Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 2012

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Endelige nasjonalregnskapstall baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utvikling i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem.

Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953. Ved omleggingen av det norske nasjonalregnskapet til ny FN-standard (1968 SNA) rundt 1970, ble imidlertid kvartalsberegningene stanset. På slutten av 1970-tallet ble det beregnet kvartalsregnskap for årene 1970-1977 og reviderte tall for årene 1967-1969.

Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i det nye systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale definisjoner eller retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen, der hele sammenhengene tallserier blir revidert omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner. De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner (eller tallrevisjoner) med publiseringer i 1995, 2002, 2006 og sist i 2011. Se Om statistikken for årlig nasjonalregnskap for en fyldigere omtale av disse hovedrevisjonene. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert. Konsistente kvartalstall foreligger tilbake til 1978.

Det norske nasjonalregnskapet gir en viktig beskrivelse av det norske samfunnet. De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. KNR bidrar også med statistisk materiale til forsknings- og utredningsformål Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest", blant annet skoleelever, som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver med analyse og utredning av økonomisk utvikling.

Aktive brukere er Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Finansdepartementet, en rekke større finansinstitusjoner samt internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og EUROSTAT.

De kvartalsvise tallene er konsistente med de endelige, årlige nasjonalregnskapstallene i faste og løpende priser. Utenriksregnskapet er et fullstendig integrert system med nasjonalregnskapssystemet. Fra dette følger det at KNR også er konsistent med utenriksregnskapet og med det årlige og det kvartalsvise institusjonelle sektorregnskapet . Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap ( miljø , turisme , helse ).

Ikke relevant

Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Felleskapet.

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts 1993 (1993 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).

Et nasjonalregnskap beskriver den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to grunnleggende typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (bedrifter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet, bygger i likhet med det endelige årlige norske nasjonalregnskapet i løpende og faste priser (realregnskapet) på bedriften som statistisk enhet. KNR har altså samme omfang som det endelige, årlige nasjonalregnskapet i løpende og faste priser (realregnskap).

KNR har imidlertid en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter (rundt 60 næringer og 90 produkter). I tillegg omfatter KNR tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Når nasjonalregnskapsstørrelsene er sesongjusterte er alle kvartaler sammenlignbare, og det gir mening å sammenligne nivået fra det ene kvartalet til det neste.

Det utarbeides også en kvartalsvis versjon av det årlige institusjonelle nasjonalregnskapet, basert på institusjonelle enheter. Foreløpig dekker den kvartalsvise publiseringen (KVINS) kun husholdningsenheter, se Om statistikken for Nasjonalregnskap, kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap.

KNR bygger på utnytting av endelig årlig nasjonalregnskap samt en rekke korttidsstatistikker. De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. De mest sentrale korttidsstatistikkene er:

• Månedlig produksjon (volumtall) av råolje og naturgass
• Produksjonsindeks for industri og kraftforsyning (volumindeks, månedstall)
• Produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet (volumindeks for produksjon i bygg- og anleggsnæringen, kvartal)
• Detaljomsetningsindeksen (sentral for beregning av konsum i husholdninger og - indirekte - produksjon i næringen varehandel)
• Kvartalsvis omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv (produksjon av transport og samferdselstjenester, hotell- og restaurantvirksomhet)
• Omsetningsindeksen for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet (sentral i beregningen av produksjon i næringen forretningsmessig tjenesteyting)
• Rapporter fra banker som benyttes for beregning av produksjon av banktjenester, og herav indirekte betalte tjenester (FISIM)
• Kvartalsvis investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten
• Kvartalsvis investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning
• Byggearealstatistikken (sentral i beregningen av investeringer i bygg og anlegg)
• KOSTRA (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i kommunal forvaltning)
• Statsregnskapets inntekter og utgifter (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i statlig forvaltning, eksklusive sykehusvirksomheten)
• Kvartalsvis regnskapsinformasjon fra helseforetakene (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i den statlige helsenæringen)
• Utenrikshandel med varer. Volum- og prisindekser (eksport og import av varer)
• Utenrikstransaksjoner (UT): Utvalgsundersøkelse av ikke-finansielle foretaks utenlandstransaksjoner, herav tjenester
• Konsumprisindeksen - KPI (gir priser for husholdningenes konsum, benyttes i KNR også som prisinformasjon om priser for produksjonen i enkelte tjenestenæringer)
• Vareprisindeksen for industrien (industriens produksjonspriser for leveranser til hjemmemarkedet)
• Produsentprisindekser for ulike tjenester: Arkitekttjenester, bilutleie, byggteknisk konsulentvirksomhet, databehandling, juridisk tjenesteyting, godstransport på vei, sjøtransport, rengjøringsvirksomhet, mv
• Arbeidskraftundersøkelsen (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på yrkesstatus (lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende) og for sysselsatte personer totalt)
• Registerbasert sysselsettingsstatistikk (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på næring)
• Lønnstatistikk, lønnsindeks, kvartalsvis (sentral i beregningen av årslønn,påløpt for de fleste næringer utenom offentlig forvaltning)
• I tillegg benyttes diverse indikatorer som gjestedøgn ved norske hoteller, avreiste passasjerer fra norske flyplasser, antall personkilometer og tonnkilometer transportert med jernbanen m.fl.

For en rekke størrelser i KNR foreligger det ikke, eller det foreligger kun i svært mangelfull form, oppdatert statistisk materiale som belyser den løpende utviklingen. Det mangler blant annet statistisk informasjon om utviklingen i produktinnsatsen i nær sagt alle næringer. Videre mangler opplysninger om investeringer i maskiner og utstyr for de aller fleste tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning. Det er også svært mangelfull oppdatert statistisk informasjon som belyser utviklingen i husholdningenes kjøp av en rekke forskjellige tjenester.

De viktigste korttidsstatistikkene innhentes ved direkte tilgang til databaser med korttidsstatistikk administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom SSB.

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 23 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se også avsnitt 1.3 og 2.1.

Innen en løpende prosess knyttet til beregning av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen. Se også avsnitt 3.6 om den kvartalsvise KNR-prosessen.

Kvartalsvis prosess

Figur 3.6.1 viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur 3.6.1 KNR. Kvartalsvis beregningsprosess

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret. Den mest typiske ligningen på kvartalsvis basis, og den enkleste, er:

der fotnote

Variablene:

Her uttrykker X _{t, k} nasjonalregnskapsstørrelsen for kvartal k i år t som beregnes og som inngår som eksogen variabel i modellen. (I _t,k /∑ _k I _T,k ) gir uttrykk for endringen i indikatoren fra basisåret til beregningskvartalet. Når korreksjonsleddet har verdien 1, vokser størrelsen i takt med indikatoren. Dersom en har informasjon som tilsier at indikatoren ikke viser korrekt utvikling for størrelsen som skal beregnes, kan en korrigere ved å gi korreksjonsleddet en annen verdi enn 1.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert (avstemt) tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en avstemmingsmodell (boks 3 i figur 3.6.1). Dette er en kryssløpsmodell som omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Kvantumskryssløpet viser tilgangen til varer og tjenester i økonomien (produksjon i næringer eller import) og hvordan varene og tjenestene anvendes (til produktinnsats i næringer eller til sluttanvendelser som konsum, investering eller eksport). Priskryssløpet viser hvordan prisene i produksjonen i næringer, prisene på de ulike konsumgrupper osv., er knyttet til prisene på de ulike produktene som inngår i næringens produksjon, i den aktuelle konsumgruppen, osv. Modellen er programmert i programmet TROLL, og omtales derfor gjerne som TROLL-modellen. TROLL-modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer) som produktinnsats. Bruken av disse indirekte målte tjenestene blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. Produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser, det vil si utviklingen i husholdningenes konsum, næringenes produktinnsats og investeringer for å nevne de viktigste anvendelsene (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet. For flere tjenesteytende næringer er det antatt at investeringer i maskiner (inklusive IT - utstyr og programvare) vokser i takt med produksjonen i de samme næringene.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene som med ujusterte tall som kjøres ut (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er sesongmessig ujusterte tall. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5). Se også avsnittet Mer om sesongjustering , nedenfor.

Det utarbeides to ulike sett med tabeller med ujusterte tall, et sett med detaljerte tall for internt sjekk og vurderinger av tallmaterialet, samt et sett mer aggregerte tabeller for publisering. I tillegg blir det utarbeidet tabeller med sesongjusterte tall.

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen: Først evalueres indikatorene som benyttes til å beregne utviklingen i variablene, før man evaluerer dataene som blir beregnet i KNR. Arbeidet med å evaluere utviklingen av grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR gjøres i nært samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. KNR gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes, ved at uoverensstemmelser i utviklingen mellom ulike typer datakilder gjerne vil slå ut som urimelige avvik i resultatene. I denne sammenheng ser man både på helheten i regnskapet og på detaljerte grupper av variable.

For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se Evensen (2004a) .

Mer om sesongjustering

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene vil ofte være påvirket av værforhold, ferieavvikling, innslag av bevegelige helligdager mv. De tallmessige utslagene av fenomener som gjentar seg til samme tid hvert år omtales som sesongeffekter, mens utslag som er direkte knyttet til egenskaper ved kalenderen omtales som kalendereffekter. Høye kjøp i husholdningene i desember måned knyttet til den forestående julehøytiden er et eksempel på en sesongeffekt, mens antall virkedager per kvartal er et eksempel på en kalendereffekt. Mer tilfeldige forhold, slik som streik og produksjonsstans som følge av ulykker eller manglende tilførsel av råvarer, kan også påvirke tallene. Når en skal analysere utviklingen i økonomien kan det være nyttig å ta utgangspunkt i nasjonalregnskapstall der det er forsøkt å justere for slike effekter. I tabellene med sesongjusterte tall er det justert for sesong- og kalendereffekter, men det er ikke justert for "tilfeldige" hendelser. Hvis tilfeldige hendelser, som streik eller lignende, er kjent for Statistisk sentralbyrå og dette kan ha påvirket tallene for et gitt kvartal, vil det bli omtalt i teksten ved publisering.

De ujusterte tidsseriene sesongjusteres ved bruk av programpakken X-12-ARIMA, utviklet av US Bureau of the Census . Dette er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering.

Fra og med publisering av KNR etter ny næringsstandard november 2011, ble sesongjusteringsrutinene endret for å lette formidlingen av fastpristall. Den nye sesongjusteringsrutinen innebærer å justere alle aggregatene direkte. Den direkte metoden benyttes først for alle aggregater. Deretter benyttes den indirekte metoden, dvs. at en justerer hver enkelt serie og deretter aggregerer. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive). For årganger før basisåret beholdes tallene beregnet etter den direkte sesongjusteringsmetoden. Dette betyr at sesongjusterte tidsserier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun kan skyldes endringer av ujusterte data. Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med basisåret.

For mer om sesongjusteringsrutinene se Om sesonjustering

Årlig prosess og avstemming mot årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall. Med den publiseringssyklusen for endelig nasjonalregnskap og kvartalsregnskap som følges i dag, blir KNR oppdatert med nytt basisår med det samme et nytt endelig årsregnskap er ferdigstilt, det vil si i forkant av utarbeidingen av tall for 3. kvartal som publiseres i november/desember. Det betyr at ved utarbeiding og publisering av tall for 3. og 4. kvartal er fastpristallene oppgitt i t-2 priser, mens de er oppgitt i t-3 priser ved publisering av tall for 1. og 2. kvartal ("t" refererer til regnskapsåret).

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figur 3.6.1), samt kryssløpskoeffesientene i TROLL-modellen blir oppdatert. På samme tid, er det mulig, som en del av den årlige prosessen å innarbeide eventuelle nye indikatorer, gjøre eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller foreta endringer i ligningene i TROLL-modellen (endre forutsetninger). Slike endringer er det ikke rom for i en ordinær kvartalsvis prosess.

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Ved inntak av nytt basisår i KNR blir kvartalsregnskapet for dette året automatisk avstemt. Metodene bygger på at en først beregner ikke-avstemte kvartalstall for flere årganger ved ordinær modellkjøring og at en så avstemmer alle årgangene under ett mot det årlige nasjonalregnskapet. Ved avstemmingen søker en i størst mulig grad å ivareta forløpet i de ikke avstemte kvartalstallene - som reflekterer utviklingen i korttidsstatistikkene - samtidig som kvartalstallene for hvert enkelt år skal summere seg opp til tallene fra det årlige nasjonalregnskapet.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene for basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil fastpristallene i KNR for denne perioden være såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle konsumgrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser.

Ikke relevant

Det foreligger konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978. Konsistente tidsserier med årstall foreligger tilbake til og med 1970. Tidsserier med årstall for årene 1868-1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med de oppdaterte års- og kvartalsseriene fra 1970 og frem til i dag.

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på begreper i nasjonalregnskapet.

Årslønnsvekst, påløpt

Som en del av hovedrevisjonen 2011 publiseres det tall for vekst i påløpt årslønn etter næring. Nasjonalregnskapet har også tidligere publisert årslønnsvekst, men da var publiseringen begrenset til gjennomsnittet for alle lønnstakere sett under ett. Parallelt med lanseringen av vekst i påløpt årslønn etter næring utgår publisering av vekst i lønn per normalårsverk. Endringen i lønnsbegrep er først og fremst begrunnet ved at årlige variasjoner i det folketrygdfinansierte sykefraværet påvirket forløpet i lønn per normalårsverk, og dermed vanskeliggjorde tolkningen av underliggende lønnsvekst.

Påløpt årslønn i nasjonalregnskapet er definert som lønnen en arbeidstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret dersom vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og heller ikke jobber overtid. Årslønnen omfatter fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art. Naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag er ikke inkludert.

Populasjonen er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping. Populasjonen omfatter dermed også ansatte i norske bedrifter, men som ikke er registrert bosatte i Norge, ansatte på skip og båter i utenriks sjøfart og vernepliktige i forsvaret.

Den gjennomsnittlige årslønnen til lønnstakere skiller seg fra andre størrelser i nasjonalregnskapet ved at begrepet ikke inngår som en variabel vi er forpliktet til å utarbeide og rapportere til Eurostat i henhold til ESA1995-direktivet. Lønn og alle andre lønnsvariabler er imidlertid en integrert del av arbeidskraftregnskapet og ønsker fra brukere har medført at veksten i lønnstakeres gjennomsnittlig årslønn nå publiseres også etter næring.

Ulikhet i definisjon og populasjon medfører at påløpt årslønnsvekst i nasjonalregnskapet kan avvike noe fra lønnsstatistikkens tall for vekst i årslønn. Dette skyldes i hovedsak ulik behandling av etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør, men avvikene er normalt ikke store. I nasjonalregnskapet periodiseres lønnstillegg, i den grad det er mulig å fange opp, til tidspunktet de påløper, mens lønnsstatistikken ikke har med etterbetalinger i sitt lønnsbegrep. Nasjonalregnskapets tall for årslønnsvekst på aggregert nivå, for eksempel gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle lønnstakere, er ekvivalent med en sammenveiing av årslønnsvekst på næringsnivå med utgangspunkt i nasjonalregnskapets lønnssummer.

Årslønnsvekst utarbeides i forbindelse med foreløpige årstall i KNR, men siden det kun publiseres som årstall ligger tallene tilgjengelig under Nasjonalregnskap, årlig i statistikkbanken.

Lønnskostnader

Lønnskostnader er i nasjonalregnskapet definert som total lønn i en næring tillagt arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Anslagene for utvikling i lønnskostnader i offentlig forvaltning bygger på foreløpige tall fra stats- og kommuneregnskapene. Tallene korrigeres for endringer i antall virkedager og ferie.

For andre næringer blir endringer i lønnskostnadene beregnet på grunnlag av nasjonalregnskapets anslag for sysselsettingsutvikling og utvikling i lønn per normalårsverk. Normalt forutsettes en stabil kvartalsvis utvikling i arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier, men en korrigerer tallene på grunnlag av eventuell informasjon om endringer i satser mv. Det foretas ingen korrigering av lønnskostnadene for endringer i antall virkedager og ferie for næringer utenom offentlig forvaltning.

Kontoplanen til KNR er en aggregert utgave av kontoplanen til det endelige årlige nasjonalregnskapet i løpende og faste priser. Dette betyr at kontoplanen til KNR, i likhet med kontoplanen for det årlige realregnskapet, følger anbefalingene i de internasjonale standardene 1993 SNA og ENS 1995. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

• Næringsinndelingen bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen bygger på EUs standard NACE Rev. 2.
• Produktinndelingen bygger på EU's sentrale produktklassifikasjon CPA.
• Husholdningenes konsum er gruppert etter FN standarden COICOP (1998).
• Konsum i offentlig forvaltning er gruppert etter FN standarden COFOG.
• Konsum i ideelle organisasjoner er gruppert etter FN standarden COPNI.

Se også Om statistikken for det endelige, årlige nasjonalregnskapet.