder kan annen statistikk utnyttes mer eller mindre direkte i nasjonalregnskapet, mens det på andre områder er nødvendig med omfattende beregninger.

Det første kvartalsvise institusjonelle sektorregnskapet ble publisert juni 2005, med tilbakegående tall til 2002. Foreløpig publiseres kun sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner .

Nasjonalregnskapet har i mange år vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen, blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Tallene som presenteres bygger på internasjonale retningslinjer fra System of National Accounts SNA 1993 og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995

Ikke relevant

EU-regulering (EC) 1161/2005 av 6. Juli 2005 om beregning av kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

Nasjonalregnskapssystemet bygger på to grunnleggende statistiske enheter: institusjonelle enheter og lokale bransjeenheter (bedrifter). Institusjonelle enheter er økonomiske aktører som kan eie varer eller eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter på egne vegne. En institusjonell enhet omfatter én eller flere lokale bransjeenheter. De lokale bransjeenhetene bygger på en inndeling av aktivitetstyper. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter. Alle lokale bransjeenheter som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring.

Det institusjonelle sektorregnskapet skal beskrive alle økonomiske transaksjoner som berører de enkelte sektorene. Også oppstilling av beholdning av real- og finanskapital skal foretas. Denne delen av nasjonalregnskapet bygger derfor på institusjonelle enheter som kan avgi fullstendige regnskaper. De institusjonelle enhetene grupperes i institusjonelle sektorer på bakgrunn av deres prinsipielle funksjon, atferd eller mål, se nærmere beskrivelse under punkt 4.2.

Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to grunnleggende typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser til bevegelser og følger av hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer. Produksjonsbegrepet skal blant annet omfatte individuelle og kollektive tjenester produsert i offentlig forvaltning, boligtjenester som eier av egen bolig utfører for eget bruk, produksjon av varer for eget konsum, lønnet husarbeid i private husholdninger, illegal produksjon og annen produksjon som ikke oppgis til ligningsmyndighetene. Produksjonsbegrepet skal imidlertid ikke omfatte husarbeid og personlige tjenester som produseres og konsumeres innenfor samme husholdning.

Det kvartalsvise institusjonelle sektorregnskapet utarbeides foreløpig kun for sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Årsberegningene i det institusjonelle sektorregnskapet bygger i hovedsak på regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk og valutastatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger. De kvartalsvise beregningene bygger i stor grad på de kvartalsvise tilgang og anvendelsestabellene (KNR). I tillegg benyttes informasjon fra offentlige regnskaper og finansielle balansetall sammen med statistikk for rentesatser på finansobjekter.

Nasjonalregnskapet bygger på primærstatistikk innsamlet av andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

I første omgang foretas uavhengige oppstilling av regnskapet for sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Når alle sektorene blir beregnet vil det foretas en avstemming mellom sektorene basert på hvilke kilder og beregninger som anses som mest sikre.

Beregningsmetoder og kilder for husholdningenes nettofinansinvesteringer

Husholdningenes nettofinansinvesteringer er sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Tall for husholdningenes nettofinansinvesteringer kan prinsipielt fremskaffes på tre måter.

En kan observere direkte alle finansielle transaksjoner som husholdningene foretar, dvs. samlet kjøp og salg av fordrings- og gjeldsposter. I praksis er dette en nærmest uoverkommelig oppgave.

Alternativt kan nettofinansinvesteringene regnes ut indirekte som en saldopost i et makroøkonomisk statistikksystem, enten ved å:

SSB benytter den første metoden ( inntektsmetoden ) i sin statistikk. Norges Bank som også beregner netto finansinvesteringer for husholdningssektoren, kombinerer dekomponering av balanseendringene med direkte observerte transaksjoner ( beholdningsmetoden ). I prinsippet skal beregningene i SSB og Norges Bank føre frem til samme tall for nettofinansinvestering. For at dette skal skje i praksis forutsettes imidlertid at alle data som benyttes er i overensstemmelse med nasjonalregnskapets gjeldende prinsipper og definisjoner.

Til forskjell fra andre sektorer i nasjonalregnskapet, f.eks. offentlig forvaltning, bygger tallene for husholdningssektoren på lite helhetlig regnskapsinformasjon. Bortsett fra forbruksundersøkelsene er heller ikke data samlet inn direkte fra husholdningene, men bygger på enten administrative oppgaver (f.eks. ligningsmateriale), informasjon fra andre sektorer som husholdningene har økonomiske forbindelser med (f.eks. banker og offentlig forvaltning), eller beregnede størrelser (f.eks. driftsresultat for selvstendig næringsdrivende). En svært viktig kilde for direkte transaksjoner er Verdipapirsentralen, som gir data for transaksjoner i sertifikater, obligasjoner, noterte aksjer og grunnfondsbevis. Dette innebærer at en ikke kan foreta kontroll og revisjon av helhetlige oppstillinger for enkeltenheter innen husholdningssektoren, men må bygge et konsistent bilde av sektorens økonomi på makronivå.

Ikke relevant

Det foreligger sammenliknbare tall for 1. kvartal 2002 og framover.

Begreper i nasjonalregnskapet

Kontoplanen i nasjonalregnskapet

Kontoplanen i nasjonalregnskapet er basert på de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene SNA 1993 og ESA 1995. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. De viktigste av disse grupperinger eller klassifikasjoner er brukt i denne publikasjonen og omtalt nedenfor.

Institusjonell sektorinndeling

Sektorinndelingen gjelder de institusjonelle hovedinndelingene i økonomien, dvs. ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdningene og utlandet, med tilhørende undersektorer. Det er redegjort for sektorinndelingen i Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken . Denne inndelingen er spesielt viktig ved produksjon og publisering av nasjonalregnskapsstatistikk og utenriksregnskap, men har også en sentral rolle i kredittmarkedsstatistikk. Ved å dele økonomien inn i sektorer og undersektorer blir det mulig å observere sammenhenger mellom ulike deler av økonomien. De institusjonelle enhetene i økonomien grupperes i sektorer på bakgrunn av deres prinsipielle funksjon, adferd og mål:

Ikke-finansielle foretak

Dette er en samling av institusjonelle enheter hvor drifts- og finanstransaksjoner er atskilt fra tilsvarende transaksjoner hos eierne av enhetene, m.a.o. hvor den institusjonelle enheten består av en eller flere separate juridiske enheter som hovedsakelig er engasjert i markedsrettet produksjon av varer og ikke-finansielle tjenester.

Finansielle foretak

Dette er en samling av institusjonelle enheter som hovedsakelig er engasjert i finansielle aktiviteter og tilbyr finansielle tjenester.

Offentlig forvaltning

Dette er institusjonelle sektorer som i tillegg til å ivareta et politisk ansvar, har som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (hovedsakelig ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue.

Husholdningene

Husholdningenes prinsipielle funksjoner i nasjonalregnskapssammenheng er å tilby arbeidskraft, konsumere varer og tjenester og utøve næringsvirksomhet. Husholdningssektoren kan deles inn i delsektorer på bakgrunn av sosioøkonomiske kjennetegn. Det er det sosioøkonomiske kjennetegn ved hovedinntektstaker i husholdningen som er bestemmende for hvilken delsektor en bestemt husholdning faller inn under. Husholdningene kan deles i husholdninger med lønnstakere, husholdninger som driver personlig næringsvirksomhet og husholdninger med pensjonister, trygdede, studenter, felleshusholdninger o.a.

Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene, og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Deres hovedinntektskilder er overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdningene og foretak.

Utlandet

Denne sektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter.