281729
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal
281729
statistikk
2017-11-14T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,6 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
201520161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt2,01,10,11,10,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,41,00,70,60,6
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart4,31,8-2,53,91,5
Innenlandsk sluttanvendelse0,72,70,90,3-0,2
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,50,70,70,6
Konsum i offentlig forvaltning2,42,10,50,80,5
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,20,61,50,3
Eksport i alt4,7-1,8-1,02,10,9
Import i alt1,62,31,0-0,2-1,8
 
Sysselsatte personer0,40,30,30,30,3
Utførte timeverk0,60,70,10,20,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 418 700357 135365 697352 939368 460371 698
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 342 788339 125345 867332 863349 127353 160
¬¬ Varekonsum592 469615 478151 067168 182147 200157 826155 617
¬¬ Tjenestekonsum621 993657 209166 149165 561168 204173 250174 187
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006113 81535 19223 06125 10030 29936 973
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-43 715-13 283-10 937-7 641-12 248-13 618
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55275 91218 01119 83020 07619 33318 538
Konsum i offentlig forvaltning729 267757 571188 121192 804192 530201 201197 672
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749382 63194 03399 10396 485100 78098 666
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138337 96783 24087 68885 57189 00387 618
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61144 66410 79311 41610 91411 77811 048
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518374 94094 08893 70196 044100 42199 006
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413750 491189 993196 481183 606199 083195 799
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658164 89041 40740 51636 22840 54936 882
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 775-277-611-1 817-567-325
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622587 375148 863156 576149 195159 101159 242
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056237 93759 06864 93758 79762 68665 971
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0522365081 0709181 707
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832142 07036 12437 33536 81238 73237 657
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26234 7317 57910 7327 5217 5168 069
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17759 08515 12916 36113 39315 52018 538
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708184 82946 45449 65249 74751 27051 448
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858164 60943 34141 98740 65145 14541 823
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483668399969485
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 99129 34139 02256 41130 88528 438
Bruttoinvestering i alt859 716913 847219 417235 601240 113230 062224 322
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 090 118764 674794 103785 581799 724793 693
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 763 646694 120715 077694 663728 762728 613
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125922 180231 463234 791233 181246 346239 495
 
Eksport i alt1 176 0781 064 050253 273294 266292 982279 730272 971
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196355 72788 06889 37293 01594 23093 450
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209373 37584 286111 861120 391103 48197 098
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50817 3233 0669 2017 5232 8801 690
¬ Tjenester (eksport)345 165317 62577 85383 83272 05379 13980 733
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 154 1681 017 9471 088 3691 078 5631 079 4541 066 664
 
Import i alt1 000 6681 037 136264 550261 547257 694271 006271 125
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771593 783145 929154 078153 223157 956155 150
¬ Råolje og naturgass (import)10 9088 6082 6271 8182 6853 6993 356
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89545 44013 33712 45713 78311 5587 783
¬ Tjenester (import)367 094389 305102 65793 19488 00397 793104 836
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 117 032753 397826 822820 869808 448795 539
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 717 309666 851705 927690 469699 356689 101
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3497 084399 72386 546120 894130 400109 091106 438
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 358 776576 992611 653602 985605 568595 266
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 772 339431 786461 693454 173448 329442 390
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267215 26252 01053 77758 03856 46953 495
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957318 78779 83988 97486 68776 29283 863
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 238 290299 936318 942309 448315 569305 033
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584586 437145 206149 959148 812157 239152 876
Produktavgifter og -subsidier342 610358 53389 85994 27587 48493 78893 835

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 374 069349 022352 256335 382350 302357 902
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 300 126330 921333 521315 792332 247339 809
¬¬ Varekonsum592 469591 644144 911158 967139 420150 013148 461
¬¬ Tjenestekonsum621 993641 144164 738162 068158 902165 198169 249
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006109 81534 07723 03824 80428 71534 968
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-42 477-12 805-10 552-7 334-11 678-12 869
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55273 94318 10118 73419 59018 05518 092
Konsum i offentlig forvaltning729 267744 881187 582187 385187 135189 108191 188
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749377 10094 80694 85094 18995 10496 074
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138333 55483 94984 00583 42484 38385 270
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61143 54610 85610 84510 76510 72110 804
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518367 78192 77692 53592 94694 00495 113
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413739 701188 127192 750180 888193 799192 716
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658167 62443 01841 95538 49943 18740 892
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 698-257-601-1 817-562-317
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622573 776145 366151 396144 206151 174152 141
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056232 30557 87462 77156 95059 60863 340
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0102344981 0598961 733
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832138 85935 38436 02735 65836 77636 064
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26233 7947 42810 3707 2457 1377 737
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17757 64214 82915 87612 98914 79917 805
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708180 68945 20248 05648 04348 68048 911
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858160 78342 29040 57039 21242 88639 890
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483588594949086
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 29629 93239 32754 14328 65327 864
Bruttoinvestering i alt859 716902 355218 144232 171235 125222 542220 666
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 021 304754 748771 811757 642761 952769 755
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 692 726681 970691 037666 723690 584701 231
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125905 663229 872227 955226 347231 993231 077
 
Eksport i alt1 176 0781 154 865277 319304 241290 592289 388288 983
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196343 69584 94383 79185 84486 11287 089
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209464 491106 484124 459124 103116 737114 682
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50816 7552 9358 9867 4522 8121 596
¬ Tjenester (eksport)345 165329 92382 95787 00573 19383 72785 616
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 176 1691 032 0671 076 0521 048 2341 051 3401 058 739
 
Import i alt1 000 6681 024 020263 874257 044252 643261 932265 622
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771585 418145 353150 471148 201150 704149 474
¬ Råolje og naturgass (import)10 9089 7932 8681 8572 5413 5123 208
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89544 12213 32111 91813 42110 8957 543
¬ Tjenester (import)367 094384 688102 33192 79788 48096 821105 397
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 152 149768 193819 008795 592789 408793 117
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 646 221655 301682 521661 722664 014667 739
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart497 084505 928112 892136 487133 869125 393125 378
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 295 067567 366591 498575 663574 078577 879
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 715 599421 270445 508429 964427 083429 408
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267210 21849 73553 25854 91851 92049 595
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957284 35871 39175 51774 10366 15773 744
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 221 024300 144316 732300 943309 006306 069
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584579 468146 096145 991145 699146 995148 471
Produktavgifter og -subsidier342 610351 15487 93591 02386 05989 93689 861

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,51,31,22,21,62,5
¬ Konsum i husholdninger2,31,51,21,22,01,92,7
¬¬ Varekonsum1,2-0,1-1,1-0,50,90,32,4
¬¬ Tjenestekonsum3,93,13,22,93,23,02,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,53,64,72,2-0,53,42,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge9,88,110,05,2-2,70,80,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner9,01,92,41,65,3-2,50,0
Konsum i offentlig forvaltning2,42,12,02,91,71,71,9
¬ Konsum i statsforvaltningen3,12,32,22,50,71,31,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,12,62,53,01,01,61,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,5-0,1-0,7-0,9-1,7-1,5-0,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,62,01,93,22,72,22,5
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,22,72,14,24,62,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-12,2-16,9-14,0-11,4-2,90,4-4,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,26,18,96,87,55,84,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-2,84,18,36,98,40,89,4
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,8-58,0-74,3-33,418,8131,5641,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-5,15,313,95,612,82,61,9
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-11,98,10,410,8-6,0-13,94,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,54,55,49,55,31,420,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,29,011,09,512,09,38,2
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,25,97,73,61,29,5-5,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-14,12,80,84,07,5-1,91,0
Lagerendring og statistiske avvik-0,337,630,627,718,6-39,5-6,9
Bruttoinvestering i alt-3,45,05,85,77,2-4,41,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse0,72,72,72,93,6-0,22,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,63,02,83,22,62,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,83,03,01,63,10,5
 
Eksport i alt4,7-1,8-5,1-1,80,32,04,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,9-8,2-7,4-13,4-1,0-2,42,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,14,3-2,74,90,36,37,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,045,6-5,1215,3256,82,4-45,6
¬ Tjenester (eksport)7,1-4,4-5,6-4,9-5,21,13,2
 
Samlet sluttanvendelse1,91,40,51,52,60,42,6
 
Import i alt1,62,34,21,43,21,40,7
¬ Tradisjonelle varer (import)3,2-0,42,0-0,85,70,92,8
¬ Råolje og naturgass (import)-0,1-10,25,8-27,9-5,247,111,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)-6,726,436,363,157,45,2-43,4
¬ Tjenester (import)0,14,84,21,0-5,10,53,0
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,1-0,71,62,50,13,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,41,00,80,92,9-0,21,9
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,31,8-8,55,10,12,111,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,30,70,50,72,9-0,41,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,90,2-0,10,33,3-1,21,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,6-4,1-4,0-2,64,7-5,2-0,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,92,70,63,14,1-0,23,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,00,40,40,12,8-0,82,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,32,42,31,72,01,6
Produktavgifter og -subsidier2,32,52,42,03,41,12,2

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,43,23,12,71,51,91,5
¬ Konsum i husholdninger2,43,33,22,71,51,91,4
¬¬ Varekonsum1,94,04,24,63,21,70,5
¬¬ Tjenestekonsum1,92,52,72,01,22,32,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet7,73,61,1-4,6-4,70,72,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,92,93,22,93,02,32,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,72,72,12,81,62,63,0
Konsum i offentlig forvaltning3,01,71,23,73,02,63,1
¬ Konsum i statsforvaltningen3,21,50,93,23,42,73,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,61,30,73,33,62,73,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,12,62,52,82,13,32,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,71,91,64,22,52,42,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,01,52,60,10,70,70,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,8-1,61,7-6,3-6,0-6,7-6,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-20,54,5-27,817,6-8,9-3,0-4,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,52,42,52,02,42,72,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,92,42,61,21,62,72,0
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,82,12,12,4-1,20,1-2,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,52,32,71,32,13,02,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)4,12,82,11,11,62,22,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,82,52,31,00,92,22,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,22,32,52,83,02,92,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,92,42,42,22,72,62,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander21,72,1-2,95,20,30,52,0
Lagerendring og statistiske avvik-11,30,46,214,91,47,04,1
Bruttoinvestering i alt0,81,32,91,80,91,61,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,32,62,71,72,01,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,82,62,52,82,12,32,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,31,81,53,42,92,62,9
 
Eksport i alt-8,0-7,9-8,60,012,86,43,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,03,54,06,87,16,63,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)-20,9-19,6-19,7-1,430,614,17,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)15,53,4-42,635,3-4,7-1,11,4
¬ Tjenester (eksport)2,0-3,7-5,3-4,8-1,4-0,80,5
 
Samlet sluttanvendelse-1,0-0,5-0,52,04,63,12,1
 
Import i alt5,11,30,3-0,40,22,11,8
¬ Tradisjonelle varer (import)4,71,40,80,21,73,53,4
¬ Råolje og naturgass (import)-20,0-12,1-5,613,533,723,014,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)12,43,00,0-3,4-2,43,03,1
¬ Tjenester (import)6,01,2-0,1-1,6-2,8-0,8-0,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-2,8-1,1-0,82,86,03,42,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,82,72,83,92,21,91,4
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-21,5-21,0-21,9-3,431,214,910,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,82,94,12,31,81,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,63,33,93,91,91,50,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)5,12,42,72,14,16,03,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,112,113,915,37,65,31,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,81,41,71,40,0-0,1-0,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,20,34,83,62,73,6
Produktavgifter og -subsidier0,72,12,12,91,02,42,2

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 418 700355 182358 342362 313367 776370 098
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 342 788336 232338 890342 805348 482350 571
¬¬ Varekonsum592 469615 478154 228155 595156 202158 232159 273
¬¬ Tjenestekonsum621 993657 209165 082166 825169 313171 650173 256
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006113 81528 47527 50327 73129 72229 836
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-43 715-11 553-11 032-10 441-11 121-11 794
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55275 91218 95019 45219 50719 29419 527
Konsum i offentlig forvaltning729 267757 571189 354194 320195 238195 677198 978
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749382 63195 51198 01298 14198 644100 225
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138337 96784 42586 68786 97187 34288 874
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61144 66411 08611 32511 16911 30311 351
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518374 94093 84396 30897 09797 03398 754
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413750 491189 921190 647191 465196 808196 474
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658164 89040 65539 55238 84239 57936 240
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 775-481-796-1 379-624-519
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622587 375149 747151 891154 003157 854160 753
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056237 93759 55361 58963 17761 52066 317
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0522365081 0709181 707
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832142 07036 53936 28037 94138 22638 079
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26234 7318 1169 2288 3807 6288 623
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17759 08514 66215 57215 78614 74817 908
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708184 82946 90148 73649 90351 18552 462
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858164 60943 29341 56740 92345 14941 973
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483668399969485
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 99130 27741 48245 29440 96926 047
Bruttoinvestering i alt859 716913 847220 198232 129236 759237 777222 521
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 090 118764 733784 791794 310801 231791 598
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 763 646694 282704 554711 553721 307729 829
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125922 180232 647235 887236 161240 826240 952
 
Eksport i alt1 176 0781 064 050260 957280 003291 253287 169284 664
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196355 72790 16986 50992 77895 38795 326
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209373 37590 792104 047114 537109 713107 873
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50817 3232 9159 1837 7132 8621 541
¬ Tjenester (eksport)345 165317 62577 08180 26476 22679 20779 925
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 154 1681 025 6911 064 7931 085 5631 088 4001 076 262
 
Import i alt1 000 6681 037 136255 649262 901266 777272 408261 496
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771593 783147 586150 097155 024158 552157 498
¬ Råolje og naturgass (import)10 9088 6082 3121 9572 8703 4922 867
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89545 44012 10812 74814 43111 8326 564
¬ Tjenester (import)367 094389 30593 64398 09994 45298 53294 566
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 118 1163 117 032770 042801 892818 786815 991814 766
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 621 0322 717 309678 837689 843693 511698 575702 979
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2497 084399 72391 205112 049125 274117 416111 787
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 358 776589 345599 011601 565605 675609 138
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 772 339442 963447 575450 055453 859455 015
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267215 26254 13053 66556 01756 45555 616
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957318 78780 77683 97183 05983 78485 037
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 238 290308 058309 939310 979313 620314 362
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584586 437146 382151 436151 510151 816154 123
Produktavgifter og -subsidier342 610358 53389 49190 83291 94692 90093 841

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 374 069343 885346 096348 533351 095353 202
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 300 126325 255327 428329 692332 761334 598
¬¬ Varekonsum592 469591 644147 440148 477149 014150 979151 584
¬¬ Tjenestekonsum621 993641 144161 195162 051163 403164 397165 684
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006109 81527 66827 46927 35228 11228 338
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-42 477-11 049-10 570-10 078-10 727-11 008
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55273 94318 63118 66818 84118 33418 604
Konsum i offentlig forvaltning729 267744 881186 767187 040188 012189 438190 353
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749377 10094 48494 43494 69295 37295 750
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138333 55483 64883 59683 92284 62884 967
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61143 54610 83610 83810 77010 74410 783
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518367 78192 28392 60693 31994 06794 603
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413739 701187 279187 636188 780191 676192 277
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658167 62441 90741 37441 39241 95339 831
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 698-490-767-1 374-605-545
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622573 776145 862147 029148 762150 329152 991
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056232 30558 04759 81861 21258 44063 226
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0102344981 0598961 733
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832138 85935 63935 22636 75936 22436 248
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26233 7947 8648 9168 1347 2558 123
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17757 64214 31115 17815 26014 06517 121
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708180 68945 62946 90048 06348 94549 958
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858160 78342 18540 31039 48842 94439 807
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483588594949086
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 29634 32239 09841 16336 71031 604
Bruttoinvestering i alt859 716902 355221 601226 734229 944228 386223 881
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 021 304752 253759 870766 488768 920767 436
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 692 726676 514680 165685 307690 863696 546
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125905 663228 953227 351227 499232 382230 160
 
Eksport i alt1 176 0781 154 865284 749292 172289 332295 357298 133
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196343 69586 50680 97386 19087 50988 395
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209464 491113 861118 170117 396122 007124 122
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50816 7552 9239 0267 4252 8191 582
¬ Tjenester (eksport)345 165329 92381 45984 00378 32183 02284 034
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 176 1691 037 0031 052 0431 055 8211 064 2771 065 568
 
Import i alt1 000 6681 024 020254 939258 750261 392260 788256 212
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771585 418145 814147 672150 706150 518150 381
¬ Råolje og naturgass (import)10 9089 7932 5641 9712 6353 4032 760
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89544 12211 96412 18314 17311 2286 177
¬ Tjenester (import)367 094384 68894 59796 92493 87795 63996 894
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 152 149782 064793 293794 429803 490809 357
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 646 221661 964663 437667 769671 840675 729
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3497 084505 928120 100129 856126 660131 649133 627
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 295 067574 150575 244578 773582 080585 243
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 715 599428 907429 630432 167434 739437 644
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267210 21852 09152 09852 61852 73752 479
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957284 35870 94471 45272 07072 69573 498
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 221 024305 871306 081307 479309 307311 667
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584579 468145 243145 613146 606147 341147 599
Produktavgifter og -subsidier342 610351 15487 81488 19388 99689 76090 486

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,50,50,60,70,70,6
¬ Konsum i husholdninger2,31,50,50,70,70,90,6
¬¬ Varekonsum1,2-0,1-0,20,70,41,30,4
¬¬ Tjenestekonsum3,93,11,20,50,80,60,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,53,61,8-0,7-0,42,80,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge9,88,13,9-4,3-4,76,42,6
¬ Konsum i ideelle organisasjoner9,01,9-0,70,20,9-2,71,5
Konsum i offentlig forvaltning2,42,10,30,10,50,80,5
¬ Konsum i statsforvaltningen3,12,30,3-0,10,30,70,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,12,60,4-0,10,40,80,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,5-0,1-0,70,0-0,6-0,20,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,62,00,30,30,80,80,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,22,60,20,61,50,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-12,2-16,90,3-1,30,01,4-5,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,26,13,10,81,21,11,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-2,84,10,63,12,3-4,58,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,8-58,0-39,6113,0112,6-15,493,4
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-5,15,30,9-1,24,4-1,50,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-11,98,1-5,913,4-8,8-10,812,0
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,54,55,16,10,5-7,821,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,29,02,82,82,51,82,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,25,97,1-4,4-2,08,8-7,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-14,12,8-7,710,60,4-4,2-4,9
Lagerendring og statistiske avvik-0,337,6-19,513,95,3-10,8-13,9
Bruttoinvestering i alt-3,45,0-1,62,31,4-0,7-2,0
 
Innenlandsk sluttanvendelse0,72,7-0,21,00,90,3-0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,61,00,50,80,80,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,81,5-0,70,12,1-1,0
 
Eksport i alt4,7-1,8-0,52,6-1,02,10,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,9-8,2-1,2-6,46,41,51,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,14,3-0,83,8-0,73,91,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,045,66,8208,8-17,7-62,0-43,9
¬ Tjenester (eksport)7,1-4,40,43,1-6,86,01,2
 
Samlet sluttanvendelse1,91,4-0,31,50,40,80,1
 
Import i alt1,62,31,01,51,0-0,2-1,8
¬ Tradisjonelle varer (import)3,2-0,41,21,32,1-0,1-0,1
¬ Råolje og naturgass (import)-0,1-10,214,0-23,133,729,1-18,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-6,726,411,71,816,3-20,8-45,0
¬ Tjenester (import)0,14,8-0,82,5-3,11,91,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,1-0,71,40,11,10,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,41,00,10,20,70,60,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,31,8-4,78,1-2,53,91,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,30,70,10,20,60,60,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,90,20,00,20,60,60,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,6-4,1-1,10,01,00,2-0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,92,70,50,70,90,91,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,00,40,10,10,50,60,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,30,50,30,70,50,2
Produktavgifter og -subsidier2,32,5-0,20,40,90,90,8

Tabell 8 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 3. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)-0,7-0,5-0,7-0,61,41,31,61,60,10,22,52,51,11,10,10,2
BNP Fastlands-Norge0,10,10,80,90,20,30,90,90,70,72,93,00,60,7-0,2-0,2
Husholdningenes konsum0,50,51,21,20,70,81,21,10,70,62,02,00,91,21,92,1
Offentlig konsum0,30,22,02,40,10,22,92,20,50,81,71,90,80,41,71,6
Bruttoinvestering i fast kapital2,64,02,72,70,2-1,02,12,10,6-0,64,23,81,53,24,65,5
Eksport-0,51,3-5,1-5,12,61,2-1,8-1,8-1,0-0,90,31,02,11,02,01,5
Import1,02,54,24,21,50,51,41,41,04,33,28,2-0,2-0,41,44,5

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Det publiseres 40-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret og dermed de første foreløpige tallene for et helt regnskapsår, publiseres i februar.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk.

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige og kvartalsvise realregnskapet har samme omfang, men KNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. 

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

En del av statistikkene som nyttes for å beregne endelig realregnskap er årsstatistikk som det tar tid å ferdigstille. For utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige nasjonalregnskaper utnyttes tall fra siste endelige årlige nasjonalregnskap sammen med tilgjengelig korttidsstatistikk. I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på det tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye kvartaler (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en kvartalsvis prosess. En gang i året blir imidlertid modellgrunnlaget i KNR oppdatert med årlige tall. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den kvartalsvise prosessen og den årlige prosessen i KNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Kvartalsvis prosess (KNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike
kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.

Publiseringssyklus for kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug/sept, år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene, sesongjusteres det kvartalsvise nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av KNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i KNR er et resultat av aggregering av mange komponenter der komponentenes egenskaper vanligvis ikke er homogene.
  • SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i KNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hvert kvartal samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
  • I mange tilfeller er det vanskelig å identifisere sesong-/kalendereffekter. Dette er et felles fenomen for kvartalsserier – spesielt når seriene estimeres for hele landet under ett.
  • Ofte er det slik at KNR-serier estimeres via månedlige konjunkturindikatorer. Det er viktig at sesongjusteringsresultatene blir noenlunde like.

Alt dette fører til både større fleksibilitet og variasjon på metoder og rutiner for sesongjustering av KNR-serier enn det som er vanlig for andre statistikker

Nye rutiner ved publisering etter ny næringsstandard 3. kvartal 2011

KNR ble publisert etter ny næringsstandard fra og med 3. kvartal 2011. Vi brukte denne anledningen til å endre enkelte rutiner ved sesongjusteringen av tall i KNR for å lette formidlingen av fastpristall. I tillegg ble det foretatt en betydelig reduksjon i antall serier som sesongjusteres.

Bakgrunnsinformasjon

  • Kvartalsregnskapet benytter alltid siste endelige årstall som basisår for å beregne "nye" kvartaler. Det betyr for eksempel at når vi tar i bruk 2009 som basisår i november 2011, vil det bli benyttet for å beregne kvartalstall i faste priser for alle kvartaler fra 1.kvartal 2010 t.o.m. 2. kvartal 2012. Når vi beregner 3. kvartal 2012, vil basisåret bli endret til 2010, og kvartalene i 2011 og 2012 blir oppdatert til nytt basisår.
  • For alle kvartaler som er beregnet med utgangspunkt i basisåret, har vi tall som er additive. Det betyr at vi kan legge sammen fastpristall for enkeltseriene og få riktig aggregat.
  • Årsregnskapet har alltid t-1 som basisår, og dette danner grunnlaget for volumutviklingen som beregnes.
  • Årsveksten som er beregnet i t-1 priser skal beholdes og derfor kjedes vekstratene til referanseårets priser (som altså er det gjeldende basisåret i KNR).
  • Kjedingen gjøres på alle nivåer og betyr at additivitet ikke lenger gjelder. Vi kan altså ikke legge sammen fastpristallene for bruttoproduktene og få BNP i faste priser for kvartal som er eldre enn basisåret.
  • De kvartalsvise tallene avstemmes alltid mot årstallet. Det betyr at summen av kvartalstallene er lik årstallet. Hver gang vi skifter basisår (referanseår), må kvartalsseriene avstemmes på nytt.
  • Kjeding i KNR skjer hvert år og dess lenger vi kommer fra referanseårets priser, dess større såkalt kjeldingsavvik.
  • For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
  • Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Lange sesongjusterte serier er etterspurt av mange eksterne brukere og manglende additivitet har medført at vi har endret sesongjusteringsmetodene våre etter hovedrevisjonen 2011, se under.

Endringer i metoden

Den nye metoden for sesongjustering av KNR tall adresserer:

  • Nivåavvik mellom ujusterte og sesongjusterte serier pga av kjedingsmetode når nytt basisår etableres
  • Endringer av sesongmønster når KNR - seriene avstemmes mot endelige årstall og bytte av referanseår.

Vi oppdaterer kun årgangene fra og med ett år før basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive).

Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun skyldes endringer av ujusterte data.

Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med ett år før basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

Spesielle tilfeller

På grunn av til dels store avvik mellom gammel og ny metode er enkelte serier blitt spesialbehandlet. Dette gjelder seriene for bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt i basisverdi.

Disse seriene er først blitt justert indirekte for hele perioden og deretter er sesongfaktorene blitt normalisert slik at både ujusterte og justerte serier ligger på samme nivå på årsbasis.

Serier som sesongjusteres

Det er flere hundre serier som blir sesongjustert hvert kvartal. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

I følgende tabeller vises en indikasjon på sesongmønsteret for de viktigste makroøkonomiske hovedstørrelser. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2014 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser de faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2007-2013 som framkommer som resultat av indirekte justering av mange serier.

  sesongfaktorer

Disse resultatene viser at det systematisk er slik at aktiviteten i den norske økonomien er høyest i 4. kvartal. Vi ser også at i 1. kvartal er aktiviteten lavest for de fleste størrelser bortsett fra eksport og bruttonasjonalprodukt hvor det er 3. kvartal som viser den laveste verdier. Et annet viktig moment som tabellene viser er at forventede sesongkorrigeringsfaktorer for 2014 stemmer ganske bra med de faktiske sesongfaktorene de seneste årene. Dette innebærer at bruk av direkte eller indirekte metode for å justere hovedaggregater ikke gir betydelige forskjeller.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av enkelte serier/hovedserier. Øvrige serier behandles ved å bruke standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kommentar : Seriene for husholdningskonsumet sesongjusteres med utgangspunkt i månedsserier fra VKI (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Unntak er husholdningskonsumet som benytter norsk kalender

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes standard kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Kommentar : Husholdningskonsumet benytter norsk kalender

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Manuelle modellvalg foregår når X-12-ARIMA forkaster de 5 alternative modellene som automatisk blir testet. I slike tilfeller velger vi den såkalte airlines modellen: (0, 1, 1) ( 0, 1, 1)

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Additiv metode brukes for serier med negative verdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar : Sesongjusterte serier i KNR pålegges ikke å summere seg opp til ujusterte årstall. Likevel velger vi å publisere identiske årstall for ujusterte og sesongjusterte serier.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar : I KNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
  • Hele tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer, men begrenset del av tidsserien brukes for å estimere modellen.

Kommentar : For de fleste serier benyttes hele tidsserien for å beregne modell og korrigeringsfaktorer, men for enkelte serier brukes en begrenset del av tidsserien for å estimere modellen.

Revisjonsrutiner

 

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Følgende tabell gir oss en indikasjon av forventede revisjon av vekstratene fra forrige periode når vi sammenligner første og siste gang som er blitt publisert. Dette gjelder revisjoner som kun skyldes sesongjusteringsrutiner hvor revisjoner av rådata ikke tas i betrakting.

Tallene for bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge viser at sesongjusterte vekstrater fra forrige periode er eksponert for en revisjon på 0,2 prosentpoeng når nye observasjoner blir tilgjengelig. Det viser seg at det er 1. kvartal som revideres minst. Tabellen viser også at bruttoinvestering, eksport og import er størrelsene som revideres mest.

revisjoner

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Underaggregatene blir revidert når sesongfaktorene reestimeres. Når det gjelder hovdeaggregatene oppdateres kun årgangene fra og med basisåret til idag. Dette betyr at sesongjusterte serier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i KNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Følgende tabell viser enkelte indikatorer for kvalitet på sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Kommentarer til tabellen :

Alle seriene ble justert med multiplikativ metode. Resultater for hovedaggregatene er beregnet via direkte justering med X-12-ARIMA. Selv om alle disse seriene i praksis justeres indirekte kan vi påstå at resultatene er like gyldige (se kapittel 1.3).

X-12-ARIMA velger automatisk modellen som passer best for hver enkelte serie, bortsett fra bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport, bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, bruttoprodukt annen vareproduksjon og bruttoprodukt for tjenester inklusive boligtjenester.

De fleste aggregatene viser ikke noe effekter av antall av virkedager i kvartaler. Likevel er plasseringen av påskeferier signifikant for halv part av aggregatene.

ANOVA viser at endringstall for originalseriene primært forklares via sesong. Bidraget fra trenden og fra den irregulære komponenten er spesielt relevante for konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og eksport. Vi ser at for bruttonasjonalprodukt forklares nær 87 prosent av verdien for vekstratene i rådata via sesong. Resten forklares mest via virkedager og trend, mens den irregulære komponenten betyr minst.

ASA og ACH ble beregnet for periode 2011-2013. Resultatene viser at revisjoner av endringstallene (vekstrater) fra kvartalet før varierte fra 0,2 prosentpoeng for bruttonasjonalprodukt til 1,4 for eksport av råolje og naturgass.

M- og Q-verdier for hovedaggregatene tyder på at enkelte serier (konsum, innlands sluttanvendelse, bruttonasjonalprodukt) er justert med gode resultater. Allikevel er både nivå og endringstall for de siste periodene eksponert for revisjoner. Seriene kan ha enkelte irregulære utslag.

De øvrige serier er justert med tvilsomme resultater. Nivå og endringstall vil kunne ha en del variasjon i de mest aktuelle tallene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Enkelte serier blir justert ved å ta hensyn bare til de siste årene. Dette skyldes et brudd i tidsserieegenskapene. Ved å fjerne data fra tidligere årganger kan man få bedre resultater for de siste årene.

Kommentar : Noen problematiske serier aggregeres før de sesongjusteres. Eksempel på en slik serie er bruttoproduktet for raffineringsindustrien som varierer svært mye (varierer mellom positive og negative tall). For å unngå at denne påvirker BNP på en uhensiktsmessig måte, slås den sammen med annen kjemisk industri, og summen av disse sesongjusteres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kommentar : Men ikke alle sesongjusterte tall publiseres.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB