Markert konjunkturoppgang framover

Konjunkturoppgangen vil bidra til økt sysselsetting og etter hvert lavere arbeidsledighet. Reallønnsveksten ligger an til å øke framover, men vi venter også en klar økning i rentene.

Klar vekst i husholdningenes konsum framover

Høye strømregninger på grunn av kulde og høye priser mot slutten av 2010 bidro til at husholdningenes konsum ikke økte fra slutten av fjoråret og inn i inneværende år. Utviklingen i forbruket av kraft trakk i seg selv også konsumveksten ned i 1. kvartal.

Framover regner vi med en markert økning i konsumet. Reallønnsvekst og økt sysselsetting vil innebære at husholdningenes inntekter samlet sett øker til tross for at også renta blir høyere. Økt boligformue vil virke i samme retning, mens økte renter vil virke dempende.

Økt fart i boligmarkedet

Både boligpriser og boliginvesteringer har økt klart i det siste. Høy befolkningsvekst, bedring av konjunktursituasjonen med høy realinntektsvekst samtidig som rentene holder seg relativt lave en stund til, gir utsikter til fortsatt vekst. Boliginvesteringene er ventet å øke med nær 17 prosent i år, og fortsetter å øke i de kommende årene, om enn i et noe lavere tempo. Den årlige veksten i boligprisene anslås til rundt 7 prosent ut prognoseperioden.

Økte næringsinvesteringer

Vi regner med at petroleumsinvesteringene vil øke med 12 prosent i år, etter en tilsvarende nedgang i fjor. Videre framover ventes disse investeringene å vokse, men langt mindre enn i år. Det har vært en tendens til sterk vekst i investeringer i fastlandsnæringene gjennom det siste året og vi venter at denne utviklingen vil fortsette framover.

Ekspansive impulser fra finanspolitikken

Vi anslår at oljepengebruken i 2011 vil være lavere enn 4 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Dermed vil handlingsregelens 4-prosentbane gi rom for en svært ekspansiv finanspolitikk. På den annen side vil en rask bedring av konjunktursituasjonen i Norge tale for en stram finanspolitikk framover. Det blir dermed en avveining mellom stabiliseringshensyn og hensynet til konkurranseutsatt virksomhet på den ene siden og ønsket om å utnytte det store rommet 4-prosentbanen gir til utgiftsøkninger på den andre siden. Vi legger til grunn uendrede reelle skatte- og avgiftssatser og at offentlig etterspørsel vil øke noe kraftigere enn trendveksten i norsk økonomi. Innretningen av finanspolitikken kan således karakteriseres som ekspansiv. Til tross for dette vil oljepengebruken ifølge våre beregninger reduseres som andel av pensjonsfondet og i 2014 vil den utgjøre om lag 3 prosent.

Lavere arbeidsledighet

Det klare omslaget i aktivitetsutviklingen som startet for halvannet år siden, har bidratt til at sysselsettingen har økt noe det siste året. Vi regner med at denne utviklingen vil forsterkes framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid trolig også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldergrupper ønsker å arbeide og at befolkningen øker. Arbeidsledigheten har så langt i år gått litt ned. Vi regner ikke med å få noen videre nedgang i arbeidsledigheten av betydning før vi kommer litt ut i 2012. I 2014 regner vi med at ledigheten vil komme ned i 2,8 prosent av arbeidsstyrken.

Økt reallønnsvekst – og prisvekst et stykke framover

Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn i år vil bli 4,1 prosent, mot 3,7 prosent i fjor. Deretter vil tilstramming i arbeidsmarkedet og noe bedring i lønnsomhet i næringslivet bidra til litt høyere lønnsvekst framover. I 2014 regner vi med at årslønnsveksten vil være 5,6 prosent.

Den underliggende veksten i konsumprisene har vært meget lav hittil i år. Framover vil økte innenlandske kostnadsimpulser trekke opp, men en styrking av krona en stund framover vil trekke i retning av lavere inflasjon. Som årsgjennomsnitt regner vi med at veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gradvis øker fra 1,3 prosent i år til 2,5 prosent i 2014. Høye energipriser i år vil bidra til at veksten i konsumprisindeksen i alt blir noe høyere enn veksten i KPI-JAE i år. Konsumprisindeksen vil få en vekst på 1,9 prosent år, mens veksten vil bli noe lavere neste år, med 1,3 prosent. Dette vil innebære en tendens til økning i reallønnsveksten framover.

Økte renter

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og var da 1,0 prosentpoeng høyere enn bunnivået i 2009. Tremåneders pengemarkedsrente har i den senere tiden ligget rundt 2,8 prosent. Utsikter til en forsterket norsk konjunkturoppgang trekker i retning av økte renter framover. Lave renter i utlandet og lav norsk inflasjon drar i motsatt retning. I våre beregninger legger vi til grunn at styringsrenta settes opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng to ganger i løpet av inneværende år og deretter med 0,25 prosentpoeng i hvert kvartal ut beregningsperioden. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil endres om lag i takt med styringsrenta, og at den som årsgjennomsnitt vil komme opp i 5,8 prosent i 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da kunne komme opp i vel 7 prosent.

Svak vekst i mange OECD-land

Internasjonalt er den økonomiske utviklingen sammensatt. I de fleste OECD-land er veksten moderat. Siden årsskiftet har veksten dabbet av i USA, og i Europa er statsgjeldskrisen forverret. I framvoksende økonomier er derimot veksten høy. Disse landene har vært en sentral drivkraft i verdensøkonomien etter finanskrisen, noe som har bidratt til en kraftig økning i råvareprisene.

Den høye og raskt økende statsgjelden tvinger fram finanspolitisk innstramming i mange land, noe som vil dempe veksten framover. Den europeiske sentralbanken (ESB) har dessuten begynt å sette rentene opp. Dette er ikke uten risiko i en skjør konjunktursituasjon med høy arbeidsledighet og fallende boligpriser, og vil uansett bidra til å dempe den økonomiske veksten. Vi venter derfor ingen markert konjunkturoppgang internasjonalt før mot slutten av 2013.

Moderat eksportvekst

Beskjeden vekst i etterspørselen fra våre handelspartnere vil en stund framover forsterke effektene av redusert kostnadsmessig konkurranseevne og bidra til en moderat vekst i tradisjonell norsk eksport. I slutten at beregningsperioden forventes høyere vekst i verdensøkonomien å bidra til at veksten i norsk eksport tar seg noe opp.