Revisjon av inntekts- og kapitalregnskapet

Inntekts- og kapitalregnskapet (IKR) er et delregnskap av nasjonalregnskapet, og henter mange av sine størrelser fra andre deler av nasjonalregnskapet. Ved revisjonen som nå er gjennomført har både realregnskapet, arbeids¬kraftregnskapet og utenriksregnskapet blitt revidert, og dette slår ut i inntekts- og kapitalregnskapet. Hele produksjonskontoen i inntekts- og kapitalregnskapet, samt konsumstørrelser og investeringer i realkapital er avstemt mot realregnskapet, mens hele sektoren utlandet viser et speilbilde av utenriksregnskapets driftsregnskap. Sektoren offentlig forvaltning er avstemt mot offentlige finansers tall for inntekter og utgifter. Videre er alle komponentene i lønnskostnader i inntekts- og kapitalregnskapet, herunder lønn, arbeidsgiveravgift og andre trygde- og pensjonspremier, identiske med tilsvarende størrelser i arbeidskraftregnskapet.

Inntekts- og kapitalregnskapet har blitt revidert tilbake til 1978, men det er kun gjort mindre revisjoner langt tilbake i tid. De største rettelsene har vært de siste årene, blant annet knyttet til at stadig mer informasjon nå hentes fra A-ordningen. Revisjonene i tidsrommet 1978 – 2016 er gjort på såkalte endelige årganger, mens 2017 var ved forrige publisering basert på foreløpige statistikkilder. Nå foreligger et mer detaljert statistikkgrunnlag av endelig karakter.

Revisjonene av årgangen 2018 er foreløpige og basert både på ny informasjon om året 2018, og nytt utgangspunkt gitt av reviderte tall for 2017. Endelig regnskap for 2018 vil først foreligge i 2020.

Det er foretatt revisjoner både av årlige tall og av kvartalsforløpet gjennom årene. Når kvartalsforløpet endres, kan det slå ut i endringer i sesongjusteringsfaktorene, slik at en får større revisjoner av sesongjusterte tall.

Betydningen av revisjoner i andre deler av nasjonalregnskapet

De største revisjonene i inntekts- og kapitalregnskapet kommer fra arbeidskraftregnskapet. Nytt datagrunnlag fra A-ordningen har gitt revisjoner av pensjonsrelaterte størrelser som inngår flere steder i inntekts- og kapitalregnskapet. Særlig endringene tilbake til 2008 har påvirket inntekts- og kapitalregnskapet. I tillegg har bomselskaper og selskaper som administrereroffentlige kollektivtransport-ordninger blitt omklassifisert fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. Revisjonene er nærmere omtalt her. 

Også transaksjoner overfor utlandet er revidert. Noe av korreksjonene har vært knyttet til tidligere inkonsistenser og opprettinger, mens andre har bestått i å ta i bruk bedre kildemateriale. Det er blant annet gjort revisjoner av import av varer og tjenester, netthandel og løpende overføringer til og fra utlandet. Disse er omtalt her.

Særskilte revisjoner i inntekts- og kapitalregnskapet

I hovedrevisjonen er det tatt inn en bedre spesifikasjon og nye beregninger for nettokjøp av grunn. Dette omtales som anskaffelse av ikke-finansiell ikke¬produsert realkapital. Statistikk for kjøp og salg av eiendom er blitt koblet med kjennetegn i Virksomhets- og foretaksregisteret for å kunne registrere handler på tvers av sektorer. De nye tallene er ikke store og summerer seg til null for Norge.

Som følge av krav til ensartet behandling av TV-lisens i nasjonalregnskapet i europeiske land, har både offentlige finanser og inntekts- og kapitalregnskapet omkanalisert kringkastingsavgiften. Det betyr at betalingen nå er inkludert som en skatt på offentlig forvaltnings inntektsside. Samtidig er det lagt inn en overføring på utgiftssiden tilsvarende skatteinntekten. På den måten er overskuddet i det offentlige ikke påvirket av denne revisjonen. Heller ikke konsistensen mot realregnskapet er påvirket. Endringen er ført tilbake til 1978. 

Skatt på naturressurser har blitt omklassifisert fra å være en del av næringsskatter til å bli en skatt på den ekstraordinære avkastningen som tilfaller eieren av en naturressurs. I nasjonalregnskapet er dette definert som en del av formuesinntektene/utgiftene. Eksempler på slike skatter er arealavgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, konsesjonsavgifter i vannkraftproduksjonen og auksjonsinntekter i telesektoren. Omklassifiseringen er ført tilbake til 1978.

Samlet er revisjonene små

Hovedrevisjonen har gitt anledning til å ta i bruk et mer omfattende og detaljert datagrunnlag til beregning av inntekts- og kapitalregnskapet. Det er særlig lønnskostnadskomponentene knyttet til trygde- og pensjonspremier som har blitt mer detaljert og gitt mer transparente og presise beregninger av ulike pensjonsstrømmer i regnskapet.

Revisjonene har trukket i ulike retninger. Både implementering av A-ordningen og reviderte transaksjoner overfor utlandet har påvirket husholdningssektoren, men bevegelsene har vært motgående. Den samlede effekten på hovedstørrelsen har dermed blitt liten.

Tabell 1. Revisjon i saldoposter samt lønnsinntekter i inntekts- og kapitalregnskapet 

Til tabellen

Figur 1 og figur 2 viser effekten av revisjonene på utviklingen i henholdsvis disponibel inntekt for husholdningssektoren og for Norge.

Figurene viser at effekten av tallrevisjonene på utviklingen i disponibel inntekt både for husholdninger og Norge i alt er neglisjerbar. Oppdaterte tall for 2017 og 2018 har heller ikke medført vesentlige endringer for disse årgangene.

Disponibel inntekt for husholdningene er revidert opp i 2017 med nesten 6 milliarder og ned med 6 milliarder i 2017. For Norge var disponibel inntekt revidert ned med om lag 45 milliarder i både 2017 og 2018 mot tidligere publisert.