281438
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/fnr/aar
281438
statistikk
2017-10-10T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
true

Fylkesfordelt nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Hovedtallstabell. Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Indeks. Hele landet =100
2015
BNP per sysselsatt, indeksDisponibel inntekt per innbygger,indeks
Hele landet100100
 
Østfold8691
Akershus103108
Oslo123112
Hedmark8592
Oppland8093
Buskerud9598
Vestfold8696
Telemark9593
Aust-Agder8792
Vest-Agder9493
Rogaland107105
Hordaland102101
Sogn og Fjordane8997
Møre og Romsdal9896
Sør-Trøndelag9898
Nord-Trøndelag8290
Nordland9094
Troms - Romsa8797
Finnmark - Finnmárku8495

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Bruttoprodukt, sysselsatte, disponibel inntekt i husholdningene og bruttoinvesteringer etter fylke. Relativ fordeling. Prosent

Bruttoprodukt, sysselsatte, disponibel inntekt i husholdningene og bruttoinvesteringer etter fylke. Relativ fordeling. Prosent
2015201520152015
BruttoproduktAntall sysselsatte personerDisponibel inntekt i husholdningeneBruttoinvestering i fast realkapital
Landstall nivå2 775 5062 7571 352 040741 413
 
Østfold3,24,45,12,8
Akershus8,810,112,37,7
Oslo18,017,314,212,7
Hedmark2,43,33,42,5
Oppland2,33,33,42,4
Buskerud3,84,75,23,6
Vestfold3,04,14,52,5
Telemark2,22,83,11,9
Aust-Agder1,31,82,11,4
Vest-Agder2,73,43,22,3
Rogaland8,99,89,57,1
Hordaland8,710,110,07,6
Sogn og Fjordane1,62,12,01,5
Møre og Romsdal4,25,14,94,3
Sør-Trøndelag5,06,05,94,7
Nord-Trøndelag1,62,42,42,1
Nordland3,34,44,43,3
Troms - Romsa2,33,23,12,4
Finnmark - Finnmárku1,11,51,41,4
Kontinetalsokkelen og Svalbard15,50,425,7

Tabell 2 
Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Fylkesfordelt bruttoprodukt er i basisverdi.

Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Fylkesfordelt bruttoprodukt er i basisverdi.
2015201520152015
BNP per innbyggerBNP per sysselsattHusholdnigenes disponible inntekt per innbyggerHusholdningskonsum per innbygger
Hele landet260 514246 859
Hele landet. Markedsverdi600 8051 130 982
Hele landet. Basisverdi534 7901 006 712
Hele landet basisverdi ekskludert kontinentalsokkel og Svalbard451 735850 365
Østfold310 990735 500238 247225 759
Akershus412 531875 408282 568267 758
Oslo764 8191 049 710293 059277 698
Hedmark337 600727 572238 503226 002
Oppland335 080687 188242 704229 982
Buskerud380 984809 477256 467243 024
Vestfold337 969734 421249 505236 425
Telemark362 551809 857242 231229 532
Aust-Agder323 962746 900240 631228 018
Vest-Agder406 988799 849241 665228 996
Rogaland527 502912 101274 061259 696
Hordaland472 509871 313263 140249 347
Sogn og Fjordane407 289754 864251 623238 436
Møre og Romsdal441 092837 552250 657237 519
Sør-Trøndelag443 571834 934254 718241 366
Nord-Trøndelag334 713700 677234 212221 939
Nordland381 498768 060245 167232 318
Troms - Romsa395 712742 037251 733238 535
Finnmark - Finnmárku388 970719 756246 214233 305
Kontinentalsokkelen og Svalbard43 104 900

Tabell 3 
Inntekter i husholdningene, etter fylker. Million kroner

Inntekter i husholdningene, etter fylker. Million kroner
20152015201520152015201520152015201520152015201520152015201520152015201520152015
Hele landetØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTroms - RomsaFinnmark - Finnmárku
1Inkluderer ikke arbeidsgiveravgift.
INNTEKTER (mill. kr)
Lønn (mill. kr)11 179 53654 586153 511175 89135 90435 47060 41750 12933 70422 24237 378123 437122 06422 47357 45870 49925 49148 19635 36415 321
Driftsresultat/blandet inntekt (mill. kr)124 4166 26914 54021 8644 9425 3246 4235 3163 4812 1623 42310 01410 7632 8066 1616 8503 3375 3603 6841 699
Formuesinntekter (mill. kr)161 6796 79823 74532 9633 8093 9488 4447 0573 7273 1414 98417 01916 6123 0136 3818 0892 4534 9593 3791 159
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning (mill. kr)449 84528 30849 76849 15419 17717 75624 63023 26917 03511 11115 92335 70542 2029 12522 68226 16612 62923 35614 8467 003
Andre inntekter, netto (mill. kr)-25 645-973-3 164-6 469-653-576-1 240-929-610-361-832-3 307-2 309-383-1 100-1 340-412-514-398-77
UTGIFTER (mill. kr)
Skatt av inntekt og formue mv. (mill. kr)490 98823 42365 64276 59015 16814 94025 43721 47214 2049 47415 34749 81549 3509 23923 18027 96210 39319 73314 0005 619
Formuesutgifter (mill. kr)108 4725 61113 87515 4593 6123 3135 5005 1543 1752 2803 62810 73510 6901 7175 1516 5242 6204 7173 2501 459
Korreksjon for indirekte målte banktjenester (mill. kr)61 6722 7877 75110 0232 1702 1723 1022 6171 7601 1982 0316 0085 9441 4383 0513 6211 3842 3731 633608
 
DISPONIBEL INNTEKT (mill. kr)1 352 04368 742166 635191 37746 56945 84270 83960 83341 71827 73943 932128 326135 23527 51566 30079 39831 86959 28041 25718 634
Disponibel inntekt per person (kr)260 515238 245282 568293 061238 506242 704256 468249 505242 230240 632241 663274 061263 140251 627250 659254 718234 215245 168251 734246 219

Om statistikken

I Fylkesfordelt nasjonalregnskap er hovedstørrelser fra det endelige årlige nasjonalregnskapet fordelt på fylker og landsdeler.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for definisjon av variabler og forklaring på andre begreper benyttet i nasjonalregnskapet.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen i nasjonalregnskapet inneholder en opplisting av kontospesifikasjonene i nasjonalregnskapet. Den tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Fylkesfordelt nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Fylkesfordelte tall.

Hyppighet og aktualitet

Fylkesfordelt nasjonalregnskap for år t-2 publiseres i desember i år t. Flere av de statistiske kildene i det endelige nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører også at det tar relativt lang tid før det fylkesfordelte nasjonalregnskapet blir ferdigstilt.

Internasjonal rapportering

Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er å gi en sammenfattende oversikt over hvordan den økonomiske virksomheten, beskrevet ved sentrale størrelser i nasjonalregnskapet, fordeler seg på fylker og landsdeler.

Det norske nasjonalregnskapet er basert på internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap i System of National Accounts (SNA), publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken, og den europeiske standarden The European System of National and Regional Accounts (ESA). ESA er basert på SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA.

Siden et viktig formål med nasjonalregnskapet er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nytt statistikkgrunnlag.

Statistisk sentralbyrå har nylig gjennomført en ny hovedrevisjon med publisering i 2014 (HR2014), for å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Revidert BNP 1995-2013.

Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomført om lag hvert femte år i fremtiden.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av statistikken er Eurostat, forsknings- og utredningsinstitusjoner, departementer, fylkespolitikere og massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Andre deler av nasjonalregnskapet som det kvartalsvise nasjonalregnskapet, inntekts- og kapitalregnskapet og ulike satellittregnskaper, også bygger på det endelige, årlige realregnskapet. Oppdaterte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet er derfor  konsistente også med oppdaterte tall fra disse delene av nasjonalregnskapet..

Det fylkesvise nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010). Regionale regnskaper er omtalt i et eget kapittel i ESA. I tillegg finnes det også egne metodenotater om dette. De norske fylkene svarer til NUTS III-nivået i Eurostats nomenklatura. NUTS II gir en landsdelsinndeling, der fylkene er gruppert i 6 landsdeler.

Det generelle prinsippet for regionale regnskap er at produksjon og produktinnsats i hver lokale bransjeenhet (virksomhet) skal fordeles der den lokale enhet hører hjemme. Hvis et foretak har virksomheter i flere regioner, betraktes hver enhet for seg og regionen tilskrives den aktiviteten som skjer i den enkelte virksomhet. På samme måte skal brutto realinvesteringene fordeles til den regionen der den lokale enheten som disponerer kapitalen hører til.

Datakilder og utvalg

I det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er hovedstørrelser fra det endelige nasjonalregnskapet (realregnskapet) fordelt på fylker ved hjelp av et sett av fordelingsnøkler. Som basis for nøklene benyttes strukturstatistikk fordelt på fylker, der denne er tilgjengelig. Andre kilder er tall for omsetning i Virksomhets -og foretaksregisteret (VOF), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), Oljestatistikk og Fiskeridirektoratet. I tillegg brukes annen informasjon der denne er tilgjengelig. Grunnlagsstatistikkene bearbeides på flere områder for å tilfredsstille de internasjonale kravene til fylkesfordelt nasjonalregnskap. På områder med ufullstendig statistikk brukes nøkler som er hentet fra registerstatistikken i Statistisk sentralbyrå. I tillegg brukes annen informasjon utenfor Statistisk sentralbyrå.

Datainnsamling, editering og beregninger

Hvordan bergenes  bruttoproduktet? Bruttoproduktet for en markedsrettet næring kan enten regnes ved å trekke produktinnsatsen fra produksjonen, eller ved å summere lønnskostnader, kapitalslit, produksjonsskatter, netto og driftsresultat.

Bruttoprodukt = Produksjon - Produktinnsats
Bruttoprodukt = Lønnskostnader + Kapitalslit + Produksjonsskatter, netto + driftsresultat.

For offentlig forvaltning  er driftsresultatet per definisjon lik null, slik at bruttoproduktet beregnes på følgende måte:

Bruttoprodukt i offentlig forvaltning = Lønnskostnader + Kapitalslit +Produksjonsskatter, netto

Å sammenligne nivåtall på bruttoprodukt (BNP) per fylke gir liten mening, gitt at det er store forskjeller på fylkenes befolkningsstørrelse. For å få til et bedre sammenligningsgrunnlag fordeler vi derfor BNP enten per innbygger eller per sysselsatt. Pendling på tvers av regioner, for eksempel at en del sysselsatte i Oslo bor utenfor fylket, betyr at BNP per innbygger kan være vanskelig å sammenligne. Interessen bør heller rettes mot tallene som viser BNP per sysselsatt. BNP per sysselsatt må imidlertid ikke tolkes som en analyse av produktivitetsforskjeller mellom fylkene. Hvis man skulle gjort en produktivitetsanalyse, måtte man også tatt hensyn til realkapitalen i fylkene.I artikkelen er det BNP per sysselsatt som er gjengitt, men tabellene viser også BNP per innbygger.

Husholdningenes disponibel inntekt blir beregnet som summen av husholdningenes inntekter korrigert for summen av husholdningenes utgifter. Husholdningenes disponibel inntekt fordeles på region etter konsumentenes bosted . Kilden er i hovedsak inntektsstatistikken og skattestatistikken. Husholdningens konsum får samme nøkkelfordeling som disponibel inntekt.

Revisjon av fylkesfordelte tall

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I de detaljerte næringstallene prikkes tall for grupper på mindre enn 3 enheter, samt andre celler for å unngå identifikasjon av tallene ved restberegning.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det fylkesvise nasjonalregnskapet fokuserer først og fremst på regional økonomisk struktur, og i mindre grad på tidsserier. Men regnskapet oppdateres årlig på bakgrunn av oppdatert endelig nasjonalregnskap.  Som del av en gitt hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, blir nasjonalregnskapets tilbakegående tidsserier imidlertid revidert, mens tidligere publiserte tall fra det fylkesvise nasjonalregnskapet normalt ikke revideres tilsvarende. Som nevnt i avsnittet Bakgrunn, har nasjonalregnskapet gjennomført en hovedrevisjon publisert i 2014. Dette medfører at fylkesfordelte tall fra og med tall for årgangen 2011, ved publiseringen i desember 2014, ikke er direkte sammenlignbare med tidligere publiserte fylkesfordelte tall. Fylkesvise tall er heller ikke konsistente med nasjonalregnskapets reviderte tilbakegående tidsserier for årene 2010 og bakover.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er usikkerhet knyttet til fordelingsnøklene i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet. Det er også usikkerhet knyttet til nasjonalregnskapstallene. Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter, foretak og husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapet avspeiler den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, antar man at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere litt av usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB