441043_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
441043
statistikk
2021-06-09T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,3 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge i april

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
ÅrSum tre måneder, rullerendeMåned
20192020November 2020 - Januar 2021Desember 2020 - Februar 2021Januar 2021 - Mars 2021Februar 2021 - April 2021April 2021
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Tall fra og med 2019 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt0,9-0,80,60,4-0,6-1,00,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,3-2,50,80,2-1,0-1,00,3
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-6,18,0-0,11,51,5-1,00,2
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,8-0,3-1,5-1,2-1,6-1,6
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-6,9-1,5-3,0-4,0-3,0-0,7
Konsum i offentlig forvaltning1,91,71,40,1-1,6-1,40,9
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,8-0,3-1,6-2,40,93,7
Eksport i alt0,5-0,50,40,2-2,7-0,54,7
Import i alt4,7-11,9-2,5-5,7-5,3-2,30,1
 
Sysselsatte personer1,6-1,3..-0,3.
Utførte timeverk1,8-2,2..-0,7.

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
September 2020Oktober 2020November 2020Desember 2020Januar 2021Februar 2021Mars 2021April 2021
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,60,4-1,2-0,2-3,3-0,1-0,6-0,7
¬ Konsum i husholdninger1,70,3-1,2-0,1-3,20,0-0,7-0,6
¬¬ Varekonsum3,8-0,42,3-1,3-2,70,1-1,30,8
¬¬ Tjenestekonsum0,92,0-4,10,2-3,3-0,60,0-1,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-45,3-7,3-35,336,7-1,4-50,820,9-22,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,636,714,4-27,718,4-46,410,825,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,01,9-1,2-2,0-4,9-2,42,3-2,5
Konsum i offentlig forvaltning0,11,20,60,8-1,9-0,5-0,20,9
¬ Konsum i statsforvaltningen0,30,90,30,2-1,3-1,0-0,50,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,30,90,30,3-1,6-1,2-0,51,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,50,30,7-0,21,20,40,0-2,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,01,60,91,3-2,50,00,11,0
Bruttoinvestering i fast realkapital3,6-1,70,12,0-5,11,22,13,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-2,84,3-1,04,9-5,8-2,54,29,2
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-99,11 140,0630,6-98,41 672,8380,5-98,8..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,5-3,3-1,33,3-5,4-0,14,32,9
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,3-0,6-0,63,7-6,31,15,31,6
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)8,6-2,9-1,14,2-6,80,56,41,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)1,6-32,92,81,08,59,2-4,872,9
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)12,3-1,4-1,54,4-9,0-0,88,4-0,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,8-6,71,04,2-3,80,62,68,5
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,3-3,4-1,43,6-3,13,34,00,3
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,53,20,23,1-5,52,13,51,7
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)10,4-9,1-3,12,2-3,3-2,81,96,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-30,3-34,0-27,6133,2-67,273,4-70,6293,6
Lagerendring og statistiske avvik-38,9-44,4155,9-65,5184,8-7,0-0,9-58,9
Bruttoinvestering i alt-3,7-6,310,1-8,05,50,01,7-4,9
Innenlandsk sluttanvendelse-0,4-1,32,4-2,3-0,4-0,20,2-1,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,5-0,2-0,70,9-3,4-0,20,60,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,1-0,9-0,11,0-2,2-0,90,21,9
Eksport i alt1,71,8-2,94,9-4,70,1-0,74,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,41,3-4,46,6-1,4-1,44,3-2,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,61,3-3,46,0-8,80,3-4,617,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-23,2-11,7-68,8591,5-88,81 212,2-43,4-30,1
¬ Tjenester (eksport)0,93,50,9-1,50,9-2,01,3-5,8
Samlet sluttanvendelse0,2-0,40,9-0,2-1,7-0,1-0,10,2
Import i alt-1,30,03,2-5,7-4,12,00,70,1
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,51,07,0-8,2-3,60,82,31,0
¬ Råolje og naturgass (import)-9,032,5-34,815,221,813,0-28,510,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)19,9-45,5-7,9-33,58,768,0-2,2-36,4
¬ Tjenester (import)-2,82,0-1,92,1-7,90,1-0,20,5
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,7-0,60,21,4-1,0-0,7-0,30,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi20,71,3-0,71,1-1,0-0,5-0,40,3
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart30,8-9,24,63,2-1,1-1,60,30,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,51,3-0,71,0-0,6-0,6-0,40,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,61,6-1,21,2-0,3-0,6-0,50,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-2,12,01,30,32,0-1,9-0,41,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,13,0-4,55,00,6-1,4-1,40,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,91,2-0,70,3-1,0-0,2-0,30,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,40,30,70,7-1,2-0,6-0,30,8
Produktavgifter og -subsidier1,71,5-0,61,3-4,10,20,0-0,7

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Juli 2020 - September 2020August 2020 - Oktober 2020September 2020 - November 2020Oktober 2020 - Desember 2020November 2020 - Januar 2021Desember 2020 - Februar 2021Januar 2021 - Mars 2021Februar 2021 - April 2021
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner9,24,11,50,2-1,5-3,0-4,0-3,0
¬ Konsum i husholdninger9,34,01,50,1-1,5-2,8-3,8-2,8
¬¬ Varekonsum5,70,41,41,21,5-1,7-3,1-2,7
¬¬ Tjenestekonsum12,38,33,20,8-3,5-4,2-4,9-3,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet462,576,9-33,0-45,6-40,7-19,8-28,1-43,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge98,088,975,545,021,4-19,0-29,8-37,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner7,76,33,01,1-2,9-6,1-7,4-5,7
Konsum i offentlig forvaltning3,12,82,32,41,40,1-1,6-1,4
¬ Konsum i statsforvaltningen3,22,41,51,70,7-0,5-1,9-1,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,52,61,61,70,6-0,7-2,3-2,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,11,31,31,21,31,31,60,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,93,23,13,12,00,7-1,4-0,9
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,9-0,11,71,4-0,3-1,6-2,40,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,3-1,4-0,53,42,10,7-3,40,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)651,4252,1-25,0-5,3-1,741,841,3-16,7
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,0-0,42,51,0-0,8-2,5-2,51,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-0,30,12,83,31,3-0,9-1,81,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)0,20,93,32,50,1-2,1-2,31,7
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-13,4-17,8-23,7-30,5-19,4-3,615,038,5
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,44,98,56,61,1-3,6-4,8-0,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)1,7-0,6-2,4-3,6-1,50,10,54,0
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-5,2-6,7-4,3-2,6-0,90,52,35,2
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,2-1,32,04,63,31,1-1,02,3
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-2,6-1,31,7-4,1-5,7-6,1-4,1-1,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander223,5-13,6-53,0-54,6-36,8-1,2-47,4-20,7
Lagerendring og statistiske avvik77,056,0-6,9-26,53,87,061,4-5,8
Bruttoinvestering i alt4,74,30,6-2,00,2-0,73,40,1
Innenlandsk sluttanvendelse6,23,81,50,1-0,3-1,5-1,2-1,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)5,02,72,01,0-0,6-2,0-3,0-1,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,92,02,21,10,0-1,1-2,1-1,3
Eksport i alt3,83,01,82,20,40,2-2,7-0,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)8,310,96,33,10,72,51,91,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,1-1,2-0,91,0-0,9-2,0-7,5-1,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)28,9-55,7-70,3-48,3-24,9127,449,5128,6
¬ Tjenester (eksport)2,73,33,74,52,80,2-0,7-3,0
Samlet sluttanvendelse5,53,61,60,7-0,1-1,0-1,7-1,3
Import i alt9,76,22,10,4-2,5-5,7-5,3-2,3
¬ Tradisjonelle varer (import)12,97,03,41,90,1-5,7-5,7-2,7
¬ Råolje og naturgass (import)-5,243,617,516,3-10,312,211,911,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)-4,10,4-9,3-38,0-49,6-36,113,732,3
¬ Tjenester (import)4,92,5-0,8-0,4-2,8-3,8-7,2-4,7
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi34,32,81,40,80,60,4-0,6-1,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi4,93,62,32,00,80,2-1,0-1,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart41,9-0,7-2,9-4,5-0,11,51,5-1,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi4,73,72,42,00,80,4-0,6-0,8
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,63,92,62,10,70,5-0,5-0,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,55,13,73,62,92,61,2-0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,71,71,11,61,22,70,9-0,3
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)5,44,42,82,00,3-0,5-1,2-0,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,93,11,71,71,10,3-1,0-1,1
Produktavgifter og -subsidier6,42,92,11,90,4-1,4-3,4-2,4

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 496 388375 968351 842371 963396 615364 822
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 417 482354 175332 859354 630375 818345 958
¬¬ Varekonsum677 948719 497153 148178 307185 416202 626176 811
¬¬ Tjenestekonsum743 791684 583187 012155 265168 895173 411169 820
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 16821 8728545 2692 1741 368
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-16 766-7 857-1 567-4 950-2 393-2 041
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 90621 79418 98217 33320 79718 863
Konsum i offentlig forvaltning868 066905 561222 621232 543223 619226 778233 119
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407448 796109 523114 683110 835113 755114 931
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087394 88096 655100 60797 80499 813101 074
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32153 91612 86814 07613 03113 94213 857
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659456 765113 098117 860112 784113 023118 188
 
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 965221 005223 842223 624238 494218 018
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121180 82644 52845 40243 67547 22141 256
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4032 0532531 5581 5382 058
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668720 735174 424178 187178 390189 734174 704
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438313 59576 24176 94076 00284 41374 345
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 662791780541550523
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 37847 65544 89944 36950 45546 426
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 18711 30011 25510 83013 80410 843
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07776 36816 49620 00620 26219 60416 553
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 74346 26847 44247 06749 96549 124
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467216 39851 91453 80555 32255 35651 235
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3931689116283310
Lagerendring og statistiske avvik144 846119 69164 1294 03819 50932 01548 025
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 026 824285 225227 897243 160270 541266 052
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 773883 814812 282838 743893 934863 992
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 122 684773 013762 572773 972813 126772 644
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 121 958274 535286 348278 940282 134284 353
 
Eksport i alt1 296 2211 109 998310 637238 437258 429302 494335 884
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332408 507108 37596 14495 986108 002112 793
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694352 963105 15760 29079 522107 994143 124
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4749 3703 7311 9842 3981 2571 329
¬ Tjenester (eksport)387 721339 15893 37480 01980 52385 24178 638
 
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 538 7711 194 4521 050 7201 097 1721 196 4281 199 876
 
Import i alt1 238 8351 125 321297 236260 947274 826292 312262 531
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 140181 502175 951187 145202 542186 018
¬ Råolje og naturgass (import)24 97517 0155 9353 2413 9133 9264 662
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57236 19910 55510 0539 2846 3075 796
¬ Tjenester (import)442 109324 96799 24571 70274 48479 53766 055
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 568 4883 413 450897 215789 773822 346904 116937 345
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 068 4073 043 039784 820727 013736 944794 262786 578
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3500 081370 411112 39562 76085 402109 854150 768
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 639 073689 252629 534634 152686 135688 803
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 368519 248450 770462 036513 315511 185
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211233 91762 64255 62354 56961 08358 837
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 18590 14268 10779 61888 31795 886
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 385 267366 464327 040327 849363 914356 462
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653693 705170 005178 764172 116172 820177 618
Produktavgifter og -subsidier398 899403 96695 56897 479102 792108 12797 775

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 440 755360 317336 668360 619383 150340 900
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 367 789339 213320 038344 190364 347323 758
¬¬ Varekonsum668 007705 595153 135175 272179 910197 277169 092
¬¬ Tjenestekonsum724 766650 911173 545145 539164 343167 484155 387
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 44420 1307414 6701 9041 243
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-16 161-7 597-1 513-4 733-2 318-1 964
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 96521 10416 63016 42918 80317 142
Konsum i offentlig forvaltning841 508855 679212 692209 867214 122218 997216 277
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130423 323105 352103 368106 504108 100106 307
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203371 68392 68990 51993 53594 94193 025
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 64012 66312 84812 96913 15913 282
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378432 356107 340106 500107 619110 898109 971
 
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426857 248211 908209 884211 700223 756203 867
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306165 16741 52340 58040 48142 58137 859
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 6831 8371971 3651 2841 817
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478687 398168 548169 107169 853179 891164 191
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 84273 39072 82072 54680 08770 041
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 511753728513517486
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001179 27145 99242 60542 56948 10543 934
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 68810 82210 57810 26313 02410 126
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21472 37315 82318 90819 20018 44115 495
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65944 99545 38444 84947 43146 127
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904205 89750 16350 90352 45852 37348 023
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander378151841424298
Lagerendring og statistiske avvik145 788109 59359 7204 13916 67829 05644 040
Bruttoinvestering i alt1 037 592966 992271 711214 037228 402252 841247 916
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 263 426844 721760 572803 144854 989805 093
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 983 832741 558715 642744 594782 039721 368
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 061 577262 855260 770266 581271 371264 300
 
Eksport i alt1 356 5821 350 429351 014319 540328 143351 732340 314
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 917105 33397 600103 352113 632111 741
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745599 843157 133143 441143 749155 519152 933
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1958 1433 2641 6512 1281 1011 098
¬ Tjenester (eksport)370 256322 52685 28476 84878 91581 48074 543
 
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 613 8551 195 7351 080 1121 131 2871 206 7211 145 407
 
Import i alt1 199 5221 057 130281 977242 769260 499271 886244 378
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462699 651173 067161 801175 733189 049172 271
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 5476 8024 9455 3915 4085 335
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01530 1809 1618 2327 8934 8944 808
¬ Tjenester (import)422 650304 75292 94667 79071 48272 53561 965
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 584 1753 556 725913 758837 343870 788934 835901 029
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 003 2192 929 236749 469685 770718 795775 203738 908
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart580 956627 489164 290151 574151 994159 632162 120
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 976654 958592 835620 905671 277644 456
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 889 434492 598435 885456 881504 070479 862
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 70257 35252 32951 56157 46056 217
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099359 63293 39977 45089 03399 75095 489
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 311 100341 847306 107316 288346 860328 157
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 541162 360156 950164 024167 207164 594
Produktavgifter og -subsidier397 713389 26094 51092 93597 889103 92694 453

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-6,9-3,4-12,9-6,1-5,3-5,4
¬ Konsum i husholdninger1,3-6,7-3,5-12,5-5,7-4,8-4,6
¬¬ Varekonsum0,05,6-2,44,19,410,610,4
¬¬ Tjenestekonsum2,8-10,2-2,5-18,6-10,4-9,2-10,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,6-20,9-97,7-87,8-93,0-93,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-67,8-11,2-88,7-77,5-68,3-74,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,8-1,6-19,4-13,0-13,7-18,8
Konsum i offentlig forvaltning1,91,72,2-0,71,73,51,7
¬ Konsum i statsforvaltningen1,93,03,70,63,34,30,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,93,70,33,24,50,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,43,83,43,62,94,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,50,9-2,00,32,72,5
 
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,82,1-4,5-7,4-5,0-3,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,110,8-5,6-8,9-10,2-8,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,277,3532,3-67,865,940,2-1,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-4,1-0,7-4,0-7,4-3,8-2,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,1-1,0-6,7-9,7-6,6-4,6
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,3-6,8-27,2-42,8-51,3-35,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,1-1,1-8,9-9,3-1,4-4,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-11,1-0,9-9,8-16,4-15,3-6,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-3,8-0,21,9-5,3-10,1-2,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,0-5,7-5,5-6,41,62,5
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-1,04,51,6-4,9-4,2-4,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,1-13,1-85,3-69,8-72,6-90,4
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-24,80,0-84,4-37,4-11,8-26,3
Bruttoinvestering i alt4,1-6,81,6-13,1-10,6-5,8-8,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,8-0,4-9,9-5,5-3,3-4,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-3,9-1,2-7,5-4,3-2,6-2,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,22,7-0,30,41,90,5
 
Eksport i alt0,5-0,53,4-3,6-0,4-1,3-3,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,2-2,9-7,2-1,02,16,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,310,19,212,618,52,2-2,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-33,24,4-63,3-17,0-45,2-66,4
¬ Tjenester (eksport)3,5-12,91,7-18,5-22,1-10,2-12,6
 
Samlet sluttanvendelse1,8-3,60,7-8,1-4,1-2,7-4,2
 
Import i alt4,7-11,9-1,6-20,5-15,2-9,5-13,3
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,6-4,4-11,2-0,15,3-0,5
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-11,245,5-10,0-33,2-24,4-21,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-8,640,8-20,7-17,4-25,6-47,5
¬ Tjenester (import)4,7-27,9-1,5-36,8-37,2-32,3-33,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,9-0,81,4-3,8-0,2-0,6-1,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,3-2,50,1-6,3-3,1-0,7-1,4
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-6,18,07,89,816,10,0-1,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,50,4-6,4-3,3-0,9-1,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,10,4-7,1-4,4-1,6-2,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,61,3-6,1-4,4-1,3-2,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,41,4-1,5-1,32,72,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,10,0-8,6-5,3-2,8-4,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,80,3-4,3-0,11,01,4
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,1-2,1-6,1-1,30,9-0,1

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,31,61,81,91,80,82,6
¬ Konsum i husholdninger2,21,41,71,61,70,72,3
¬¬ Varekonsum1,50,5-1,50,31,81,04,6
¬¬ Tjenestekonsum2,62,53,93,41,61,01,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,85,96,712,48,86,61,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,51,22,31,11,50,50,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,44,63,68,64,13,16,6
Konsum i offentlig forvaltning3,22,63,35,21,50,53,0
¬ Konsum i statsforvaltningen3,02,92,95,52,11,34,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,03,12,95,92,41,54,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,81,62,83,40,10,12,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,32,33,64,91,0-0,42,0
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,63,12,83,92,93,02,5
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)3,45,96,08,04,45,61,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,68,3-3,622,711,310,61,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,42,41,92,82,52,32,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,32,62,33,42,72,32,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,83,12,74,22,92,82,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,12,42,13,22,42,02,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,62,92,33,83,12,72,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,53,02,63,53,12,82,5
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,32,01,52,02,22,43,6
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,72,41,82,82,52,43,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,97,45,813,28,49,012,2
Lagerendring og statistiske avvik-0,69,97,0-4,920,613,71,6
Bruttoinvestering i alt2,14,03,73,74,34,22,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,52,62,83,42,41,72,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,52,12,23,21,91,12,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,12,53,04,81,70,83,0
 
Eksport i alt-4,4-14,0-10,1-21,4-14,4-11,011,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)0,7-3,42,8-3,7-6,0-6,4-1,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)-14,9-30,9-28,8-49,4-26,5-19,539,8
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)2,312,515,920,95,84,75,9
¬ Tjenester (eksport)4,70,45,31,6-2,7-2,7-3,6
 
Samlet sluttanvendelse0,5-2,1-1,0-3,6-2,2-1,84,9
 
Import i alt3,33,14,05,12,41,11,9
¬ Tradisjonelle varer (import)2,54,24,06,84,12,13,0
¬ Råolje og naturgass (import)-1,7-23,3-7,5-34,5-25,4-28,00,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)7,711,37,313,811,115,54,6
¬ Tjenester (import)4,61,94,42,9-0,10,8-0,2
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,4-3,6-2,5-6,1-3,4-2,65,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,21,72,82,51,10,51,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-13,9-31,4-27,8-50,9-27,3-20,435,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,51,42,72,20,60,21,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,20,72,30,40,10,11,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)3,03,88,02,6-0,14,7-4,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,2-9,5-6,7-12,2-8,0-11,34,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,63,03,83,22,32,61,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,23,34,16,92,00,63,1
Produktavgifter og -subsidier0,33,53,24,24,22,32,4

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 583 1941 496 388385 772348 345381 167382 032371 253
¬ Konsum i husholdninger1 497 6041 417 482364 396329 930361 655362 670352 310
¬¬ Varekonsum677 948719 497164 962176 008188 020191 084187 826
¬¬ Tjenestekonsum743 791684 583183 919154 642172 351173 579165 836
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet127 38530 16826 9387794 2712 3351 707
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-51 520-16 766-11 423-1 499-2 986-4 328-3 058
¬ Konsum i ideelle organisasjoner85 59078 90621 37618 41519 51119 36218 943
Konsum i offentlig forvaltning868 066905 561224 242225 039226 209230 425234 838
¬ Konsum i statsforvaltningen423 407448 796110 725111 516112 568114 109116 163
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt372 087394 88097 38497 94499 074100 604101 796
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar51 32153 91613 34213 57313 49413 50514 367
¬ Konsum i kommuneforvaltningen444 659456 765113 517113 523113 641116 315118 675
 
Bruttoinvestering i fast realkapital914 603906 965228 091226 860223 572227 987225 458
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)178 121180 82646 31245 89243 18445 39543 010
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 8155 4032 0702371 5551 5422 074
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)733 668720 735179 708180 731178 833181 050180 374
¬¬Næringer (bruttoinvestering)325 438313 59580 65376 91976 78779 04878 974
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 8712 662803758646458533
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)192 906187 37848 20344 77145 62248 73347 020
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)51 58547 18712 40511 55411 71011 46412 021
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)77 07776 36819 24319 83618 80818 39319 400
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 763190 74347 00747 45346 94349 29649 935
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)213 467216 39852 04856 36055 10352 70651 464
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander393168891442238
Lagerendring og statistiske avvik144 846119 69140 68310 22828 18931 65733 873
Bruttoinvestering i alt1 059 8421 026 824268 863237 102251 804259 668259 339
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 511 1023 428 773878 877810 486859 179872 125865 430
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 184 9273 122 684789 722754 115786 209793 507786 465
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 081 5321 121 958276 290281 399281 312283 131286 302
 
Eksport i alt1 296 2211 109 998308 300246 579271 586284 142329 968
¬ Tradisjonelle varer (eksport)432 332408 507108 35095 62199 330104 177112 259
¬ Råolje og naturgass (eksport)463 694352 96396 02969 46889 94295 616133 587
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 4749 3703 7311 9842 3981 2571 329
¬ Tjenester (eksport)387 721339 158100 18979 50779 91683 09282 793
 
Samlet sluttanvendelse4 807 3234 538 7711 187 1771 057 0651 130 7651 156 2671 195 398
 
Import i alt1 238 8351 125 321306 488260 087279 413280 993269 497
¬ Tradisjonelle varer (import)736 179747 140181 196174 708192 708195 341188 626
¬ Råolje og naturgass (import)24 97517 0156 5113 4743 4323 9315 255
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 57236 19910 55510 0539 2846 3075 796
¬ Tjenester (import)442 109324 967108 22671 85273 98975 41369 821
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 568 4883 413 450880 689796 978851 352875 274925 901
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi3 068 4073 043 039773 116729 786758 498775 596781 553
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2500 081370 411107 57367 19292 85499 678144 348
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 669 5082 639 073674 129633 463655 375671 071679 788
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 992 8551 945 368501 067461 983481 091495 960498 941
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)231 211233 91761 18855 98857 11061 38059 199
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 770326 18585 33877 19781 13280 64091 378
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 402 8741 385 267354 541328 798342 848353 941348 364
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)676 653693 705173 062171 479174 284175 110180 847
Produktavgifter og -subsidier398 899403 96698 98796 323103 123104 525101 766

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 548 0141 440 755373 263335 554366 467367 003351 903
¬ Konsum i husholdninger1 465 2621 367 789353 089318 991348 628348 971335 212
¬¬ Varekonsum668 007705 595163 952173 888183 851185 856179 622
¬¬ Tjenestekonsum724 766650 911175 033145 878163 862165 218156 951
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 75227 44425 0686743 7852 0591 556
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50 264-16 161-10 965-1 449-2 870-4 162-2 917
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 75372 96520 17416 56317 83918 03316 691
Konsum i offentlig forvaltning841 508855 679212 921208 321214 689219 840216 517
¬ Konsum i statsforvaltningen411 130423 323105 509103 134106 473108 240106 448
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt361 203371 68392 79590 30293 50595 11793 112
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar49 92751 64012 71412 83212 96813 12413 337
¬ Konsum i kommuneforvaltningen430 378432 356107 412105 187108 216111 600110 069
 
Bruttoinvestering i fast realkapital891 426857 248218 091213 411211 268214 061210 347
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)172 306165 16743 27741 30839 62140 97439 501
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 6424 6831 8531811 3611 2881 833
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)716 478687 398172 961171 921170 286171 799169 013
¬¬Næringer (bruttoinvestering)318 274298 84277 59472 96273 15674 96174 433
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3 7662 511764708615427496
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)189 001179 27146 50442 58743 62846 50744 487
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)50 29344 68811 86510 93611 13210 71011 228
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 21472 37318 46118 73217 78117 31818 223
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)190 300182 65945 28945 43144 89646 97646 525
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)207 904205 89750 07953 52852 23349 86248 055
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander378151851238179
Lagerendring og statistiske avvik145 788109 59335 66016 30829 16821 80333 240
Bruttoinvestering i alt1 037 592966 992253 836229 730240 474235 880243 595
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 427 1143 263 426840 020773 606821 630822 724812 016
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 106 0012 983 832759 145715 797751 442758 642737 433
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 049 4121 061 577263 000261 849266 922269 702264 572
 
Eksport i alt1 356 5821 350 429347 832323 160335 401342 776332 909
¬ Tradisjonelle varer (eksport)429 387419 917105 90097 678105 673108 989111 230
¬ Råolje og naturgass (eksport)544 745599 843145 396148 783150 536152 136140 602
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 1958 1433 2641 6512 1281 1011 098
¬ Tjenester (eksport)370 256322 52693 27275 04877 06580 55079 978
 
Samlet sluttanvendelse4 783 6974 613 8551 187 8521 096 7661 157 0321 165 5001 144 925
 
Import i alt1 199 5221 057 130290 390240 395263 690264 644249 675
¬ Tradisjonelle varer (import)718 462699 651172 622159 833180 428183 903173 873
¬ Råolje og naturgass (import)25 39622 5477 2295 1264 8445 6295 765
¬ Skip, plattformer og fly (import)33 01530 1809 1618 2327 8934 8944 808
¬ Tjenester (import)422 650304 752101 37967 20470 52670 21865 230
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 584 1753 556 725897 462856 370893 341900 856895 250
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi23 003 2192 929 236742 312698 893732 969747 674739 851
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3580 956627 489155 150157 477160 372153 182155 398
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 605 5062 539 976645 870606 153634 321647 160642 926
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 949 7581 889 434482 797449 752470 200480 255477 604
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)224 468218 70256 41152 86854 20956 13956 773
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)358 099359 63289 21787 62689 89791 44092 101
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 367 1921 311 100337 169309 257326 094332 677328 730
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)655 748650 541163 073156 401164 121166 905165 322
Produktavgifter og -subsidier397 713389 26096 44192 74098 648100 51496 925

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201920201. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 20201. kvartal 2021
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,4-6,9-3,9-10,19,20,1-4,1
¬ Konsum i husholdninger1,3-6,7-3,9-9,79,30,1-3,9
¬¬ Varekonsum0,05,6-2,06,15,71,1-3,4
¬¬ Tjenestekonsum2,8-10,2-4,7-16,712,30,8-5,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,9-77,6-15,5-97,3462,0-45,6-24,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge4,2-67,8-16,5-86,898,045,0-29,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,0-11,8-3,6-17,97,71,1-7,4
Konsum i offentlig forvaltning1,91,70,2-2,23,12,4-1,5
¬ Konsum i statsforvaltningen1,93,01,7-2,33,21,7-1,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,62,91,9-2,73,51,7-2,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,83,4-0,30,91,11,21,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,90,5-1,1-2,12,93,1-1,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital4,8-3,8-3,7-2,1-1,01,3-1,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)12,6-4,1-5,7-4,5-4,13,4-3,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,277,3101,5-90,2651,2-5,342,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)4,0-4,1-3,7-0,6-1,00,9-1,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)5,6-6,1-3,9-6,00,32,5-0,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)38,7-33,3-20,7-7,3-13,2-30,516,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,5-5,1-1,6-8,42,46,6-4,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)24,4-11,1-9,4-7,81,8-3,84,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,6-3,8-5,21,5-5,1-2,65,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,7-4,0-2,10,3-1,24,6-1,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,2-1,0-4,66,9-2,4-4,5-3,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,8-60,1-9,2-86,2221,6-54,7-47,5
Lagerendring og statistiske avvik-0,5-24,819,3-54,378,9-25,352,5
Bruttoinvestering i alt4,1-6,8-1,0-9,54,7-1,93,3
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,3-4,8-2,0-7,96,20,1-1,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,1-3,9-2,7-5,75,01,0-2,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,91,2-0,7-0,41,91,0-1,9
 
Eksport i alt0,5-0,5-1,3-7,13,82,2-2,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)4,6-2,2-2,3-7,88,23,12,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,310,1-2,02,31,21,1-7,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1,4-33,262,5-49,428,9-48,3-0,2
¬ Tjenester (eksport)3,5-12,9-0,3-19,52,74,5-0,7
 
Samlet sluttanvendelse1,8-3,6-1,8-7,75,50,7-1,8
 
Import i alt4,7-11,9-2,8-17,29,70,4-5,7
¬ Tradisjonelle varer (import)5,7-2,6-2,4-7,412,91,9-5,5
¬ Råolje og naturgass (import)5,0-11,2-1,1-29,1-5,516,22,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)-12,9-8,639,4-10,1-4,1-38,0-1,8
¬ Tjenester (import)4,7-27,9-6,1-33,74,9-0,4-7,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi20,9-0,8-1,5-4,64,30,8-0,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,3-2,5-2,0-5,84,92,0-1,0
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-6,18,01,21,51,8-4,51,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,5-2,5-1,8-6,14,62,0-0,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,6-3,1-2,0-6,84,52,1-0,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,7-2,6-1,3-6,32,53,61,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,50,4-0,7-1,82,61,70,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,8-4,1-2,4-8,35,42,0-1,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,2-0,8-1,4-4,14,91,7-0,9
Produktavgifter og -subsidier1,4-2,1-3,3-3,86,41,9-3,6

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

Framleis dempa aktivitet i fastlandsøkonomien i april

Framleis dempa aktivitet i fastlandsøkonomien i april

Publisert 9. juni 2021

BNP Fastlands-Noreg auka 0,3 prosent i april, justert for sesong- og kalendereffektar. Veksten kjem etter nedgang i alle månadene i 1. kvartal.

Les artikkelen
Omklassifisering av NRK

Omklassifisering av NRK

Publisert 4. desember 2019

Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. 

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen