Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Norsk økonomi i moderat fart

Publisert:

Norsk økonomi har nå vært inne i en moderat konjunkturnedgang i halvannet år, og den relativt beskjedne BNP-veksten ventes å fortsette til langt ut i 2015. Arbeidsledigheten har vært ganske stabil hittil i år, men vi regner med at den øker noe i tiden framover.

Petroleumsvirksomheten vil neppe fortsette å gi sterke vekstimpulser til norsk økonomi, snarere tror vi denne etterspørselen vil flate ut og gå litt ned. Litt høyere vekst i etterspørselen fra fastlandet og en gradvis økende vekst internasjonalt vil derimot bidra mer til aktivitetsutviklingen.

Veksten tar seg langsomt opp hos Norges handelspartnere

Internasjonalt har den økonomiske veksten tatt seg noe opp det siste året. Blant Norges viktigste handelspartnere har veksten vært mest tydelig i USA, Storbritannia og Sverige. Euroområdet sliter imidlertid fortsatt med svak vekst, og inflasjonen har falt til et meget lavt nivå. Arbeidsledigheten er svært høy, men det er tegn til bedring i flere land. Fortsatt stram finanspolitikk i store deler av OECD-området fører til at veksten bare vil ta seg langsomt opp, og vi ser ikke for oss en konjunkturoppgang hos Norges handelspartnere sett under ett før i 2015, og enda noe senere i euroområdet. Dermed ligger det an til fortsatt lave renter internasjonalt, selv om de ventes å øke noe i 2016 og 2017.

Mot bedring i tradisjonell eksport

Beskjeden vekst i norske eksportmarkeder, sammen med svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne, har de to siste årene bidratt til at tradisjonell eksport har utviklet seg svakt. I 1. kvartal fortsatte denne utviklingen til tross for at en markert kronesvekkelse har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom 2013. Krona har imidlertid styrket seg klart de siste månedene. Når veksten internasjonalt tar seg opp, vil det sammen med forsinkede effekter av en bedret konkurranseevne som følge av kronesvekkelsen gjennom fjoråret, trekke eksporten opp. I 2016 og 2017 anslår vi nå at eksporten vil vokse med 4-5 prosent.

Petroleumsinvesteringene på stedet hvil

Petroleumsinvesteringene har med tosifrede vekstrater gitt store vekstimpulser de siste tre årene, og i fjor steg de med hele 17 prosent. Veksten i 1. kvartal i år var 10 prosent fra kvartalet før, regnet som årlig rate. Svak investeringsutvikling i andre næringer bidro til at de samlede næringsinvesteringene falt. I tiden framover venter vi ingen ytterligere vekst i petroleumsinvesteringene, mens næringsinvesteringene på fastlandet kan komme til å ta seg litt opp, særlig i 2016 og 2017 når den internasjonale konjunkturoppgangen har fått bedre feste. Investeringsveksten blir ganske sikkert langt lavere enn ved konjunkturoppgangen i 2004-2007, noe som bidrar til at den kommende konjunkturoppgangen ikke blir særlig kraftig.

Økt oljepengebruk

Økt kjøp av varer og tjenester i offentlig forvaltning, spesielt til investeringer, vil stimulere aktiviteten framover. Skattelette vil bidra til å trekke husholdningenes realdisponible inntekter opp og heve deres etterspørsel. Målt ved strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP, øker oljepengebruken i år og i de neste årene. Målt som andel av Statens pensjonsfond utland regner vi likevel med at oljepengebruken vil holde seg nær 3 prosent de tre neste årene, i likhet med i årene 2011-2014.

Lave boliglånsrenter

Det har vært små bevegelser i norske renter det siste året. Tremåneders pengemarkedsrente har ligget rundt 1,75 prosent. Typiske boliglånsrenter er langt høyere enn pengemarkedsrenta, men går trolig litt ned i tiden framover. Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta vil holde seg om lag uendret i lang tid, men at en beskjeden økning starter mot slutten av 2015. Ved utgangen av 2017 antar vi at pengemarkedsrenta vil ha økt med 1 prosentpoeng fra dagens nivå. Etter hvert som bankene oppfyller nye og økte krav til egenkapital med god margin, tror vi påslaget på pengemarkedsrenta reduseres. Boliglånsrentene i private finansinstitusjoner vil derfor holde seg lave.

Økt sparing, men konsumet vil ta seg opp

Konsumet i husholdningene økte markert i 1. kvartal etter å ha vokst meget beskjedent gjennom de tre siste kvartalene i fjor. Vi venter en moderat vekst resten av året. Litt økende inntektsvekst, litt lavere rente og ny økning i boligprisene bidrar til at konsumveksten tar seg opp fra 2015. Vi har lagt til grunn at husholdningenes konsum i år og neste år vil vokse noe mindre enn inntektene. Da vil sparingen som andel av inntekt ha økt fem år på rad. Økningen i konsumveksten i 2016 og 2017 ventes å skje samtidig som sparingen holder seg om lag uendret.

Boligmarkedet i endring

Litt strammere utlånspolitikk i bankene og svekket framtidstro kan ha bidratt til at boligprisene falt gjennom høsten i fjor. Deretter har mer fundamentale faktorer som relativt god inntektsvekst og lave renter, i tillegg til mindre restriktiv utlånspraksis i bankene, bidratt til at boligprisene igjen øker. Reduksjonen i boligprisene bidro til en svak utvikling i boliginvesteringene gjennom høsten i fjor og spesielt i 1. kvartal i år, da nedgangen var på hele 3,6 prosent. Det tar tid før den nye oppgangen i boligprisene får boliginvesteringene til å snu, og vi venter at det vil skje mot slutten av inneværende år. Videre framover tror vi økt inntektsvekst og fortsatt lave renter vil føre til realboligprisvekst.

To år med litt økende ledighet

Det ligger an til at BNP Fastlands-Norge i år vil vokse som i fjor, med 2 prosent, og deretter øke noe. Sysselsettingen vil øke, og veksten vil etter hvert ta seg opp. Arbeidstilbudet vil imidlertid trolig øke mer enn sysselsettingen i de første årene. Ledigheten ventes dermed å gå litt opp i år og neste år, til 3,8 prosent, og først reduseres i 2017.

Lavere inflasjon framover

Svekkelsen av krona i fjor bidro til at norsk inflasjon økte. Veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har således steget, og har i årets første fire måneder ligget rundt Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Vi regner imidlertid med at styrkingen av krona fra februar vil bidra til at inflasjonen går litt ned i tiden framover. Elektrisitetsprisene ligger an til å bli vesentlig lavere enn i fjor, slik at veksten i KPI kan komme ned mot 2 prosent på årsbasis i 2014. Prisstigningen ventes å falle ytterligere neste år, men deretter øke moderat.

Litt lavere lønnsvekst

De sentrale forhandlingene i mange viktige tariffområder er nå over. Vi regner med at årslønnsveksten i økonomien i alt blir 3,6 prosent i år, ned fra 3,9 prosent i fjor. Dette er noe høyere enn det som gjennomgående anslås som rammene for oppgjørene. Vi tror at det legges til grunn en litt for lav lønnsglidning i disse anslagene. Våre anslag innebærer at reallønnsveksten vil bli 1,6 prosent i år, som er klart lavere enn gjennomsnittet det siste tiåret. Lønnsveksten vil trolig ikke endres mye framover. Lavere prisvekst kan imidlertid gi litt høyere reallønnsvekst i 2015 og 2016.

 

Kontakt